Hopp til innhold

Motorveier i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Motorveier i Norge
Motorveier i Norge
Langåsenkrysset på E 18 ved Kristiansand Dyrepark.
Strekning
Data
Lengde624 kilometer
StatusFørste strekning åpnet 1962, utbygging pågår.
FylkeAgder, Akershus, Buskerud, Innlandet, Oslo, Rogaland, Telemark, Trøndelag, Vestfold, Vestland og Østfold
Motorveier i Norge på Commons

Motorveier i Norge er gradvis bygget ut fra og med 1960-årene. Kravene til motorveier er blant annet minst to kjørefelt i hver retning, fysisk skille mellom kjøreretningene og planskilte kryss. Tidligere kunne også visse tofeltsveier klassifiseres som motorvei i Norge, såkalt motorvei klasse B, men fra 2005 ble slike veier omdøpt til motortrafikkvei. Per 24. september 2024 er det rundt 624 kilometer med skiltet motorvei i Norge. Øvre hastighet på norske motorveier er 110 km/t. Regjeringen sa i 2022 nei til Stortingets forespørsel om å vurdere 120 km/t på utvalgte strekninger som en prøveordning.[1]

Den første motorveien i Norge gikk utenom Asker sentrum og åpnet for trafikk sommeren 1962. Deretter fulgte flere nye, korte strekninger de neste årene. Norske veimyndigheter planla å bygge ut nærmere 800 kilometer motorvei frem til 1980, men tidlig i 1970-årene stoppet motorveibyggingen opp. Det skyldtes blant annet at motorveiene la beslag på store deler av veibudsjettene, og at politikerne ønsket å prioritere kortbanenettet for fly. I 1990-årene ble motorveiutbyggingen trappet vesentlig opp, blant annet med økt bruk av bompenger. Flere lengre strekninger ble åpnet på Østlandet og Sørlandet.

Da motorveien mellom Assurtjern og Vinterbro i Akershus åpnet høsten 2009, ble det mulig å kjøre på sammenhengende motorvei og firefeltsvei fra Tønsberg og Gardermoen til grensen mot Sverige ved Svinesund. I 2015 fullførte Sverige motorveien gjennom Bohuslän, og det norske motorveinettet ble da koblet sammen med det europeiske motorveinettet.

Frem til 2018 var det motorveier kun på Østlandet, og i Agder, Rogaland og Vestland. Like før jul 2018 åpnet en kort motorveistrekning i Trøndelag. Veimyndighetene Statens vegvesen og Nye Veier har planer om å bygge ytterligere 600 kilometer motorvei i Norge i løpet av 2020-årene, og flere strekninger er under utbygging.

Historie

[rediger | rediger kilde]

De første «boulevard-veiene»

[rediger | rediger kilde]

De første firefeltsveiene i Norge utenom rene bygater, ble bygget som såkalte boulevard-gater eller fasadefrie veier med plankryss og smal midtrabatt.[2] De første veiene åpnet i og rundt Oslo på siste halvdel av 1950-årene. Sjølystlinjen på dagens E18 fra Rådhuskaia og veien videre vestover inn i Bærum ble åpnet fra slutten av 1950-årene, og i 1961 var det fire felt frem til Holtet (vest for krysset mot Fornebu). Denne veien hadde fra sin start delvis både parallelle sykkelfelt i veibanen og fortauer for gående, noe som etter hvert måtte vike for ekstra kjørefelter og fartsendringsfelter etter hvert som toplankryssene ble etablert. I 1959 åpnet Store ringvei mellom Økern og Sinsen som firefeltsvei. Disse strekningene hadde ved åpning flere kryss i plan. På E18 vestover fra Oslo skapte dette så store trafikkproblemer på midten av 1960-årene at kryssene etter hvert ble bygd om til planskilte kryss.[2]

Riksvei 4 fra Sinsen retning Gjelleråsen fikk fire felt på sine sørligste deler mot slutten av 1950-årene. Dette var før den såkalte Djupdalslinjen på E6 mellom Karihaugen og Hvam ble anlagt i slutten av 1960-årene, og veien over Gjelleråsen var dermed hovedfartsåre inn til Oslo fra nord. På riksvei 4 var det plankryss som senere ble ombygd til planskilte kryss i slutten av 1970-årene. Ingen av disse strekningene har i dag status eller standard som motorveier.

Motorveiene kommer

[rediger | rediger kilde]
E18, da riksvei 40, ble bygget ut til fire felts boulevardstandard frem til Blommenholm. Her ved Fornebu i 1959.
Foto: Jac Brun

I overgangen fra 1950- til 1960-årene økte trafikken kraftig, god hjulpet av frislippet av bilsalget 1. oktober 1960.[3] Veistandarden som var brukt fra Oslo mot Sandvika, hadde både plankryss og myke trafikanter. Strekningen hadde heller ingen sammenhengende parallellvei som kunne ta unna lokaltrafikk, saktegående kjøretøy, syklister og gående. Den økende trafikken gjorde at veimyndighetene tidlig i 1960-årene innførte en egen motorveistandard etter mønster fra utlandet.[4]

Den nye motorveistandarden påvirket den videre utbyggingen av Drammensveien fra Sandvika til Drammen, og daværende riksvei 50 Oslo–Gardermoen.[4][5] Den aller første motorveien i Norge ble den 1,8 kilometer lange parsellen av E18 (da riksvei 40) utenom Asker sentrum (Fusdal–Drengsrud).[6][7] Veien ble åpnet av fylkesmann Trygve Lie 13. juli 1962, og den var fortsatt skiltet motorvei.[8] Strekningen ble påbegynt før motorveistandarden ble innført, og parsellen er derfor smalere enn motorveiene som ble bygd de påfølgende årene. Blant annet er veiskuldrene smale, og kjøreretningene er skilt fra hverandre med et smalt rekkverk. På den tiden hadde Norge heller ikke noe skilt for motorvei. I stedet satte veisjefen i Akershus opp et stort skilt i begge ender av parsellen med teksten: «Bare for motorvogner, herunder motorsykler. 1,8 km. Fotgjengere – syklister – hestekjøretøyer – traktorer vises til vegen gjennom Asker sentrum». Det provisoriske skiltet ble kritisert av avisen VG, som kommenterte: «Det finnes klare, internasjonale skilter som forteller når en motorvei begynner, men det vet tydeligvis ikke de ansvarlige i Asker. Her må bilistene stanse opp på veien og ta seg god tid til å lese den ganske omfattende plakaten som kort og godt forteller at man nå kjører inn på en motorvei. I alle andre land vet man da at det er forbudt å kjøre med sykkel, traktor eller hest.»[8]

Den neste motorveistrekningen var E18-parsellen utenom Sandvika sentrum (Blommenholm–Kjørbo) som åpnet 18. november 1964.[9][10] I likhet med veien utenom Asker sentrum, var også dette en kort strekning: 1,7 kilometer, inkludert Sandvika bru, som i dag har tre felt i hver retning på bekostning av de opprinnelige veiskuldrene og kjørefeltbreddene. Denne strekningen åpnet som del av den noe lengre (totalt 4,75 kilometer) strekningen Holtet-Kjørbo, men strekningen Holtet-Blommenholm har ikke motorveistatus. Én måned senere åpnet den 5,5 kilometer lange E6-strekningen Berger–Hvam nord for Oslo. Veien ble åpnet 21. desember 1964 og regnes som Norges første motorvei med full bredde og kryssløsning etter dagens standard.[11][12] Motorveien ble forlenget sørover gjennom Djupdalen inn til Karihaugen i Groruddalen i 1968.[12] Dette la vesentlig om veitransporten inn til Oslo nordfra i det som i dag er E6-korridoren, ved at trafikken ikke lenger måtte om Gjelleråsen i Nittedal. Sørover fra Karihaugen gikk E6 til dels på midlertidige firefeltsveier med plankryss. Utover i 1970-årene ble E6 gjennom Groruddalen gradvis ombygget til full motorveistandard med planskilte kryss og fire og seks felt.[13] Hele strekningen Berger–Ulven stod ferdig høsten 1978.[14] Parallelt med dette ble E6 bygget ut nordover fra Berger, først til Gran i 1972, så til Kløfta i 1975. Deler av sistnevnte strekning ble først anlagt med to felt.[12]

Den norske motorveiplanen

[rediger | rediger kilde]

I 1960-årene planla og bygget Sverige og Danmark flere hundre kilometer med motorvei. I Sverige prioriterte en strekningene Uddevalla–Trelleborg (440 km) og Uppsala–Jönköping (390 km), mens Danmark la planer for motorvei på strekningene Aalborg–Tyskland (290 km), Helsingør–Rødby (200 km) og Vejle–Køge (200 km). Norge fulgte opp, og i 1962 la daværende samferdselsminister Trygve Bratteli frem Norsk vegplan 1, som igjen ledet til en egen motorveiplan som ble vedtatt av Stortinget i 1963.[15] Motorveiplanen la opp til at Sør-Norge skulle ha 785 km firefelts motorvei i 1980. Av dette måtte 305 kilometer bygges ut innen 1972, i tillegg til ytterligere 105 kilometer med motorvei klasse B som måtte bygges ut til firefeltsvei i 1972–1980. Prislappen for perioden 1963–1972 ble anslått til 1,06 milliarder kroner.[15] Det meste skulle bygges ut rundt byene Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund og Trondheim.[16]

Motorveiutbyggingen kom i gang i 1960-årene, med 41 kilometer motorvei ut av Oslo. Utbyggingen fortsatte utover i 1970-årene: E18 Oslo–Drammen var fullført i 1977, mens Oslo–Kløfta sto ferdig i 1978.[12][17] I tillegg ble det bygget noen kilometer motorvei fra Stavanger sentrum og sørover mot Sandnes. Etter dette stoppet norsk motorveiutbygging opp. Hovedårsaken var misnøye med at den høye veistandarden gjorde at det ble lite midler igjen til bygging av andre veier.[18][19][20] Stadig mer omfattende og kompliserte planprosesser, der kommuner og interessegrupper kunne trekke ut prosessen, førte også til utsettelser og omkamper om flere store veiprosjekter.[16]

Fra byggingen av nye E6 på Tiller i bydelen Tiller i Trondheim i juni 2017. Veien åpnet i 2018.

Motorveiplanen ble forkastet for godt i begynnelsen av 1970-årene, blant annet som følge av den grønne miljøbølgen og oljekrisen i 1973. Like viktige var en «blanding av økonomiske hensyn og ønsket om politisk husfred», skriver Sverre Knutsen og Knut Boge i boken Norsk vegpolitikk etter 1960 – stykkevis og delt? (2005).[15] I stedet satset Norge på kortbanenettet for fly. I perioden 1970–1995 ble det derfor kun bygget 45 kilometer motorvei i Norge. Mesteparten av dette var to- og trefelts motorveier, såkalt motorvei klasse B. Resultatet ble flere strekninger med vedvarende kø og strekninger (blant andre E6 i Trøndelag Innlandet, Akershus og Østfold, og E18 i Vestfold, Telemark og Agder) der ulykkestallene gikk opp mens antallet trafikkulykker ellers gikk ned. I 1990 var det 73 kilometer firefelts motorvei i Norge, en tidel av den opprinnelige ambisjonen fra 1962.[15]

Opptrapping i motorveiutbyggingen

[rediger | rediger kilde]

Etter 25 år nesten uten nye firefeltsveier, ble motorveibyggingen vesentlig trappet opp fra midten av 1990-årene. Samtidig ble bompenger tatt i bruk for flere strekninger, noe som ga muligheter for en høyere utbyggingstakt.

