Olaf Boye
| Olaf Petrus Boye | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. august 1864 Stavanger | ||
| Død | 22. juli 1933 (68 år) Bærum | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | Trondhjems Tekniske Læreanstalt | ||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
Olaf Petrus Boye (født 19. august 1864, død 22. juli 1933) var en norsk arkitekt.
Utdannelse og virke
[rediger | rediger kilde]Boye var i 1879–1882 elev ved bygningsteknisk avdeling ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt. Han mottok stipender og dro på studiereiser til Italia, Spania, Frankrike og England.
Fra 1882 var han assistent hos Henrik Thrap-Meyer og var med på utformingen av Victoria terrasse. Fra 1885 til 1891 oppholdt han seg i Buenos Aires, der han arbeidet som arkitekt for Buchiazzo, Butner & Altgelt (1885–87) og Bateman, Parsons & Bateman (1887–91). I 1891 etablerte han egen arkitektpraksis i Kristiania. Fra 1902 var han ansatt i Statens bygningsinspektorat (det senere Statsbygg), og fra 1903 arbeidet han som kommunearkitekt i Bærum. Han var også arkitekt for Postverket fra 1917.
Boye var spesielt aktiv under byggeboomen i 1890-årene og har etterlatt et vell av bygårder i Oslo — ikke minst på vestkanten, der han var den mest aktive arkitekten i området mellom Majorstukrysset og Vestkanttorvet. Leiegårder tegnet av Boye er imidlertid også oppført øst for Akerselva, og han tegnet dessuten industribygg og forsamlingshus. I Bærum tegnet han en rekke skoler. I Buenos Aires bidro Boye til utformingen av det monumentale Palacio de Aguas Corrientes, et palass som skjuler en pumpestasjon for det lokale vann- og avløpsverket.
Stilmessig opererte Boye innenfor historismen og hentet inspirasjon særlig fra renessansen og barokken. Mange av bygårdene har gul tegl, gjerne med blanding av pussede og upussede flater i fasaden.
Boye satt i Bærum kommunestyre 1910–13 og var medlem av bygnings- og reguleringskommisjonen i Bærum fra 1913. Han forfattet dessuten Kortfattet farvelære til brug for haandværkere (1906).[1]
Bygninger i utvalg
[rediger | rediger kilde](I Oslo med mindre annet er nevnt)
- Palacio de Aguas Corrientes, Buenos Aires, Argentina (1886–87, fullført 1894)[2]
- Menighetshus for Tanum menighet, nå Sandvika kirke, Bærum (1890)[3]
- Leiegård i Briskebyeien 38 (1891)
- Sveitservilla i Colletts gate 35 (1892)
- Leiegård i Egedes gate 1 (nå St. Halvards gate 12) (1892)
- Leiegård i Bjørn Farmanns gate 7, på hjørnet mot Eivind Astrups gate (1892)
- Filial for Kristiania Folkebank med kontorer og lager, Holsts gate 6 (1892)
- Leiegård i Huitfeldts gate 51 (1893)
- Leiegårder i Bogstadveien 48 og 50 (1893)
- 4 sveitservillaer i Jacob Aalls gate 2–8 (1893–95; revet)
- Leiegård i Eilert Sundts gate 13, på hjørnet mot Briskebyveien (1894)
- Leiegård i Lallakroken 10 (opprinnelig Briskebyveien 40) (1894)
- Sveitservilla i Nordraaks gate 10 (1894)
- Leiegård i Camilla Colletts vei 10 (1894)
- Leiegård i Skovveien 26 (1894)
- Leiegård i Bergstien 8 (1894)
- Leiegård i Ullevålsveien 65 (1894)
- Bolig- og forretningsgård i Vibes gate 10 (1894)
- Leiegård i Sorgenfrigata 15 (1894)
- Leiegård i Sorgenfrigata 32, på hjørnet mot Hammerstads gate (1894–95)
- Hjørnegård i Vibes gate 21, mot Schønings gate (1894–95)
- Leiegårder i Colbjørnsens gate 11 og 13 (1895)
- Leiegård i Jacob Aalls gate 26 (1895)
- Leiegård i Kruses gate 3 (1895)
- Leiegårder i Majorstuveien 39–41 (1895)
