Nimrodøyene
Nimrodøyene var en gruppe øyer som ble rapportert observert i 1828 av kaptein Eilbeck på skipet «Nimrod» under en seilas fra Sydney rundt Kapp Horn. Øyene ble rapportert å ligge øst for Emeraldøya og vest for Doughertyøya i omtrentlig posisjon 56°S 158°V.[1]
Utforskeren John Biscoe lette etter Nimrodøyene uten hell i 1831 på Tula-ekspedisjonen. John King Davis i «Nimrod» lette i området i juni 1909 etter Ernest Shackletons berømte Nimrod-ekspedisjon til Antarktis,[2] og det norske fartøyet «Norvegia», utstyrt av Lars Christensen, lette igjen i 1930. Resultatløs leting ledet til konklusjonen at de må ha vært isfjell.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Stommel, Henry (1984). Lost Islands: The Story of Islands That Have Vanished from Nautical Charts. Vancouver: University of British Columbia Press. s. 73–76. ISBN 0774802103.
- ^ Davis, J.K. (1910). «Voyage of the S. Y. "Nimrod.": Sydney to Monte Video Viâ Macquarie Island, May 8-July 7, 1909». The Geographical Journal. Blackwell Publishing. 36 (6): 696–703. JSTOR 1776845. doi:10.2307/1776845. Besøkt 3. september 2011.
Autoritetsdata