Høsten 1995 åpnet en fem kilometer lang motorveiparsell på E18 sør for Drammen (Eik–Gutu). E18 skulle bygges videre sørover til Kopstad sør for Holmestrand som tofelts motortrafikkvei – men tilrettelagt for firefeltsvei. Etter lange diskusjoner besluttet Stortinget i 1998 at strekningen skulle bygges med fire felt, og hele strekningen til Kopstad sto ferdig sommeren 2002.[21] Parallelt med dette ble E6 bygget ut sørover mellom Vinterbro og grensen til Østfold fylke, og E6 fikk motorveistandard til nye Gardermoen flyplass i 1990-årene. E39 mellom Stavanger og Sandnes og et par strekninger i Bergen ble bygget ut til motorveistandard på slutten av 1980-årene og første halvdel av 1990-årene.[22][23]

Etter 2000 begynte utbyggingen av lengre strekninger som E6 gjennom Østfold og E18 gjennom Vestfold og Telemark. 62 kilometer med motorvei på E6 i Østfold stod ferdig i 2008, Kristiansand–Grimstad i 2009, mens E18 mellom Sande og Langangen ble fullført i 2017 med strekningen utenfor Larvik.[24][25] E6 ble bygget videre nordover fra Gardermoen og til Kolomoen i 2015[26], mens E18 mellom Retvet og Momarken ble fullført som motorvei i 2016.[27] I 2019 åpnet næmere fire mil med motorveistrekninger på E18: Tvedestrand–Arendal, og Rugtvedt–Dørdal gjennom Bamble. I 2020 ble E6 fullført som motorvei nordover fra Kolomoen, forbi Hamar og Brumunddal, og til Mjøsbrua ved Moelv.[28][29] Høsten 2022 åpnet de to E39-strekningene Kristiansand–Mandal (19 km) og Os–Bergen (15 km).

Lønnsomhet og kostnader

[rediger | rediger kilde]

Generelt har veiprosjekter i Norge lav samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Veiprosjekter har blitt analysert og sammenlignet med tilsvarende utbygginger i Sverige og Danmark, der en har funnet betydelig lavere samfunnsøkonomisk lønnsomhet for veiprosjekter i Norge. Årsaker til forskjellen ligger spesielt i topografi (daler, fjell og fjorder) og befolkningstetthet (svakt befolkningsgrunnlag). I en rapport fra Transportøkonomisk institutt gjøres det vurderinger rundt befolkningsmønstre i Norge og Sverige. Ifølge rapporten er trolig viktigste forskjell at befolkningen i Sverige bor mer konsentrert: halvparten av befolkningen bor i Sør-Sverige (Stockholm, Västra Götaland og Skåne) og svenskene bor mer konsentrert innad i øvrige fylker og regioner. Dette innebærer at trafikken blir mer konsentrert langs hovedveiene mellom de tettest befolkete områdene, noe som medfører bedre lønnsomhet for veiutbygging.[30]

Statens vegvesen undersøkte i 2017 årsakene til at veiutbygginger i Norge ofte ble dyrere enn tilsvarende utbygginger i Danmark og Sverige. Undersøkelsen viste at veibygging i Norge har høyere kostnader hovedsakelig på grunn av naturgitte forhold som topografi, terreng- og grunnforhold, og klima. Det nevnes også forhold knyttet til prosjektenes formål og servicegrad (veistandard). Topografi, terreng- og grunnforhold og klima er gitte forutsetninger som det ikke kan gjøres noe med. Reelle kostnadsforskjeller, altså at alle forskjellene nevnt over forutsettes like, skyldes personalkostnader. Norske lønns- og arbeidsvilkår kan gi en forskjell på veiprosjektets totalkostnad på opp mot 10 prosent i forhold til Danmark og Sverige.[31] Valg av kontraktsformer og størrelsen kan også ha betydning for at prosjektene blir dyrere i Norge.[30]

I Norge kan kostnadene holdes nede ved massebalanse i prosjektene, ved at steinmasser fra fjellsprengning kan brukes eller selges til andre vei- og utbyggingsprosjekter i nærheten. I Danmark er det mindre tilgang på stein og andre masser nært anlegget.[32][33]

Planlagt utbygging

[rediger | rediger kilde]
E18 nordover fra Ringdalkrysset i Larvik. Bildet er tatt før gul oppmerking ble innført i 2012.
Foto: Peter Fiskerstrand

Per 24. september 2024 er det rundt 624 kilometer med motorvei i Norge, mens over 150 kilometer motorvei er under bygging. I tillegg er det utbyggingsplaner for ytterligere 600 kilometer motorvei. Dette omfatter lengre strekninger som E18 Bamble–Grimstad, E39 Mandal–Sandnes, E39 Stavanger–Bergen, E6 Moelv–Øyer, E6 gjennom Trøndelag, E16 Hønefoss–Sandvika og Kløfta–Kongsvinger, og riksvei 4 Hadeland–Gjøvik–Mjøsbrua.[34][35][36] Det omfatter også kortere strekninger som E16 Indre Arna–Trengereid, E18 Vinterbro–Retvet, E134 Lier–Dagslett og E134 Oslofjordtunnelen–Vassum.[37][38][39] Disse strekningene er på ulike stadier i planleggingen; noen er på utrednings- og kommuneplan-stadiet, mens andre strekninger er byggeklare med vedtatte regulerings- og byggeplaner. I hvilken grad prosjektene gjennomføres, avhenger av politiske prioriteringer og økonomiske forhold. Våren 2022 varslet både Nye Veier og Støre-regjeringen at flere motorveiprosjekter ville bli utsatt eller nedskalert på grunn av økte utbyggingskostnader og tøffere økonomiske tider.[40][41][42]

Frem til 2016 sto Statens vegvesen i praksis for all planlegging og utbygging av veier i Norge.[43] I 2016 etablerte regjeringen Solberg det statlige veibyggeselskapet Nye Veier som fikk utbyggingsansvaret for flere strekninger på stamveinettet.[44][45] Selskapet har lagt planer for en sammenhengende motorveiutbygging av E18 mellom Langangen og Kristiansand, E39 mellom Kristiansand og Stavanger, E6 fra Kolomoen til Otta, E6 gjennom Trøndelag og E16 Kløfta–Kongsvinger. Dette omfatter rundt 600 kilometer vei som er planlagt utbygget innen 2030.[46][47][48][49][50] Det aller meste av dette er firefelts motorvei. Nye Veier ønsker å overta utbyggingsansvaret for ytterligere 18 veistrekninger frem mot 2041.[51]

Parallelt med Nye Veier jobber Statens vegvesen med å planlegge og bygge ut flere motorveistrekninger. Blant strekningene er E39 Stavanger–Os[52][53][54], og enkelte strekninger på E39 mellom Bergen og Trondheim.[55][56] I tillegg til riksvei 4 fra Hadeland og nordover til Mjøsbrua, samt kortere strekninger på E134 i Akershus og Buskerud.[35][38][39]

Tradisjonelt har trafikkmengden vært avgjørende for at en veistrekning skal være aktuell for motorveiutbygging. En vei bør ha en årsdøgntrafikk på minst 12 000 kjøretøyer for at en skal bygge ut motorvei.[57] I 2018 anbefalte Statens vegvesen å vurdere smal firefelts motorvei på strekninger med en årsdøgntrafikk på 6000–12 000.[58] Dette betyr at over 2000 kilometer veier kan være aktuelle for utbygging til motorvei eller smal firefelts motorvei.[58][59] Mens ordinære motorveier er minst 23 meter brede, har en smal motorvei en bredde på rundt 20 meter. Blant annet er veiskuldrene smalere, og midtdeleren mellom kjøreretningene er smalere.[60] Trafikksikkerhetsorganisasjoner som Trygg Trafikk er kritiske til planene[61], men Statens vegvesen og Nye Veier anbefalte standarden overfor Samferdselsdepartementet.[62] Sommeren 2020 vedtok Stortinget at det fremover skal bygges smal motorvei på strekninger der en tidligere ville ha bygget to- og trefeltsveier.[63]

Virkninger

[rediger | rediger kilde]

Færre ulykker og kortere reisetid

[rediger | rediger kilde]

Utbyggingen av stamveinettet til motorvei har flere steder ført til en kraftig nedgang i antall trafikkulykker og omkomne.[64][65] Sterkt trafikkerte veier som E6 gjennom Østfold, Akershus og Innlandet, og E18 mellom Drammen og Larvik, fikk tilnavn som «dødsveier» av pressen.[64][66] Etter at disse veiene fikk motorveistandard, har det vært en stor nedgang i tallet på alvorlige ulykker.[64][67] På E18 mellom Drammen og Kopstad gikk antall omkomne og alvorlig skadde ned med 86 prosent i de første åtte årene etter at strekningen fikk motorveistandard.[66] På E6 gjennom Østfold har det også vært en betydelig nedgang i antall omkomne og hardt skadde.[68]

Motorveiene har redusert reisetid og bilkøer, og byer og tettsteder har blitt kvitt gjennomfartstrafikk siden de nye veiene i hovedsak legges utenfor bebygd område.[65][69]

Mer trafikk og økte utslipp

[rediger | rediger kilde]
Bompenger har vært en betydelig finansieringskilde for motorveiutbyggingen i Norge etter 1990. Her en automatisk bomstasjon på E18 utenfor Larvik.
Foto: Peter Fiskerstrand (23. juni 2009)

Med økt kapasitet og kortere reisetid har trafikken økt på flere av strekningene. Trafikkveksten fører til mer kø[70] og økte klimautslipp[71], noe som har møtt kritikk fra blant andre miljøorganisasjoner.[72] Ifølge Naturvernforbundet økte trafikken på E18 mellom Drammen og Holmestrand med 45–58 prosent i årene etter åpningen, og veitrafikken sto for 69 prosent av Vestfold fylkes klimautslipp.[73]

Beslag på areal og matjord

[rediger | rediger kilde]

Store veier legger beslag på store områder, og har flere ganger ført til konflikter med veinaboer, bønder og lokalsamfunn. Flere steder legger de nye veiene beslag på matjord og dyrket mark, blant annet har en ny E18-strekning ved Ski møtt motbør og forsinkelser på grunn av konflikten med dyrket mark.[74][75][76]

Økt bruk av bompenger

[rediger | rediger kilde]

Deler av motorveiutbyggingen har blitt delvis finansiert av bompenger, der trafikantene betaler en avgift for å bruke veien. Med fullføringen har stadig flere strekninger med tilhørende bompenger, har også kostnaden for å kjøre samme strekning økt. I 2021 betalte en bensindrevet personbil 156 kroner i bompenger (125 kroner med AutoPass) for å kjøre E18 på strekningen Oslo–Kristiansand, mens en elbil betalte 144 kroner (36 kroner med AutoPass) for den samme strekningen.[77] For E6 Oslo–Trondheim betalte en bensinbil rundt 454 kroner (346 kroner med AutoPass), og en elbil 432 kroner (39 kroner med AutoPass).[78]

Omfanget av bompenger får støtte fra miljøorganisasjoner som mener bompengene bremser trafikkveksten.[79] Fremveksten av bompenger har på den andre siden møtt store protester fra bilister og brukere av veiene, særlig rundt de store byene. Motstanden mot bompenger og bomringer har ført til en fremvekst av politiske protestpartier som Folkeaksjonen nei til mer bompenger, som har hatt opptil 25 prosent oppslutning på enkelte partimålinger i byer som Bergen og Stavanger.[80][81][82][83]

Standarder og krav

[rediger | rediger kilde]

Motorveier

[rediger | rediger kilde]
Skilt for motorvei. Skilt for motorvei.
Skilt for motorvei.
Motortrafikkvei.