- Hjørnegård i Jacob Aalls gate 10 (1895)
- Hjørnegård i Jacob Aalls gate 9 (1895–97)
- Leiegård i Riddervolds gate 9 (1896)
- Leiegård i Skovveien 49 (1896)
- Leiegård i Camilla Colletts vei 8 (1896)
- Leiegård i Schultz' gate 8 (1896)
- Leiegård i Skovveien 13 (1896)
- Fagerborg menighetshus, Sporveisgata 37 (1896; annen bruk siden 1970-årene)
- Bygningskompleks i Meltzers gate 1–3–5 (1896–97, hele kvartalet på nordøstsiden, som har et helhetlig preg med hjørnetårn)
- Leiegård i Niels Juels gate 43, på hjørnet mot Meltzers gate (1897)
- Leiegård i Colbjørnsens gate 16 (1897)
- Leiegård i Oscars gate 60 (1897)
- Leiegård i Uelands gate 24 (1897)
- Leie- og forretningsgårdskompleks i Bernt Ankers gate 2–4, Storgata 37 og Ebbells gate 2–4 (1897)
- To bygg for Oslo 4. metodistmenighet i Kirkeveien 62 (1897–98)
- Leiegård i Bjerregaards gate 70, på hjørnet mot Uelands gate (1898)
- Bolig- og forretningsgård i Bogstadveien 66 (1898)
- Leiegårder i Balders gate 11 og 13 (1899)
- Bolig- og forretningsgårder i Valkyriegata 9, 11 og 13 (1899–1900; langs et helt kvartal)
- Leiegårder i Oscars gate 70 og 72 (1900–01)
- Gravkapell ved Bryn kirke, Bærum (1906 eller 1907)[4]
- Tuberkulosesykehuset Marie Plahtes Minde på Dønski, Bærum (1907), senere aldershjem og nærmiljøsenter[5]
- Ny fløy på Høvik skole, Bærum (1903)[6]
- Ny bygning for Evje skole, Sandvika, Bærum (1903–04, samt utvidelse i 1916 eller 1917)[7]
- Stabekk skole, Bærum (1905–06 samt utvidelser i 1908–09, 1912 og 1924–25; i dag brukes et annet bygningskompleks på den andre siden av veien)[8]
- Byggetrinn i Kurbadet ved Adventkirken Betel, Akersgata 74 (1913)
- Ny bygning for Lommedalen skole, Bærum (1912–13)
- Grav skole, Bærum (1916–17)[9]
- Birom ved koret i Bryn kirke, Bærum (1922)[10]
- Sjøbad på øya Danmark ved Sandvika, Bærum (1923, revet 1972)[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Jf. Nasjonalbiblioteket
- ^ Bygningen er skildret i flere språkversjoner av Wikipedia, bl.a. spansk og engelsk.
- ^ Sannsynligvis, ifølge flere kilder, deriblant Bærum kommune og Akershus fylkeskommune[død lenke].
- ^ 1906 ifølge Norsk kunstnerleksikon, 1907 ifølge Norges kirker.
- ^ Norsk kunstnerleksikon. Tuberkulosesykehuset er ellers omtalt i verket Husmannsplasser i Bærum[død lenke] og har et oppslag i Arkivportalen Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.. Brukt som aldershjem fra 1963, ifølge Dønski bo og behandling. Bærum kommune omtaler dagens nærmiljøsenter. Jf. også oppslaget om Frithjof M. Plahte.
- ^ Høvik skole 100 år. Ifølge Norsk kunstnerleksikon stod Boye også bak en ytterligere utvidelse i 1912.
- ^ Norsk kunstnerleksikon, jf. skolens nettsted. Skolen har siden fått nytt bygg, jf. oppslaget her.
- ^ Norsk kunstnerleksikon, jf. Stabekk skole 1906–81.
- ^ Grav skole 1917–1967
- ^ Norges kirker
- ^ Asker og Bærum budstikke, jf. Norsk kunstnerleksikon.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Olaf Boye (1864–1933) (Har også oppslag om mange av enkeltbygningene)
- Norsk kunstnerleksikon: Olaf Boye
- Knut Are Tvedt, red. (2010). Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7.
- Ole Daniel Bruun (2008). Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (2. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1945-8.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Arkitekt Olaf Boye på Majorstuen (Kart på Arkitekturhistorie.no, har med flere bygninger enn dem som er omtalt her, inkludert flere som er revet)