NAV-reformen

NAV-reformen var en sammenslåing av den tidligere Trygdeetaten, Aetat og den kommunale sosialtjenesten som ble innledet i 2006 iverksatt frem til 2011. Det er den største reformen på arbeids- og velferdsområdet i nyere tid, hvor kommune og stat samarbeider om å levere tjenester til innbyggerne. Den omfatter både en ny organisering og et nytt innhold i tjenestetilbudet.

Historikk

I desember 2001 foreslo sosialkomiteen for Stortinget at Regjeringen skulle utrede muligheten for en felles etat for den kommunale sosialtjenesten, arbeidsmarkedsetaten (Aetat) og trygdeetaten, noe Stortinget mente kunne løse utfordringen. Regjeringen Bondevik II svarte med å legge frem Stortingsmelding nr. 14 (2002–2003) Samordning av Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten i desember 2002.

I meldingen ble det spesielt lagt fokus på utfordringen med at mange stod varig eller midlertidig utenfor arbeidslivet og det ble foreslått en ny organisering av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten med det til hovedformål å få flere i arbeid og aktivitet – færre på stønad og sosialhjelp, skape en brukerrettet velferdsforvaltning og effektivisere velferdsforvaltningen.

Regjeringen Bondevik II foreslo to statlige etater. Den ene skulle ha ansvar for tjenester og ytelser til personer i arbeidsfør alder som trengte hjelp til inntektssikring. Den andre etaten skulle ha ansvaret for pensjoner. I tillegg skulle kommune og stat samarbeide om en førstelinjetjeneste for brukerne. Rattsø-utvalget, som ble satt ned i august 2003, fikk som mandat å utrede ulike organisasjonsmodeller.

Utvalget la fram sin innstilling, En ny arbeids- og velferdsforvaltning, NOU 2004:13, i juni 2004, men også Rattsø-utvalget anbefalte modellen med to statlige etater. En etat for arbeid og inntekt og en pensjonsetat samt en videreføring av den daværende ansvarsdelingen mellom stat og kommune. Ifølge utvalget ville det være en rekke utfordringer med intern kompleksitet, omstillingsevne og fleksibilitet, samt ledelsesutfordringer knyttet til å samle et stort spekter av ulike oppgaver i én etat. Utvalgets innstilling ble deretter sendt på en bred høringsrunde.

I mars 2005 la Regjeringen Bondevik II fram Stortingsproposisjon nr. 46 (2004–2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning hvor den foreslo at det skulle etableres en statlig Arbeids- og velferdsetat med oppgaver fra Aetat og trygdeetaten og at det skulle etableres felles statlige og kommunale NAV-kontorer i hver kommune. Regjeringens forslag ble behandlet i mai 2005 og fikk bred tilslutning i Stortinget.

Nav-kontoret skulle være brukernes fysiske kontaktsted og representere en inngangsdør til alle oppgaver som skulle ivaretas av den nye Arbeids- og velferdsetaten. En felles førstelinjetjeneste med kommunen skulle sikres gjennom et lovfestet krav om hvilke kommunale oppgaver som minimum skulle tilbys i NAV-kontoret. Til å begynne med inneholdt løsningen økonomisk sosialhjelp inklusive rådgivning og arbeid med individuelle planer. Etter hvert har minimumsløsningen blitt utvidet til å inneholde kvalifiseringsprogrammet fra 2007 og midlertidig bolig fra 2010.

Den statlige etaten og kommunene skulle ha stor frihet til selv å velge den interne organiseringen av forvaltningen. Stortingsproposisjonen stilte ingen krav til den interne organiseringen av arbeids- og velferdsforvaltningen, men det ble skissert en plan for gjennomføringen av reformen og varslet en videre utvikling av virkemidlene til den nye forvaltningen. Regjeringen Stoltenberg II la fram en stortingsmelding med forslag til endringer i virkemidler og arbeidsmetoder i arbeids- og velferdsforvaltningen november 2006 Stortingsmelding nr. 9 (2006–2007) Arbeid, velferd og inkludering.

Kritikk

Hensikten med Nav-reformen er å bryte med etablert norsk trygde- og stønadspolitikk, og legge kraft bak arbeidslinja: «Dagens organisering er i for stor grad preget av en historisk bakgrunn med en annen avveining mellom politiske mål og hensyn», står det i innstillingen om Nav-reformen fra Rattsøutvalget (NOU 2004:13).

To undersøkelser som dekker tidsrommet 2010-2011 av Frisch-senteret og Uni Research Rokkansenteret tyder på at reformen ga færre i jobb og flere på trygd, men åpner for at dette kan endre seg over tid.

I kjølvannet av NAV-leder Joakim Lystads avskjed 10.04.2015, uttalte Prof. Terje P. Hagen - leder av ekspertutvalg som evaluerte NAV i 2010 - til NRK at: "Det var et feilgrep å etablere NAV". Likevel mener Hagen: "... at det er for sent å reversere det nå."

Se også

• NAV

Eksterne lenker

• «Bakgrunnen for NAV-reformen», Arbeids- og sosialdepartementet
• «NAV-reformen», Arbeids- og sosialdepartementet]