Motorveier skal ifølge veinormalen av 2019 bygges på nasjonale ruter med en årsdøgntrafikk på over 12 000 kjøretøy, såkalt klasse H3.[84] Motorveier skal i utgangspunktet ha fartsgrense 110 km/t og være minst 23 meter brede. Veien skal ha minst fire felt med 3,5 meter brede kjørefelt og 2,75 brede veiskuldre. Alle kryss skal være planskilte, og med på- og avkjøringsfelt. I tillegg bør det være minst 5 kilometer mellom kryssene.[84]

Veinormalen innført i 2023 legger til grunn at 2-3 felts vei med midtrekkverk kan bygges med trafikk opp til 15.000, dersom trafikksammensetning og omgivelsene legger til rette. Firefelts motorvei kan bygges når trafikken overstiger 8000.[85][86]

Smal firefelts motorvei

[rediger | rediger kilde]

I samråd med Nye Veier AS utredet Vegdirektoratet i 2019 såkalt smal firefelts motorvei, klasse H2, for strekninger med en årsdøgntrafikk på mellom 6000 og 12 000 kjøretøy. Disse veiene har en bredde på mellom 19 og 21,5 meter, men hvert kjørefelt er fortsatt 3,5 meter bredt.[60] For strekninger med årsdøgntrafikk mellom 12 000 og 20 000 kjøretøy, kan bredden være mellom 20 og 23 meter.[87] Det skal også være mulig å ha 110 km/t i fartsgrense.[88]

Vegdirektoratet anbefalte ikke standarden, og mente smal firefelts vei ikke gir høyere samfunnsøkonomisk nytte enn to- og trefeltsveier med midtdeler.[89][90] Både Statens vegvesen og Nye Veier støttet derimot planene, og fikk støtte fra Stortinget sommeren 2020.[63] I desember 2020 stilte også regjeringen seg bak anbefalingen og besluttet å innføre smal firefeltsvei som godkjent veistandard. Regjeringen argumenterte for at smal firefeltsvei gir økt fleksibilitet og øker den samfunnsøkonomiske nytten for enkelte prosjekter.[87][88]

Det blir opp til veibyggerne Statens vegvesen og Nye Veier å avgjøre hvilken standard som skal brukes, men Samferdselsdepartementet skal formelt avgjøre standarden.[87] Aktuelle veistrekninger er ifølge regjeringen E39 Ålesund–Molde, E134 Saggrenda–Gvammen, E39 Mandal–Ålgård, E18 Dørdal–Tvedestrand, E6 Roterud–Øyer, E6 Ulsberg–Melhus, E6 Kvithammar–Åsen og riksvei 4 Oslo–Mjøsbrua.[87]

Motortrafikkveier

[rediger | rediger kilde]

Motortrafikkveier skal ifølge veinormalen av 2019 bygges på alle nasjonale hovedveier med årsdøgntrafikk på mellom 6000 og 12 000 kjøretøy, såkalt klasse H5. Fartsgrensen skal være 90 km/t. I veinormalen fra 2019 skal motortrafikkvei ha planskilte kryss og midtdeler.[84] Veibredden skal være minst 12,5 meter. Minsteavstand mellom kryss bør være 1,5 kilometer. Hvert kjørefelt skal ha en bredde på 3,5 meter, men ved forbikjøringsfelt kan de to feltene være 3,25 meter brede hver.[84]

Veiskilt og oppmerking

[rediger | rediger kilde]
Norske motorveiskilt har blå bakgrunnsfarge. Skilt på motortrafikkveier og øvrige veier har gul bakgrunnsfarge.

Frem til 2005 ble motorveier og motortrafikkveier kalt henholdsvis «Motorveg klasse A» og «Motorveg klasse B» i Norge. Begrepene ble erstattet med motorvei og motortrafikkvei i 2005 for å unngå misforståelser mellom de to veistandardene.[91]

I Norge markeres motorveier med blått skilt og veivisningsskilt med blå bakgrunnsfarge.[92][93] Tidligere var veisningsskiltene også blå på motortrafikkveier (da kalt motorvei klasse B), men disse fikk gul bakgrunnfarge fra 2005 for å skape et tydeligere skille mellom motortrafikkveier og motorveier.[91][94] Motorveiskiltene i Norge skiller seg fargemessig ut fra resten av Skandinavia, der motorveiskilt har grønn bakgrunnsfarge, men ligner Tyskland som har blått på motorveier og gult på vanlige veier.[95]

Oppmerkingen av motorveier følger samme prinsipp som øvrige norske veier. Hvit oppmerking for trafikk som kommer i samme retning, og gul oppmerking for å skille motgående trafikk.[96] Dette betyr at den venstre linjen i hver kjørebane, altså linjen nærmest midtdeleren, har gul farge. Det samme gjelder linjer på av- og påkjøringsramper som leder til og fra veier med møtende trafikk.[97] Tidligere hadde all veioppmerking på norske motorveier hvit farge, men dette ble endret i 2012.[98] Norge skiller seg ut fra resten av Skandinavia og Europa, der det utelukkende brukes hvit oppmerking for å skille både med- og motgående trafikk.[99] USA, Canada og flere latinamerikanske land bruker to-fargesystemet som Norge bruker.

Fartsgrenser

[rediger | rediger kilde]

Per september 2024 er 110 km/t høyeste fartsgrense på norske motorveier. I juni 2021 vedtok Stortinget å innføre 120 km/t på utvalgte strekninger, som en forsøksordning, men denne forsøks-fartsgrensen er per 2024 fortsatt under utredning.

Fra 80 til 110 km/t

[rediger | rediger kilde]

Da de første motorveiene åpnet i Norge i 1960-årene, var den generelle fartsgrensen utenfor tettbygd strøk 80 km/t. Fartsgrensen gjaldt også på motorveier, men i juli 1965 innførte Samferdselsdepartementet en motorvei-fartsgrense på 90 km/t.[100] I første omgang ble fartsgrensen tatt i bruk på to E6-strekninger: motorveien Hvam–Berger i Skedsmo og motortrafikkveien mellom Akershus og Rygge.[100] Med fullføringen av flere lengre motorveistrekninger rundt årtusenskiftet, ble fartsgrensen i år 2000 hevet til 100 km/t som en prøveordning for motorveistrekninger med lav ulykkesfrekvens.[101] Fartsgrensen ble økt til 110 km/t i 2014 for utvalgte motorveier.[102][103]

Prøveordning med 120 km/t

[rediger | rediger kilde]

I juni 2021 ga Stortinget grønt lys for å øke fartsgrensen til 120 km/t på de beste motorveiene som en prøveordning. Stortinget vedtok fartsøkningen etter forslag fra Fremskrittspartiet.[104] Det er ikke avgjort hvor og når den nye fartsgrensen skal innføres, men forslagsstillerne trakk frem E18 gjennom Agder og Telemark, samt E6 Kolomoen–Moelv som aktuelle strekninger.[105][106][107] Prosjektet ble møtt med skepsis fra trafikksikkerhetsorganisasjoner, som mente fartsøkningen vil føre til flere omkomne på norske veier.[108][109][110] Tidligere har Fremskrittspartiet jobbet for å øke fartsgrensen til 130 km/t, men partiet uttalte våren 2021 at 120 km/t bør være høyeste fartsgrense på norske motorveier.[111][112][113]

Statens vegvesen jobber per 2024 fortsatt med å utrede prøveordningen for 120 km/t. Blant annet jobber Statens vegvesen med å velge ut aktuelle veistrekninger og vurdere utbedringsbehov, trafikksikkerhet og økonomisk lønnsomhet.[114]

Statistikk og rekorder

[rediger | rediger kilde]

Tall og fakta om norske motorveier:

Historien om hver enkelt veistrekning

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over norske motorveier og motortrafikkveier

Kronologisk oversikt for åpning av firefelts motorveier. For veier som ble utvidet fra tofelts motortrafikkvei til motorvei, er tidspunktet for motorveiåpning satt som åpningsår. Lengden på hver parsell er målt i 2024. Den er målt strekningsvis fra A til B, og inkluderer ikke av- og påkjøringsramper eller andre tilførselsveier.

