Northrop N-3PB
| Northrop N-3PB | |
|---|---|
 Northrop N-3PB oktober 1941 | |
| Rolle: | Patruljebomber |
| Mannskap: | Tre |
| Dimensjoner | |
| Lengde: | 10,97 m |
| Vingespenn: | 14,91 m |
| Høyde: | 3,66 m |
| Vekt | |
| Tom: | 2 808 kg |
| Fullt lastet: | kg |
| Maks vekt: | 4 808 kg |
| Motor | |
| Motortype: | Wright GR-1820-G205A |
| Hestekrefter: | 1 200 |
| Ytelse | |
| Toppfart: | 419 km/h |
| Rekkevidde: | 1 609 km |
| Maks høyde: | 7 392 m |
| Bevæpning | |
| Mitraliøser: | 2 × 7,7 mm mitraljøser 4 × 12,7 mm mitraljøser |
| Bomber: | 1 × 900 kg torpedo eller bombe |
Northrop N-3PB var et amerikansk en-motors sjøfly fra andre verdenskrig.
Utvikling
[rediger | rediger kilde]Flyet ble produsert av Northrop på en norsk spesifikasjon som patrulje- og bombefly. Det norske forsvaret bestilte 24 fly 12. mars 1940. Produksjonen begynte i august, og i desember rullet det første flyet av samlebåndet.[1] De første flytestene begynte 22. desember 1940 ved Lake Elsinore i California.[2] Kontrakten hadde stipulert at første levering skulle finne sted i august, men leveringsproblemer av motorer og flottører hadde utsatt leveringen til februar 1941.[3]
I tjeneste
[rediger | rediger kilde]De første seks ble fløyet til Jericho Beach ved Vancouver, der den norske flyskolen hadde etablert en base. Havnen i Toronto, der Little Norway var basert, var igjenfrosset, og trening kunne ikke gjennomføres der.[4] I mars 1941 ble de neste 18 flyene sendt i kasser til New York, der de ble lastet om bord i MS «Fjordheim». «Fjordheim» seilte så videre til Halifax, der mer utstyr ble lastet ombord. «Fjordheim» forlot Halifax med kurs for Island i mai 1941.[5]
330 (Norwegian) Squadron og Northropene opererte fra tre baser på Island. A-flight nær Reykjavík i vest, B-flight i Akureyri i nord, og C-flight fra Budareyri på østkysten. Etter en tid ble det bestemt at skvadronen skulle gå over til Short Sunderland og flytte til Skottland. A- og B-flight ble avviklet i desember 1942, mens C-flight fikk tilført fly fra A-og B-flight og fortsatte virksomheten. Dette fordi RAF ønsket fortsatt vakthold på østkysten. I mars 1943 ble også C-flight lagt ned, og Northropene ble fløyet til Reykjavik for hugging.
Tap av fly
[rediger | rediger kilde]Allerede ved utgangen av mars 1941, etter halvannen måned i bruk, hadde man tapt to fly i Vancouver, med tap av fire flygere. I juni, etter at Northropene hadde flyttet fra Vancouver til Toronto og Little Norway, kolliderte et tredje fly med en ferge. Her omkom ytterligere to flygere. I mars 1942 ble de tre gjenværende Northropene i Canada skipet til Island, og fordelt på de tre flightene der. På Island havarerte ni av Northropene i operasjoner eller uhell. Ni personer omkom eller ble aldri funnet.
Da også C-flight avviklet på Island og flyttet etter de andre mannskapene til Oban i Skottland, hadde Northrop-flyene på Island fløyet 1 041 operative tokt. 246 antiubåtpatruljer, 379 konvoieskorter, 250 rekognoseringer og 18 ambulanseflygninger var blant toktene. De hadde oppdaget 15 ubåter, hvorav 9 ble angrepet og 7 skadet. 8 tyske fly ble angrepet, ett trolig nedskutt.[6]
Serienummer 320 («U»)
[rediger | rediger kilde]
Det var på en siste tur med serienummer 320 fra Budareyri til opphuggeren i Reykjavik at flyger W.W. Bulukin og telegrafist Leif Rustad kom inn i dårlig vær ved Hekla, og måtte lande i elva Thjórsá. I landingen ble den ene flottøren slått løs fra flykroppen, og flyet havarerte. Begge ombord klarte seg, men flyet ble etterlatt ettersom det likevel skulle hugges opp. Vraket var synlig i mange år etterpå, men etterhvert sank det dypere og dypere i en sandbanke i elva. I forbindelse med søk etter et savnet britisk fly, kom islendingen Ragnar Ragnarsson over spor etter Northropen. Det ble satt i verk en redningsaksjon som i 1979 førte til at flyet ble hevet, og sendt til Northrop-fabrikken for restaurering. Det er dette flyet som i dag står utstilt på Forsvarets flysamling på Gardermoen.[7]
To fly av typen overlevde krigen og ble fløyet til Norge i 1945. 306 (GS-K) ble skrapet på Sola i 1949, og 322 (GS-F) ble skrapet på Kjevik i 1956.[8]
I 2002 oppdaget et islandsk kystvaktskip et vrak som er positivt identifisert som en N-3PB ved kysten utenfor Reykjavik.[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- «Sagaen om de norske Northrop-flyene på Island : – og ett som ble berget for ettertiden» av Cato Guhnfeldt, Oslo (1981) ISBN 82-7046-025-7
- «The Restoration» av David J. Bean, California (2002) ISBN 0-970-2098-1-9
- «Marinens flygevåpen 1912-1944» av Hafsten/Arheim (2003) ISBN 82-993535-1-3
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Innslag fra den britiske «Filmavisen», Pathé News, om den norske Northrop-skvadronen på Island. Fra YouTube.