Hopp til innhold

Oksetvilling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Portrett av en freemartin av John Hunter, 1837. De kraftige skuldrene og små jurene er typiske trekk.

En oksetvilling eller freemartin er ei kvige som har vært tvilling med en oksekalv og har hatt felles blodomløp under fosterutviklingen. På grunn av hormonpåvirkningen fra broren vil hun ikke ha funksjonelle eggstokker og være steril og ha bygning og adferd tilsvarende en kastrert okseklav.[1]

Mekanisme

[rediger | rediger kilde]

Hos tvillinger hos storfe vil eggehinnen vokse sammen og gi felles blodomløp i 90% av tilfellene. Dette fører til at at celler flyter mellom fostrene, og begge fødes med celler fra tvillingen. Dersom tvillingene er av hvert sitt kjønn, vil oksecellene gi hormonforstyrrelser som gir ei kvige med interseksuelle trekk. Oksefosteret er stort sett upåvirket, men kan i enkelte tilfeller få noen mindre testikkelstørelse.[2] Undersøkelser av kromosomer hos kviga vil gi en karyotype med både XX og XY-kombinasjon av kjønnskromosomer, et eksempel på mokro-kimærisme.[3] De vil alltid være sterile og vanligvis ha bygning og utseende som en oksekalv som er blitt kastrert ved fødselen. Bygningen er mer maskuline, og de vil bestige kyr. De er sterkere og mer villige til å være arbeidsdyr enn vanlige kviger.[4] Utveksling av celler skjer også hos tvillinger av samme kjønn, men disse vil ikke påvirkes på samme måte.

Siden oksetvillinger er knyttet til graviditeter med to fostere er dette først og fremst kjent fra kvegraser som ofte får tvillinger.[5] Dette gjelder først og fremst kjøttfe, og har ikke vært vanlig hos tradisjonelle kvegraser i Norge.[6] Utveksling av celler mellom fostere av forskjellig kjønn er best kjent fra storfe, og vil vanligvis ikke forekomme hos andre pattedyr.[7] Enkelte tilfeller fra andre klovdyr er kjent, slik som sau, geit og gris.[8][9][10][9][11]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Padula, A.M. (2005-06). «The freemartin syndrome: an update». Animal Reproduction Science. 87 (1-2): 93–109. doi:10.1016/j.anireprosci.2004.09.008. Besøkt 4. april 2024.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  2. ^ Våbenø, A., Jørgensen, G.M. & Hjellestad, T. (2019). «Tvillingkalver, en mulighet for mer effektiv og miljøvennlig kjøttproduksjon» (PDF). Norsk veterinærtidsskrift. 131 (8): 14-21. Besøkt 4. april 2024. 
  3. ^ McConico, Andrea (2011). «In utero cell transfer between porcine littermates». Reproduction, Fertility and Development. 23 (2): 297. doi:10.1071/RD10165. Besøkt 4. april 2024. 
  4. ^ Swett, W.W., Matthews, C.A. & Graves, R.R. (1940). «Early Recognition of the Freemartin Condition in Heifers Twinborn with Bulls». Journal of Agricultural Research. 61 (8): 587–623. Besøkt 4. april 2024. 
  5. ^ Kozubska-Sobocińska, Anna (14. november 2019). «Early Diagnostics of Freemartinism in Polish Holstein-Friesian Female Calves». Animals. 9 (11): 971. doi:10.3390/ani9110971. Besøkt 4. april 2024. 
  6. ^ «Avl for økt tvillingfrekvens hos storfe». Rådet for dyreetikk. 1998. Besøkt 14. april 2024. 
  7. ^ Peek, Simon; Divers, Thomas J. (1. april 2017). Rebhun's Diseases of Dairy Cattle. St. Louis, Missouri: Saunders. ISBN 978-0-323-39055-2. 
  8. ^ Wilkes PR, Munro IB, Wijeratne WV (februar 1978). «Studies on a sheep freemartin». The Veterinary Record. 102 (7): 140–2. PMID 565559. doi:10.1136/vr.102.7.140. 
  9. ^ a b Youngquist, Robert S.; Threlfall, Walter R. (2007). Current Therapy in Large Animal Theriogenology. St Louis (Mo.): W B Saunders Company. ISBN 978-0-7216-9323-1. 
  10. ^ Ilbery PL, Williams D (1967). «Evidence of the freemartin condition in the goat». Cytogenetics. 6 (3): 276–85. PMID 6035567. doi:10.1159/000129948. 
  11. ^ Bruere AN, Fielden ED, Hutchings H (mars 1968). «XX-XY mosaicism in lymphocyte cultures from a pig with freemartin characteristics». New Zealand Veterinary Journal. 16 (3): 31–8. PMID 5241942. doi:10.1080/00480169.1968.33743.