Vei Fylke Strekning År Lengde i km Kommentarer
E18 Akershus Fusdal–Drengsrud 1962 1,8 Norges første motorvei, åpnet 13. juli 1962.[8] Strekningen er per 2024 fremdeles skiltet motorvei.
E18 Akershus Blommenholm–Kjørbo 1964 1,7 Omfatter blant annet Sandvika bru som førte E18 utenom Sandvika.[123] Åpnet 18. november 1964, men for kort til å bli skiltet motorvei.[124]
E6 Akershus Hvam–Berger 1964 5,5 Norges første fullverdige motorveistrekning med planskilte kryss, og over 5 km i lengde. Åpnet 21. desember 1964, og var Norges første vei som var skiltet motorvei.[125][126]
E6 Oslo/Akershus Karihaugen–Hvam 1968 6 Motorvei med fire felt åpnet 6. november 1968.[126] Strekningen Tangerud–Hvam ble utvidet til seks felt 31. oktober 1996 i forbindelse med åpningen av Oslo lufthavn Gardermoen.[127]
E18 Akershus Kjørbo–Slependen 1968 1,9 Åpnet for trafikk 1. juli 1968.[128]
E18 Akershus/Buskerud Drengsrud–Gjellebekk 1969 7 Åpnet for trafikk 9. oktober 1969.[129] Med denne strekningen ble det sammenhengende motor- eller motortrafikkvei på E18 mellom Asker og Drammen.
E6/E18 Akershus Vinterbrosletta 1970 1 Åpnet samtidig med strekningen Fiskevollen–Mastemyr.[130] Senere ombygget i 1993 og 2009.
E6 Oslo Ulven–Furuset 1971 5 Den ene kjørebanen åpnet for toveis trafikk 9. desember 1970.[131] Hele anlegget med begge kjørebaner åpnet 10. november 1971[132]
E18 Akershus Slependen–Holmen 1972 2,7 Parsellen ble åpnet for trafikk 12. juli 1972.[133] Den ene kjørebanen ble åpnet med toveis trafikk allerede 4. mai samme år.[134]
E6 Akershus Berger–Gran 1972 4 Den ene kjørebanen åpnet for toveis trafikk 12. september 1972. Hele anlegget med begge kjørebaner åpnet for trafikk 2. oktober 1972.[135][136]
E18 Buskerud Gjellebekk–Brakerøya 1972 8 Strekningen Kirkelinna–Brakerøya åpnet i desember 1967, og Gjellebekk–Kirkelinna i 1968.[137][138] Strekningen hadde da kun to felt, pluss krabbefelt Kjellstad–Tranby.[139] I november 1972 ble også sørgående veibane åpnet, og strekningen fikk fire felt og motorveistandard.[140][141]
E39 Rogaland Schancheholen–Auglendstunnelen 1974 2 Opprinnelig Madlaveien–Auglendstunnelen (3 km). Strekningen var da en del av E18 og åpnet 8. juli 1974.[142] Fra Auglendstunnelen til Hinna/Diagonalen (2 km) hadde veien to felt og motortrafikkveistandard.[143] I 2020 ble delen Schancheholen–Madlaveien nedgradert til hovedvei etter åpningen av Eiganestunnelen.
E6 Oslo Ulvensplitten 1975 1,5 Motorveistrekning mellom Alnabru og Ring 3 ved Valle Hovin, åpnet 17. juli 1975.[144] Også omtalt som Haslesplitten og Haslelinjen frem til 1984.[145]
E18 Akershus Holmen–Haga 1975 1,9 Åpnet 14. november 1975.[146]
E6 Oslo Furuset–Bakås 1977 1,5 Åpnet for trafikk 5. august 1977.[147] Første del av parsellen Furuset skole–Karihaugen.
E18 Akershus Haga–Fusdal 1977 1,7 Den ene kjørebanen åpnet for trafikk 7. juli 1977.[148] Hele anlegget med begge kjørebaner åpnet 1. november 1977 og fullførte strekningen Sandvika–Drammen som motorvei.[149]
E6 Oslo Bakås–Karihaugen 1978 0,5 Nordgående bro åpnet for trafikk 15. august, hele anlegget åpnet 22. august 1978.[150][151] Dette prosjektet fullførte E6 som motorvei mellom Ulven og Karihaugen.
Rv. 159 Oslo/Akershus Karihaugen–Visperud 1978 1 Åpnet august 1978. Første etappe av strekningen Karihaugen–Lørenskog.[151]
E6 Akershus Haug–Langeland 1979 2,7 Åpnet 10. juli 1979, der den sydlige halvdelen hadde to felt, og den nordlige fire felt.[152][153] Hele strekningen fikk fire felt 12. november 1980.[154] Også omtalt som Haug–Jessheim syd.[155]
Rv. 159 Akershus Visperud–Thurmannskogen 1979 0,5 Åpnet 11. september 1979.[156] Andre etappe av strekningen Karihaugen–Lørenskog
E6 Akershus Langeland–Kverndalen 1979 2,1 Åpnet for trafikk 19. oktober 1979.[157]
E6 Akershus Gran–Haug 1980 8,8 Åpnet som full firefelts motorvei 12. november 1980.[154] Strekningen var utbygget som tofelts motortrafikkvei tidligere: Gran–Kløfta/Ile bru (5,3 km) med Arteid bru over Hovedbanen åpnet med to felt 3. juli 1975.[158][159] Arteid bru fikk parallell bru først i desember 1993.[160] Kløfta–Haug (3,5 km) åpnet med to felt 9. september 1976.[161][162]
Rv. 159 Oslo/Akershus Thurmannskogen–Knatten 1982 1,3 Åpnet for trafikk 6. oktober 1982.[163] Dette var tredje og siste etappe av Karihaugen–Lørenskog. Selve Knattenkrysset og Thurmannskog-krysset sto ferdige i 1983 og 1984.[163]
E39 Rogaland Auglendstunnelen–Hinna 1988 1,9 Da en del av E18. Åpnet som tofeltsvei 8. juli 1974, men motgående veibane var delvis klargjort og grovplanert. Senere utvidet til fire felt, inklusive to løp i tunnelen, og åpnet som motorvei 20. oktober 1988.[22]
E16/E39 Vestland Eidsvåg–Vågsbotn 1990 5,5 Deler av parsellen ferdigstilt før 1990, men hele strekningen åpnet som firefelts motorvei 18. juni 1990.[164][165] Skiltet motorvei fra Eidsvåg til Nyborg frem til 2011, da Nyborgkrysset ble ombygget fra rundkjøring til toplanskryss.[166]
E6 Akershus Korsegården (Ås) 1991 1,1 Nytt kryss lagt i bue like vest for det gamle Korsegården-krysset. Åpnet 5. november 1991.[167] Total lengde var 2 kilometer, men kun halvparten av strekningen er del av E6 i dag.
Rv. 555 Vestland Gyldenpris–Storavatnet 1992/

1993

6,7 Omtalt som vestre innfartsåre, åpnet 21. november 1992.[168] Både Lyderhorntunnelen og Damsgårdstunnelen ble imidlertid bare åpnet med ett løp.[169] Damsgårdstunnelens andre løp åpnet for trafikk 30. april 1993, mens Lyderhornstunnelens andre løp åpnet 6. desember 1993.[170][171] Med dette var hele vestre innfartsåre fullført som motorvei mellom Storavatnet og Gyldenpris.
E6 Akershus Vinterbro–Vassum 1993 4,8 Åpnet for trafikk 14. oktober 1993.[172] Nordbytunnelen utgjør størstedelen av strekningen.
E18 Buskerud Kobbervikdalen–Gutu 1995 4,7 Åpnet for trafikk 17. oktober 1993.[173] Første parsell av E18-utbyggingen mellom Drammen og Kopstad.
E6 Akershus Vestby–Korsegården (Ås) 1995 4,4 Åpnet 7. november 1995.[174]
E39 Rogaland Hinna–Forus 1996 4,0 Da en del av E18. Strekningen ble først bygget ut som tofelts motortrafikkvei som åpnet 11. desember 1978.[175] Ombygget til firefelts motorvei med planskilte kryss og åpnet 26. juni 1996.[176]
E16 Akershus Kverndalen–Oslo lufthavn 1996 5,5 Åpnet 6. august 1996.[177] Senere en del av E16. Strekningen Gardermoen–Brudalen arm av E16.
E6 Akershus Kverndalen–Hovinmoen 1996 5 Åpnet som motorvei 27. september 1996 og fullførte strekningen Oslo–Gardermoen.[178] Parsellen ble først åpnet som tofelts motortrafikkvei 8. juli 1980 og førte da til at E6 ble lagt utenom Jessheim.[179][180]
E6 Akershus Vestby–Østfold gr. 1998 14 Åpnet for trafikk 25. juni 1998.[181]
E39 Rogaland Forus–Lurasvingen 1998 2,0 Strekningen ble først bygget ut som tofelts motortrafikkvei som åpnet 17. juni 1981.[182] Ombygget til firefelts motorvei med planfrie kryss og åpnet 7. mai 1998.[183]
E39 Rogaland Lurasvingen–Stangeland 1998 1,9 Strekningen ble først bygget ut som tofelts motortrafikkvei som åpnet 28. juni 1984.[184] Ombygget til firefelts motorvei med planfrie kryss og åpnet 8. juli 1998.[185]
Rv. 159 Akershus Knatten–Lillestrøm 1998 4,8 Åpnet 2. juli 1998, men deler av strekningen åpnet for toveis trafikk sommeren 1997.[186] Dette fullførte strekningen mellom E6 Karihaugen og Lillestrøm. Omfatter Rælingstunnelen.[187]
E6 Akershus Korsegården nord–Vassum 1999 4,4 Åpnet 5. oktober 1999.[188] Med denne strekningen var E6 mellom Vinterbro og Østfold grense fullført som firefelts motorvei.
E18 Vestfold Gutu–Helland 2001 30 Åpnet 30. oktober 2001.[189]
E18 Vestfold Helland–Kopstad 2002 3 Den ene kjørebanen åpnet for toveis trafikk i juni 2001.[189] Begge kjørebaner og fire felts motorvei åpnet 7. juni 2002.[190]
E6 Østfold Akershus grense–Patterød 2003 6 Åpnet som tofelts motortrafikkvei 3. juli 1965.[191] Utvidet til fire felt som åpnet 5. november 2003.[192]
E6 Akershus/Oslo Klemetsrud–Assurtjern 2004 6,3 Åpnet som motorvei 3. september 2004.[193][194] Strekningen sto ferdig som tofelts vei 8. oktober 1980.[195]
E6 Østfold Patterød–Halmstad 2004 6,5 Åpnet som tofelts motortrafikkvei i juli 1965.[191] Utvidet til fire felt som åpnet 21. september 2004.[196]
E6 Østfold Svingenskogen–Riksgrensen (Svinesund) 2005 4,2 Åpnet av kong Harald og kong Carl Gustav 10. juni 2005.[197] Omfatter Svinesundsbrua som ble finansiert og bygget i samarbeid med svenske veimyndigheter.
E6 Østfold Halmstad–Råde 2005 2,5 Åpnet som tofelts motortrafikkvei i juli 1965.[191] Utvidet til fire felt som åpnet 17. juni 2005.[198]
E6 Trøndelag Melhus sentrum–Jaktøyen 2005[a] 3 Parsellen åpnet med fire felt 1. september 2005, og var da skiltet som motortrafikkvei.[199] Omskiltet til motorvei 27. juni 2022, da tilstøtende strekning i syd, Hofstad–Melhus sentrum, ble ferdigstilt.
E18 Østfold Sekkelsten–Krosby 2005 6 Åpnet 28. oktober 2005.[200] Første delstrekning av E18-utbyggingen gjennom indre Østfold.
E6 Østfold Råde–Åsgård 2005 8,7 Åpnet som tofelts motortrafikkvei 1. desember 1969.[201] Utvidet til motorvei som åpnet 22. november 2005.[202]
E39 Vestland Hop–Sørås 2006[b] 2,3 Opprinnelig riksvei 580. Åpnet som tofelts vei 21. juli 1983[203], og utvidet til firefelts vei 14. august 2006.[204] Trafikk i alle fire felt fra mai 2007.[205] Strekningen ble først skiltet motorvei 31. oktober 2022, da tilstøtende strekning, Svegatjørn–Rådal, åpnet.
E6 Østfold Åsgård–Solli 2006 3,2 Åpnet som høystandard hovedvei 1. desember 1969.[201] Ombygget til motortrafikkvei i 1999 og siden utvidet til motorvei som åpnet 30. oktober 2006.[206]
E18 Buskerud Brakerøya–Frydenhaug 2006 2,5 Tofelts Drammensbru åpnet for trafikk 15. oktober 1975.[207][208] Toveis trafikk på ny bru fra 7. november 2005.[209] Trafikk på fire felt fra 16. november 2006.[210]
E6 Østfold Slang–Svingenskogen 2007 4 Åpnet som tofelts motortrafikkvei 11. november 1992 (Hjelmungen–Svingenskogen).[211] Utvidet til motorvei som åpnet 4. juli 2007.[212]
E18 Østfold Momarken–Sekkelsten 2007 6,2 Åpnet for trafikk 31. august 2007.[213]
E18 Vestfold Kopstad–Gulli 2007 12 Åpnet for trafikk 14. desember 2007.[214] Den offisielle åpningsseremonien var 30. januar 2008.[215]
E6 Østfold Solli–Slang 2008 26,1 Åpnet etappevis juni–november 2008.[216][217] Store deler av strekningen var allerede utbygget som tofelts motortrafikkvei: Solli–Kalnes åpnet som tofelts motortrafikkvei 16. desember 1999[218], Kalnes–Grålum i desember 1973[219], Grålum–Hauge åpnet 8. desember 1978[220], Hauge–Ingedal 26. september 1986[221] og Ingedal–Hjelmungen 19. november 1991.[222]
E18 Buskerud Frydenhaug–Kobbervikdalen 2009 4,5 Tofelts vei Frydenhaug–Kobbervikdalen åpnet 8. desember 1978.[223] Strekningen ble oppgradert til motorvei med nytt løp i Kleivenetunnelen som åpnet 28. januar 2009. Med denne åpningen var det sammenhengende motorvei fra Sandvika til Tønsberg.[224]
E6 Akershus Assurtjern–Vinterbro 2009 5 Åpnet som motorvei 9. september 2009.[225] Strekningen Assurtjern–Vevelstad åpnet som tofeltsvei 8. oktober 1980.[195] Strekningen Vevelstad–Vinterbro ble åpnet som motortrafikkvei 18. oktober 1986[226], men denne delen ble tatt ut av E6 da Nøstvettunnelen åpnet.
E18 Vestfold Langåker–Bommestad 2009 7 Åpnet 22. juni 2009.[227]
E6 Innlandet Skaberud–Kolomoen 2009 12,5 Åpnet 1. oktober 2009.[228][229]
E6 Akershus Hovinmoen–Dal 2009 11 Åpnet som motorvei 7. oktober 2009.[228][230] Hele strekningen var tidligere utbygget som tofelts motortrafikkvei: Hovinmoen–Mogreina 26. oktober 1989[231], Mogreina–Dal 2. oktober 1984.[232]
E18 Agder Grimstad–Timenes 2009 36 Strekningen Grimstad–Lillesand åpnet 26. august 2009,[233] Lillesand–Timenes åpnet 3. september 2009.[234]
E39 Rogaland Stangeland–Sandved 2010 1,6 Strekningen ble først bygget ut som tofelts motortrafikkvei som åpnet 14. november 1986.[235] Ombygget til firefelts motorvei med planskilte kryss og åpnet 15. juni 2010.[236]
E6 Innlandet Labbdalen–Skaberud 2010 2 Åpnet 4. november 2010.[228][237]
E18 Østfold Krosby–Knapstad 2010 8 Åpnet 22. november 2010.[238]
E6 Akershus Dal–Minnesund 2011 19 Åpnet 7. november 2011.[239][240] Strekningen var tidligere utbygget som tofelts motortrafikkvei: Dal–Boksrud åpnet med to felt 13. oktober 1988,[241] Boksrud–Minnesund 7. oktober 1993.[242]
E18 Vestfold og Telemark Sky–Langangen 2012 10 Åpnet 6. juni 2012.[243]
E18 Vestfold Gulli–Bommestad 2014 24,8 Åpnet for trafikk 4. juli 2014.[244] Strekningen ble utvidet fra eksisterende motortrafikkvei: Gulli–Holmane åpnet som tofelts motortrafikkvei 29. juni 1990[245], Holmane–Tassebekk 15. november 1991[246], Tassebekk–Klinestad 14. oktober 1986[247] og Klinestad–Langåker 24. oktober 1979.[248]
E6 Akershus/Innlandet Minnesund–Labbdalen 2015 20 Det meste av strekningen åpnet 13. desember 2014[249], men en konkurs hos en av hovedentreprenørene forsinket byggingen av Korslundtunnelen. Den resterende biten åpnet 25. juni 2015.[250][251] Store deler av strekningen var bygget ut som tofelts motortrafikkvei tidligere, blant annet Gunnhildskleiva–Strandlykkja som åpnet 23. november 1972.[252]
E18 Østfold Knapstad–Retvet 2016 5,6 Åpnet 25. november 2016.[253]
E39 Rogaland Sandved–Hove 2017 1,3 Strekningen ble først bygget som tofelts motortrafikkvei som åpnet 23. august 1989.[254] Ombygget til firefelts motorvei med planfrie kryss og åpnet 7. juli 2017.[255]
Rv. 4 Innlandet Lunner grense–Jaren 2017 9,3 Det meste av strekningen åpnet 16. desember 2016, men forsinkelser under bygging av Granstunnelen utsatte åpningen av denne delen til 8. juli 2017.[256]
E18 Vestfold Bommestad–Farriseidet 2017 4 Strekningen ble først bygget som tofelts motortrafikkvei som åpnet 16. desember 1974.[257] Ombygget med ny tunnel og utvidet til fire felt som åpnet 28. september 2017.[258]
E18 Vestfold Farriseidet–Sky 2018 3 Strekningen ble først bygget som tofelts motortrafikkvei som åpnet 15. desember 1975.[259] Erstattet av motorvei med tunnel gjennom Martineåsen som åpnet 7. mai 2018.[260] Med dette var E18-utbyggingen gjennom daværende Vestfold fylke fullført.
E6 Trøndelag Jaktøyen–Tonstad 2018 9 Åpnet for trafikk 19. desember 2018.[261] Dette var Trøndelags første motorvei med fire felt.
E18 Agder Tvedestrand–Arendal 2019 22,5 Åpnet for trafikk 2. juli 2019. Dette var det første store prosjektet som Nye Veier gjennomførte.[262]
E6 Innlandet Kolomoen–Kåterud 2019 12,2 Første delstrekning av Kolomoen–Moelv, bygget av Nye Veier. Åpnet 8. oktober 2019.[263]
E16 Akershus Sandvika–Bjørum 2019 7,5 Delen Sandvika–Wøyen på 3,5 km åpnet 9. oktober 2019.[264] Den tilstøtende strekningen Wøyen–Bjørum (4,0 km) åpnet allerede i 2009, men ble først skiltet som motorvei da Sandvika–Wøyen åpnet.
E18 Telemark Rugtvedt–Dørdal 2019 15,5 Åpnet for trafikk 2. desember 2019.[265] Strekningens totale lengde er 16,3 kilometer, av dette er 15,5 kilometer skiltet motorvei.
E39 Rogaland Schancheholen–Smiene 2020 4 Åpnet 22. april 2020.[266] Del av Ryfastprosjektet, som også omfatter toløpstunneler mot Hundvåg og Solbakk.[267]
E6 Innlandet Kåterud–Brumunddal 2020 18 Delstrekning av Kolomoen–Moelv, bygget av Nye Veier. Delen Kåterud–Nydal åpnet for trafikk 17. juni 2020, mens Nydal–Brumunddal åpnet 24. juni.[268] Hele strekningen ble offisielt åpnet 1. juli 2020 med fartsgrense 110 km/t.[269]
Rv. 3/25 Innlandet Tønset–Årkroken 2020 14 Fellesstrekning riksvei 3 og riksvei 25, åpnet 30. juli 2020. I tillegg til motorveien er det bygget 10 km motortrafikkvei på riksvei 3.[270]
E6 Innlandet Brumunddal–Moelvkrysset 2020 13 Firefelts vei ferdig frem til Skarpsnotunnelen åpnet for trafikk 22. oktober 2020. Den offisielle åpningen var 26. oktober 2020.[271] Den siste kilometeren gjennom Moelvkrysset åpnet for trafikk 1. desember 2020.[272]
E6 Trøndelag Melhus sentrum 2021 1 Del av parsellen Kvål–Melhus, på prosjektet E6 Trøndelag.[273][274] Strekningen (Søberg–Lenamælen) åpnet 29. november.[275]
E6 Trøndelag Kvål–Hofstad 2021 3 Del av parsellen Kvål–Melhus, på prosjektet E6 Trøndelag.[273][274] 3 kilometer til Skjerdingstad/Hofstad åpnet 8. desember.[276]
E39 Agder Døle bru–Mandalskrysset 2021 6,2 Åpnet 22. desember 2021.[277] Omfatter også 5 km motortrafikkvei til Ime ved Mandal. Omtalt som Mandal øst–Mandal by.[278][279]
E6 Trøndelag Hofstad–Melhus sentrum 2022 3 Åpnet for trafikk 27. juni 2022.[280][281] Dette var siste del av parsellen Kvål–Melhus sentrum, en del av prosjektet E6 Trøndelag.[274]
Rv. 580 Vestland Søråstunnelen 2022 2 Åpnet 31. oktober 2022. Tunnel som knytter riksvei 580 til E39. Del av prosjektet Svegatjørn–Rådal.[282][283]
E39 Vestland Svegatjørn–Rådal 2022 15 Også kalt Os–Bergen.[282]
E39 Agder Grauthelleren–Døle bru 2022 19 Omtalt som Kristiansand vest–Mandal øst.[284] Åpnet for trafikk 24. november 2022.[285]
Rv. 4 Akershus og Innlandet Roa–Gran grense 2023 3,6 Åpnet 2. november 2023. Total lengde på prosjektet var 4,2 km, men strekningens sydligste 0,6 km er skiltet motortrafikkvei.

Motorveier under bygging

[rediger | rediger kilde]

Liste over motorveistrekninger som er i anleggsfasen. Listen omfatter ikke planlagte prosjekter, se Liste over norske motorveier og motortrafikkveier for oversikt over prosjekter på planleggingsstadiet.

Vei Fylke Strekning Antatt åpning Lengde i km Kommentarer
E39 Agder Herdal–Røyskår 14. juli 2025 9,7 Opprinnelig omtalt som Lyngdal øst–Lyngdal vest. Anleggsarbeidet startet 20. oktober 2021, og veiåpning er planlagt til 14. juli 2025.[286][287]
E16 Akershus/Buskerud Bjørum–Skaret Sommer 2025 8,4 Del av E16 Sandvika–Hønefoss. Anleggsstart var april 2021.[288]
E18 Telemark Langangen–Rugtvedt 2025/2026 17 Innledende arbeider tok til i juni 2021, med full anleggsstart etter sommeren 2021.[289] Delstrekningene Langangen-Lanner og Kjørholt-Rugtvedt åpner 2025, mens delstrekningen Lanner-Kjørholt åpner 2026.
E39 Rogaland Hove–Osli Vår 2026 2,8 Første delstrekning av prosjektet Hove–Ålgård.[290] Anleggsstart var juni 2023.[291]
E6 Innlandet Storhove–Ensby Høst 2026 4,5 Første delstrekning av prosjektet Moelv–Øyer. Innebærer bygging av 4,5 km ny motorvei fra Storhove til Ensby. Videre oppgraderes dagens tofeltsvei Ensby–Hunderfossen til to- og trefeltsvei.[292][293] Anleggsstart var august 2023.[294]
Rv. 555 Vestland Storavatnet–Kolltveit 1. juni 2027 9,4 Omtalt som Sotrasambandet. Forbinder Bergen vest og Øygarden kommune med ny vei og bro. Forberedende arbeider startet i 2018. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård tok det første offisielle spadetaket for OPS-prosjektet 22. mars 2023.[295][296][297][298]
E18 Akershus Lysaker–Ramstadsletta 2027 4,4 Første delstrekning av E18 Vestkorridoren. Planlagt med motorveistandard.[299][300]
E6 Trøndelag Kvithammar–Åsen 2027 19 Forberedende arbeid startet i 2021. Full anleggsstart var 23. februar 2022.[301][302]
E6 Trøndelag Ranheim–Sveberg 2027 14 Totalentreprise med entreprenør avsluttet. Prosjektet er lyst ut på nytt. [303]
E6 Trøndelag Berkåk–Vindåsliene 2027 10,5 Total lengde på prosjektet er ca. 15 km. De nordligste 4,5 km bygges med smalere profil og lavere fartsgrense, og tilfredsstiller ikke krav til motorvei. Denne delen antas skiltet som motortrafikkvei [304]
E6 Trøndelag Sveberg–Hell/Værnes Uvisst tidspunkt for ferdigstilling Ca. 8 Totalentreprise med entreprenør avsluttet. Prosjektet må lyses ut på nytt som en eller flere kontrakter. Det er varslet endring av reguleringsplan, samt omfangsjustering.[305]
E39 Rogaland Harestad–Bokn (Rogfast) 2033 28 Tunneldrivingen begynte 22. september 2021 med Kvitsøytunnelen. Selve Boknafjordtunnelen blir 26,7 km lang.[306][307][308]

Tidligere motorveier

[rediger | rediger kilde]

Følgende strekninger ble opprinnelig skiltet som motorvei, men har senere blitt nedklassifisert.

Vei Fylke Strekning År Lengde i km Kommentarer
E18 Oslo/Akershus Fiskevollen–Mastemyr 1970 2 Åpnet 30. september 1970.[130][309] I dag nedgradert til avkjørselsfri hovedvei, siden ett av feltene i nordgående retning er forbeholdt kollektivtrafikk.
E39 Rogaland Schancheholen–Madlaveien 1974 1 Åpnet 8. juli 1974, nedbygget til byhovedvei da strekningen ble avløst av Eiganestunnelen i 2020.[142]
E18 Oslo Hjortneskaia–Havnelageret 1990 3 Åpnet 18. januar 1990.[310] Senere nedgradert til motortrafikkvei i forbindelse med videre tunnelutbygging gjennom Bjørvika.

Noter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Strekningen ble først skiltet motorvei i 2022, da tilstøtende strekning i syd, Hofstad–Melhus sentrum, ble ferdigstilt.
  2. ^ Skiltet motorvei fra 31. oktober 2022, da tilstøtende strekning, Svegatjørn–Rådal, åpnet.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ NRK (6. oktober 2022). «Sier nei til 120 km/t». NRK. Besøkt 14. oktober 2023. 
  2. ^ a b Jacobsen, Jacob (1998). Ridesti, kongevei, motorvei. Asker og Bærum historielag. s. 53. ISBN 8290095058. 
  3. ^ Jan Monsrud (4. august 1999). «Bilen ble allemannseie i 1960». ssb.no (på norsk). Statistisk sentralbyrå. Arkivert fra originalen 22. januar 2022. Besøkt 25. juli 2022. 
  4. ^ a b Møll. (22. september 1960). «Bru og fylling til fem millioner: Motorvei helt til Drammen». Arbeiderbladet. Nasjonalbiblioteket. s. 1 og 3. Besøkt 25. juli 2022. 
  5. ^ «Bygging av 2 km vei og bru over Asker sentrum startet». Arbeiderbladet. Nasjonalbiblioteket. 18. januar 1960. s. 9. Besøkt 25. juli 2022. 
  6. ^ «Norges første virkelige motorvei åpnes i Asker». Asker og Bærums budstikke. 13. juli 1962. s. 1–2. 
  7. ^ «Motorveien gjennom Asker tatt i bruk». Asker og Bærums budstikke. 16. juli 1962. s. 1. 
  8. ^ a b c d «Ny vei – og et lettelsens sukk». VG. 13. juli 1962. s. 1. 
  9. ^ Lode, Sigmund (17. november 1964). «Jubeldag i dag – men langt frem». VG. s. 24. 
  10. ^ «Sandviksbrua – Norges største, klar onsdag». Arbeiderbladet. Nasjonalbiblioteket. 17. november 1964. s. 1. Besøkt 25. juli 2022. 
  11. ^ «5,5 km motorvei avløser risikabel del av riksvei 50». Arbeiderbladet. Nasjonalbiblioteket. 22. desember 1964. Besøkt 25. juli 2022. 
  12. ^ a b c d «50 år siden første E6-åpningen». www.rb.no (på norsk). 16. november 2014. Besøkt 3. juli 2019. 
  13. ^ Kulturminnesøk. «E6 Furuset / Motorvei». kulturminnesok.no. Besøkt 3. juli 2019. 
  14. ^ Sundene, Thor Fr. (27. juli 1977). «Ny motorvei ut av Oslo». VG. s. 15. 
  15. ^ a b c d Knutsen, Sverre; Boge, Knut (2005). «NVP 1 og motorvegbyggingen». Norsk vegpolitikk etter 1960 – stykkevis og delt?. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. s. 102–108. ISBN 9788202243487. 
  16. ^ a b Sæby, Inger-Marit Knap (2. mars 2014). «Den norske motorvei-floppen?». NRK. Besøkt 3. juli 2019. 
  17. ^ «Raskere til Drammen». Aftenposten. 1. november 1977. s. 1. 
  18. ^ Kolberg, Jon Einar. «Derfor er norske veier så dårlige». Nettavisen (på norsk). Besøkt 3. juli 2019. 
  19. ^ Bentzrød, John Hultgren Sveinung Berg. «Derfor uteble norske motorveier». Aftenposten. Besøkt 3. juli 2019. 
  20. ^ Hellberg, Lars. «Stykkevis og delt». Aftenposten. Besøkt 3. juli 2019. 
  21. ^ «Ny tidsregning med ny motorvei i Sande». www.dt.no (på norsk). 31. oktober 2001. Besøkt 3. juli 2019. 
  22. ^ a b Jupskås, Stein Halvor (18. oktober 1988). «Nye E-18 åpner torsdag». Stavanger Aftenblad. s. 23. 
  23. ^ Rødland, Kjartan (2000). Tut og køyr!: vegar og vegplanar i Hordaland 1970–2000. Bergen: Alma mater og Statens vegvesen Hordaland. ISBN 8241902638. 
  24. ^ «E6 gjennom Østfold har blitt en kjempesuksess». Vegnett. 14. februar 2017. Arkivert fra originalen 3. juli 2019. Besøkt 3. juli 2019. 
  25. ^ Bøe, Henrik (28. september 2017). «Nye E18 i Larvik er åpnet». NRK. Besøkt 3. juli 2019. 
  26. ^ «E6 Gardermoen–Biri». Statens vegvesen. Besøkt 3. juli 2019. 
  27. ^ «Knapstad-Retvet». Statens vegvesen. Besøkt 3. juli 2019. 
  28. ^ «Veiprosjekter som er åpnet». Nye Veier AS. Arkivert fra originalen 23. september 2020. Besøkt 26. september 2020. 
  29. ^ «Fakta om E6 Kolomoen – Moelv». Nye Veier AS. Arkivert fra originalen 15. oktober 2020. Besøkt 26. september 2020. 
  30. ^ a b Halse, Askill Harkjerr og Fridstrøm, Lasse (2018). Jakten på den forsvunne lønnsomhet – Om norske veiprosjekters manglende samfunnsøkonomiske avkastning. Transportøkonomisk institutt. ISBN 978-82-480-2138-4. 
  31. ^ «Bygging av store veganlegg i Norden Sammenligning av kostnader» (PDF). Statens vegvesen. 2017. Arkivert fra originalen (PDF) 27. august 2020. 
  32. ^ «- Ikke dyrere å bygge motorvei i Norge enn i Danmark». www.aftenposten.no. 16. september 2012. Besøkt 26. september 2020. «"I Norge har kilometerprisen for motorvei variert mellom 90 og 160 millioner, og har i noen tilfeller vært lavere enn for sammenlignbare danske veier. En hovedårsak er at danskene ofte må frakte fyllmassen til veilegemet over lange avstander, mens man i Norge kan hente den fra sprengningsarbeidene i veiprosjektet." (sitert fra rapport fra Aksjon Bedre Vei)» 
  33. ^ «Danske motorveier dyrere enn norske». Tu.no (på norsk). 13. juni 2010. Besøkt 26. september 2020. «– Nei, fordi jeg tror det skyldes at selve veikroppen representerer større utgifter i Danmark enn her. Vi kan hente pukkmasse for å bygge veien i nærheten av der vi holder på, og sparer dermed betydelige transportutgifter. I Danmark har de antagelig større kostnader til transport av veimasse. Det er selve veikroppen som koster mest å bygge, ikke for eksempel sprengningsarbeid, hevder Stensbye.» 
  34. ^ «Kart». Nye Veier AS. Arkivert fra originalen 19. oktober 2020. Besøkt 26. september 2020. 
  35. ^ a b «Rv. 4 Jaren–Mjøsbrua, KVU». Statens vegvesen. Besøkt 26. september 2020. 
  36. ^ «Fellesprosjektet E16 og Ringeriksbanen». Statens vegvesen. Besøkt 26. september 2020. 
  37. ^ «Retvet-Vinterbro». Statens vegvesen. Besøkt 26. september 2020. 
  38. ^ a b «E134 Dagslett–kryss E18». Statens vegvesen. Besøkt 26. september 2020. 
  39. ^ a b «E134 Oslofjordforbindelsen - byggetrinn 2». Statens vegvesen. Besøkt 26. september 2020. 
  40. ^ Nordahl, Victoria Marie (31. mai 2022). «Nye Veier utsetter veibygging på grunn av økte priser». NRK. Besøkt 25. juli 2022. 
  41. ^ Skjetne, Oda Leraan (14. mai 2022). «Går mot veikutt i 2023: − Vil mest sannsynlig utsette noen prosjekter». VG Nett. 
  42. ^ Bones, Frode Andresen, Lars Eivind (5. juni 2022). «Bråstopp». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 25. juli 2022. 
  43. ^ «Regjeringen legger 130 milliarder på bordet for nytt veiselskap». www.dagsavisen.no (på norsk). Besøkt 26. september 2020. 
  44. ^ «Regjeringens nye veiselskap lover raskere og billigere veier - med dårligere standard». www.aftenposten.no. Besøkt 26. september 2020. 
  45. ^ «Nytt veiselskap får 130 milliarder i startporteføljen». e24.no. Besøkt 26. september 2020. 
  46. ^ «E6 Trøndelag». Nye Veier AS. Arkivert fra originalen 23. september 2020. Besøkt 26. september 2020. 
  47. ^ «E16 Kongsvinger -E6». Nye Veier AS. Besøkt 26. september 2020. 
  48. ^ «E18 Sørøst». Nye Veier AS. Arkivert fra originalen 18. oktober 2020. Besøkt 26. september 2020. 
  49. ^ «E39 Sørvest». Nye Veier AS. Arkivert fra originalen 23. september 2020. Besøkt 26. september 2020. 
  50. ^ «E6 Innlandet». Nye Veier AS. Arkivert fra originalen 26. september 2020. Besøkt 26. september 2020. 
  51. ^ «Foreslår nye prosjekter til Nye Veier». Nye Veier AS. Arkivert fra originalen 26. september 2020. Besøkt 26. september 2020. 
  52. ^ «E39 Rogfast». Statens vegvesen. Besøkt 26. september 2020. 
  53. ^ «E39 Bokn–Stord». Statens vegvesen. Besøkt 26. september 2020. 
  54. ^ «E39 Stord–Os (Hordfast)». Statens vegvesen. Besøkt 26. september 2020. 
  55. ^ «E39 Langeland–Moskog». Statens vegvesen. Besøkt 26. september 2020. 
  56. ^ «E39 Ålesund–Molde». Statens vegvesen. Besøkt 26. september 2020. 
  57. ^ «Smal firefelts motorvei foreslås for veier med lavere trafikk». Statens vegvesen. Arkivert fra originalen 11. november 2019. Besøkt 26. september 2020. 
  58. ^ a b «Vegvesenet åpner for flere motorveier i Norge – 2000 kilometer vei er aktuell for utbygging». www.vg.no. Besøkt 3. juli 2019. 
  59. ^ «Smal firefelts motorvei foreslås for veier med lavere trafikk». Statens vegvesen. Arkivert fra originalen 3. juli 2019. Besøkt 3. juli 2019. 
  60. ^ a b «Smal firefelts motorvei foreslås for veier med lavere trafikk». Statens vegvesen. Arkivert fra originalen 3. juli 2019. Besøkt 20. juli 2019. 
  61. ^ «Myndighetene har plikt til å beskytte liv og helse i trafikken • Nytt fra Trygg Trafikk». Trygg Trafikk. Besøkt 26. september 2020. 
  62. ^ Oda Leraan Skjetne (12. februar 2020). «Strid om flere og smalere motorveier: – Vi advarer». www.vg.no. VG Nett. Besøkt 26. september 2020. 
  63. ^ a b Skoglund, Jarle (11. juni 2020). «Nå har Stortinget vedtatt at smal firefelts er bedre enn 2/3-felts». Veier24.no (på norsk). Arkivert fra originalen 20. oktober 2020. Besøkt 26. september 2020. 
  64. ^ a b c Nordli, Sebastian (27. november 2018). ««Dødsveien» har blitt en av landets tryggeste». NRK. Besøkt 3. juli 2019. 
  65. ^ a b «Han opplevde 13 dødsulykker på E6 i løpet av 14 dager. Nå står folk som regel utenfor bilen og venter på ham.». www.aftenposten.no. Besøkt 25. september 2020. 
  66. ^ a b «Dødsveien E18 ble den sikreste». www.op.no (på norsk). 2. desember 2014. Besøkt 3. juli 2019. 
  67. ^ Lastebileier-forbund (NLF), Norges. «Motorveier redder liv». lastebil.no (på engelsk). Besøkt 3. juli 2019. 
  68. ^ Nordli, Sebastian (27. november 2018). ««Dødsveien» har blitt en av landets tryggeste». NRK. Besøkt 25. september 2020. 
  69. ^ «Knytter regionen sammen | Nye Veier AS». www.nyeveier.no. Besøkt 3. juli 2019. [død lenke]
  70. ^ «Flere og bredere veier gir mer kø». Faktisk (på norsk). Besøkt 3. juli 2019. 
  71. ^ «Arealplanlegging er nøkkelen for å løse klima- og transportutfordringene». Vegnett. 28. februar 2019. Arkivert fra originalen 3. juli 2019. Besøkt 3. juli 2019. 
  72. ^ Lundberg, Silje Ask; Naturvernforbundet, leder i; Eiterjord, Gaute; Ungdom, leder i Natur og (4. september 2018). «Regjeringens motorveigalskap». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 3. juli 2019. 
  73. ^ «Utbyggingen av fire felt på E 18 har ført til kraftig trafikkvekst». naturvernforbundet.no (på norsk). Arkivert fra originalen 3. juli 2019. Besøkt 3. juli 2019. 
  74. ^ Aasdalen, Dag (19. mars 2015). «Matjord under ny E18 blir ikke erstattet tross løfter». NRK. Besøkt 3. juli 2019. 
  75. ^ «Nye Veier AS setter i gang motorveibygging uten jordvern som krav». www.abcnyheter.no (på norsk). 3. mars 2016. Besøkt 3. juli 2019. 
  76. ^ «Grunneierne har siste ordet». www.oblad.no (på norsk). 2. februar 2015. Besøkt 3. juli 2019. 
  77. ^ «bompengekalkulator.no – E18 Oslo–Kristiansand». bompengekalkulator.no. Besøkt 11. september 2021. 
  78. ^ «bompengekalkulator.no – E6 Oslo–Trondheim». bompengekalkulator.no. Besøkt 11. september 2021. 
  79. ^ Wilhelmsen, Einar; MDG, leder i Oslo (12. september 2018). «MDG er for bompenger i Oslo, og vi er ikke redde for å si det». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 3. juli 2019. 
  80. ^ AS, TV 2. «Dette blir de fem store slagene i Oslo». TV 2. Besøkt 3. juli 2019. 
  81. ^ «Bompengeparti med sjokkmåling i Bergen». www.vg.no. Besøkt 3. juli 2019. 
  82. ^ «Her har et bompengeparti fått makt». www.dagsavisen.no (på norsk). Besøkt 3. juli 2019. 
  83. ^ Rydne, Nora (6. mai 2019). «TV2: Bompengeparti går forbi regjeringsparti i fersk måling». www.dn.no. Besøkt 3. juli 2019. 
  84. ^ a b c d Statens vegvesen (2019). «Veg- og gateutforming» (PDF). Vegnormal, Håndbok N100: 36–39 (motortrafikkvei), 39–40 (motorvei). Arkivert fra originalen (PDF) 27. desember 2019. Besøkt 5. august 2021. 
  85. ^ Amundsen, Bjørn Olav (9. oktober 2023). «Veinormal N100 er oppdatert». Veier24.no. Arkivert fra originalen 22. november 2023. Besøkt 22. november 2023. 
  86. ^ Samferdselsdepartementet (26. september 2023). «Nå endres veinormalene: Regjeringen åpner for mer gjenbruk og bygging av flere to- og trefeltsveier». Regjeringen.no. Besøkt 22. november 2023. «I dag skal veier med forventet framtidig årsdøgntrafikk (ÅDT) over 12 000, bygges som firefeltsvei, men endringene vi gjør i veinormalen åpner nå for å bygge to-/trefeltsvei opp til ÅDT 15 000. Det skal likevel være mulig å bygge firefeltsvei på veier med ÅDT 12 000 til 15 000, der det for eksempel er mye utfartstrafikk og en høy andel tungbiler.» 
  87. ^ a b c d Samferdselsdepartementet (7. desember 2020). «Smal firefelts veg gir større fleksibilitet». Regjeringa.no (på norsk nynorsk). Besøkt 7. desember 2020. 
  88. ^ a b Motor, GEIR RØED Journalist (7. desember 2020). «Så smale blir de nye firefelts-veiene». motor.no (på norsk). Besøkt 7. desember 2020. 
  89. ^ Gildestad, Bjørn Atle (27. oktober 2019). «Seier nei til smal firefelts motorveg». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 28. oktober 2019. 
  90. ^ «Rapport: Ikke lønnsomt å bygge smal firefelts motorvei». e24.no. Besøkt 26. september 2020. 
  91. ^ a b Statens vegvesen (15. oktober 2005). «Ny skiltforskrift». Nytt om vegnormalarbeidet Nr 12 – 15. oktober 2005 – 5. årgang. Arkivert fra originalen 5. april 2006. Besøkt 20. juli 2019. 
  92. ^ «Veivisningsskilt». Statens vegvesen. Arkivert fra originalen 5. juni 2019. Besøkt 20. juli 2019. 
  93. ^ «Opplysningsskilt». Statens vegvesen. Arkivert fra originalen 5. juni 2019. Besøkt 20. juli 2019. 
  94. ^ «Alle skiltene på E18 har blitt gule». www.pd.no (på norsk). 2. desember 2008. Besøkt 20. juli 2019. 
  95. ^ «Why are road signs on highways / freeways / motorways green in some countries and blue in others? Are other colors used elsewhere? - Quora». www.quora.com. Besøkt 20. juli 2019. 
  96. ^ «Håndbok N302: Vegoppmerking – Tekniske bestemmelser og retningslinjer for anvendelse og utforming». Statens vegvesen og Vegdirektoratet. 2015. s. 40. Arkivert fra originalen 29. juni 2020. Besøkt 29. juni 2020. 
  97. ^ Tørrestad, Yngve (1. juni 2012). «Hva betyr den gule stripa på veien?». NRK. Besøkt 29. juni 2020. 
  98. ^ «Nå blir det mer gul veimerking». www.vg.no. Besøkt 29. juni 2020. 
  99. ^ «Vil male gule veistriper hvite». www.vg.no. Besøkt 29. juni 2020. 
  100. ^ a b «90 km på motorvei innføres». Aftenposten. 23. juli 1965. s. 1. 
  101. ^ May Synnøve Rogne, Film- og TV-anmelder Arve Henriksen, Journalist (18. januar 2019). «Åpner for økte fartsgrenser på norske veier». www.aftenposten.no (på norsk). Arkivert fra originalen 16. september 2020. Besøkt 15. september 2020. «Det var i år 2000 at den øvre fartsgrense i Norge ble hevet fra 90 til 100 km/t, som en prøveordning på flerfelts motorveier med høy standard og lav ulykkesfrekvens. … Strekninger som kan være aktuelle for en hastighet på 120 km/t, er veier som i dag har 110 km/t: E6 nord for Gardermoen, E18 i Vestfold og Telemark, og på deler av E6 i Østfold.» 
  102. ^ Samferdselsdepartementet (13. juni 2014). «Nå åpner fartsgrense på 110 km/t». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 3. juli 2019. 
  103. ^ «Kan bli 120-grense på norske veier». www.dagsavisen.no (på norsk). Besøkt 3. juli 2019. «Fram til år 2000 var 90 kilometer i timen høyeste tillatte hastighet på norske veier. Så ble øvre fartsgrense hevet til 100 kilometer i timen, før den igjen ble hevet til 110 kilometer i timen i 2014. […] Dette arbeidet ble igangsatt på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, mens Ketil Solvik-Olsen (Frp) fortsatt var samferdselsminister. Flere ganger i ulike sammenhenger har han ivret for å heve øvre fartsgrense til 120 kilometer i timen.» 
  104. ^ Espen Roness (16. juni 2021). «Stemte ja for fartsgrense på 120 km/t». TV 2 (på norsk). Besøkt 17. juni 2021. 
  105. ^ Frank Ertesvåg (3. juni 2021). «Fartsgrense-eksperiment – Stortinget tillater 120 km/t». www.vg.no. VG Nett. Besøkt 11. juni 2021. 
  106. ^ Frank Ertesvåg (12. juni 2021). «Flere strekninger kan få 120-fartsgrense – eksperter advarer». www.vg.no. Besøkt 17. juni 2021. 
  107. ^ Margrethe Håland Solheim og Stål Talsnes (3. juni 2021). «Sier ja til prøveprosjekt med 120 km/t». TV 2. Besøkt 11. juni 2021. 
  108. ^ Brustad, Mats (10. juni 2021). «Nå øker fartsgrensen til 120 km/t på enkelte strekninger: – En kjempeseier!» (på norsk). TV 2. Besøkt 11. juni 2021. 
  109. ^ «Øker fartsgrensen til 120 km/t: – Det vil bli en økning på drepte». www.abcnyheter.no (på norsk). 11. juni 2021. Besøkt 11. juni 2021. 
  110. ^ Dreyer, Victoria Croff (15. juni 2021). «Strid rundt ny fartsgrense på 120 km/t - eksperter advarer om økning i antall drepte og hardt skadde». Nettavisen (på norsk). Besøkt 17. juni 2021. 
  111. ^ «Nye Veier vil øke fartsgrensen til 130 km/t». Veier24.no (på norsk). 4. desember 2017. Arkivert fra originalen 3. juli 2019. Besøkt 3. juli 2019. «Nye Veier AS vil vurdere effekten av en fartsgrense på 130 km/t på flere av de nye strekningene de skal bygge, skriver Agderposten.» 
  112. ^ Håkonseth, Gjermund (5. januar 2018). «Advarer mot 130 km/t på E18». NRK. Besøkt 3. juli 2019. «For vår del blir hastigheter opp mot 130 km/t for høye ut i fra menneskekroppens tåleevne hvis det skjer en ulykke, sier leder av Nullvisjonen i Lindesnesregionen, Bjørn Ivar Birkeland. […] – Trafikksikkerhetsmessig er det å gå i feil retning. Vi har eksempler fra Danmark som viser at ulykker på 130 km/t er mye mer alvorlige enn de på 110 km/t, sier Paal Ove Sodefjed i Trygg Trafikk.» 
  113. ^ Frank Ertesvåg (26. mars 2021). «Frp-duo: Vil ha ny fartsgrense – men da er grensen nådd». www.vg.no. Besøkt 17. juni 2021. 
  114. ^ «Skriftlig spørsmål fra Tor André Johnsen (FrP) til samferdselsministeren». Stortinget (på norsk). 21. juni 2022. Besøkt 15. oktober 2022. 
  115. ^ «Vegkart». vegkart.atlas.vegvesen.no. Besøkt 26. september 2020. 
  116. ^ «Drammen motorvegbru». Store norske leksikon. 2. mars 2020. Besøkt 26. september 2020. 
  117. ^ «31. oktober åpner nye E39 Svegatjørn–Rådal». Statens vegvesen. Besøkt 21. oktober 2022. 
  118. ^ «Mandalskrysset». OpenStreetMap. Besøkt 22. desember 2021. 
  119. ^ «Tiller». OpenStreetMap. Besøkt 26. september 2020. 
  120. ^ «Askøyveien». OpenStreetMap. Besøkt 26. september 2020. 
  121. ^ «OpenStreetMap». OpenStreetMap. Besøkt 26. september 2020. 
  122. ^ http://www.norgeskart.no/ Bruk tjenesten Høydeprofile
  123. ^ «Drammensveien / E-18 ved Sandviksbukta gjennom 160 år | Torgeirs Tanker om Tilværelsen». Besøkt 23. juni 2020. 
  124. ^ «Sandvika-broen åpnet, trafikk-klar». Aftenposten. 21. november 1964. Besøkt 23. juni 2020. 
  125. ^ «50 år siden første E6-åpningen». www.rb.no (på norsk). 16. november 2014. Besøkt 23. juni 2020. 
  126. ^ a b Kulturminnesøk. «Djupedalslinjen E6 Hvam–Karihaugen». kulturminnesok.no. Besøkt 23. juni 2020. 
  127. ^ Kjell Aasum (1. november 1996). «Fin E6-flyt i tre felt». Romerikes Blad. Nasjonalbiblioteket. s. 4. Besøkt 10. oktober 2021. 
  128. ^ «Motorveien gjennom Lier …». Tønsbergs Blad. Nasjonalbiblioteket. 29. juni 1968. s. 4. Besøkt 9. oktober 2021. 
  129. ^ «Fabelaktig motorvei gir FLYT Oslo–Drammen». Arbeiderbladet. Nasjonalbiblioteket. 9. oktober 1969. s. 1. Besøkt 9. oktober 2021. 
  130. ^ a b «Ny motorvei-trase åpnet på Mosseveien». www.nb.no. Moss Avis. 1. oktober 1970. Besøkt 28. juni 2020. 
  131. ^ «Djupdalsveien tar i mot i dag på 4,2 km. lang strekning». Arbeiderbladet. Nasjonalbiblioteket. 9. desember 1970. s. 6. Besøkt 9. oktober 2021. 
  132. ^ NTB (9. november 1971). «Nye deler av motorveien klar». Glåmdalen / NTB. Nasjonalbiblioteket. s. 11. Besøkt 9. oktober 2021. 
  133. ^ «Ny bit av motorvei til Drammen». Aftenposten. Nasjonalbiblioteket. 13. juli 1973. s. 2. Besøkt 9. oktober 2021. 
  134. ^ «Den ene halvdel av motorveiparsellen Slependen–Holmen …». Drammens Tidende og Buskeruds Blad. Nasjonalbiblioteket. 11. mai 1972. s. 1. Besøkt 9. oktober 2021. 
  135. ^ Abbi Rui (12. september 1972). «Trafikken slippes løs på den nye motorveiparsellen i dag». Glåmdalen. Nasjonalbiblioteket. s. 1. Besøkt 9. oktober 2021. 
  136. ^ «Motorveien åpnet mellom Berger–Gran». Romerikes Blad. Norge, Viken, Lillestrøm. 3. oktober 1972. s. 1. Besøkt 9. oktober 2021. 
  137. ^ «8 kilometer ny motorvei i Lier betyr en økning av motorvei-nettet på 30 prosent». Nasjonalbiblioteket. Drammens Tidende og Buskeruds Blad. 19. desember 1967. s. 14–15. Besøkt 7. juli 2021. 
  138. ^ «Adjø til Lierbakkene – Motorvei med krabbespor». Nasjonalbiblioteket. Tønsbergs Blad. 23. november 1967. s. 1. Besøkt 7. juli 2021. 
  139. ^ «Nå skal det bli slutt med «korken» i Lierbakkene». www.nb.no. Østlands-Posten. 22. november 1967. Besøkt 7. juli 2021. 
  140. ^ Kulturminnesøk. «E18 Lier - 74 SVV NVP». kulturminnesok.no. Besøkt 23. juni 2020. 
  141. ^ «På fire kjørefelter Oslo–Drammen». Nasjonalbiblioteket. Arbeiderbladet. 4. november 1972. Besøkt 7. juli 2021. 
  142. ^ a b «Flaggene til topps i dag». Stavanger Aftenblad. 8. juli 1974. s. 1. 
  143. ^ «BySt003_488.tif | Åpning av motorvei, 9. juli 1974 | FotoWeb 8.0». www.stavangerbilder.no. Besøkt 13. juni 2020. 
  144. ^ Oslo kommune og Statens vegvesen (17. juli 1975). «Ny vei for bilister som kjører Strømsveien og Djupdalsveien». Aftenposten. s. 5. 
  145. ^ «Her er noen av de nye navnene». Aftenposten Aften. 3. januar 1984. s. 2. 
  146. ^ «30 millioners etappe på E-18 åpnet i dag». Drammens Tidende og Buskerud Blad. Nasjonalbiblioteket. 14. november 1975. s. 10. Besøkt 10. oktober 2021. 
  147. ^ Bjørn Johannessen (6. august 1977). «Siste «storvei»?». Arbeiderbladet. Nasjonalbiblioteket. s. 1–2. Besøkt 10. oktober 2021. 
  148. ^ «Motorveiene i Asker klar». Arbeiderbladet. Nasjonalbiblioteket. 8. juli 1977. s. 3. Besøkt 10. oktober 2021. 
  149. ^ «Fire felter hele veien». Drammens Tidende og Buskerud Blad. Nasjonalbiblioteket. 2. november 1977. s. 1. Besøkt 10. oktober 2021. 
  150. ^ «Djupdalsveien». Glåmdalen. Nasjonalbiblioteket. 16. august 1978. s. 10. Besøkt 10. oktober 2021. 
  151. ^ a b «Motorveibrua ved Karihaugen åpnes: Vei til 57.000 kr. pr. meter». Romerikes Blad. Nasjonalbiblioteket. 14. august 1978. s. 19. Besøkt 10. oktober 2021. 
  152. ^ «Slynger seg nordover». Aftenposten. 11. juli 1979. s. 2. 
  153. ^ «Motorvei fram til Jessheim åpnes tirsdag». Romerikes Blad. Nasjonalbiblioteket. 6. juli 1979. s. 15. Besøkt 12. oktober 2021. 
  154. ^ a b «Fire felts motorvei fra Ulven til Jessheim». Akershus Arbeiderblad. Nasjonalbiblioteket. 12. november 1980. s. 3. Besøkt 12. oktober 2021. 
  155. ^ «2,7 kilometer motorvei åpnes tirsdag». Romerikes Blad. Nasjonalbiblioteket. 6. juli 1979. s. 1. Besøkt 10. oktober 2021. 
  156. ^ «525 motorvei for 10 millioner i Lørenskog». Akershus Arbeiderblad. Nasjonalbiblioteket. 7. september 1979. s. 1. Besøkt 10. oktober 2021. 
  157. ^ John Erling Thoresen (19. oktober 1979). «Ny to km motorvei åpnet i Ullensaker». Romerikes Blad. Nasjonalbiblioteket. s. 1, 27. Besøkt 10. oktober 2021. 
  158. ^ Abbi Rui (25. september 1974). «Bilister til Kongsvinger får motorvei til Kløfta». www.nb.no/Nasjonalbiblioteket. Glåmdalen. s. 1. Besøkt 1. juli 2020. 
  159. ^ Tom Roger Hæhre (1. juli 1975). «Nyveien ved Kløfta åpnes torsdag». Glåmdalen. Nasjonalbiblioteket. Besøkt 12. oktober 2021. 
  160. ^ Terje Karlsson (3. desember 1993). «Farvel til flaskehals». www.nb.no/Nasjonalbiblioteket. Romerikes Blad. Besøkt 1. juli 2020. 
  161. ^ «Ny bit av motorvei mot Jessheim åpnet». Aftenposten. 10. september 1976. s. 4. 
  162. ^ ««Halv motorvei» forbi Kløfta en trafikkfare». Romerikes Blad. Nasjonalbiblioteket. 27. september 1976. Besøkt 12. oktober 2021. 
  163. ^ a b Ingrid Røneid (7. oktober 1982). «Motorveien åpnet i Lørenskog». Akershus Arbeiderblad. Nasjonalbiblioteket. s. 2. Besøkt 10. oktober 2021. 
  164. ^ Rødland, Kjartan (1938-) (2000). Tut og køyr!: vegar og vegplanar i Hordaland 1970–2000. Bergen: Alma mater og Statens vegvesen Hordaland. s. 10,115-118. ISBN 8241902638. 
  165. ^ Frank Haugsbø (14. juni 1990). «Nordre innfartsåre er ferdig». Bergens Arbeiderblad. Nasjonalbiblioteket. s. 8. Besøkt 10. oktober 2021. 
  166. ^ Pål Engesæter (18. november 2011). «Nyborgkrysset åpnet». www.bt.no. Bergens Tidende. Besøkt 10. oktober 2021. 
  167. ^ Ole Jonny Johansen (6. november 1991). «– Et fryktet ulykkespunkt». Akershus Amtstidende. Nasjonalbiblioteket. s. 1, 4. Besøkt 9. oktober 2021. 
  168. ^ Erling Berge (20. november 1992). «– Klar, ferdig … kjør!». Bergensavisen. Nasjonalbiblioteket. s. 6. Besøkt 10. oktober 2021. 
  169. ^ Tove Gulbrandsen (5. september 1992). «Fem minutter til byen – BA tester vestre innfartsåre». Bergensavisen. Nasjonalbiblioteket. Besøkt 10. oktober 2021. 
  170. ^ Statens vegvesen (annonse) (29. april 1993). «Vegopning rv. 555 Vestre innfartsåre». Bergensavisen. Nasjonalbiblioteket. s. 34. Besøkt 10. oktober 2021. 
  171. ^ «Fullført i vest». Bergensavisen. Nasjonalbiblioteket. 7. desember 1993. Besøkt 10. oktober 2021. 
  172. ^ Randi Kristoffersen (15. oktober 1993). «Endelig lys i tunnelen». Moss Dagblad. Nasjonalbiblioteket. s. 11. Besøkt 10. oktober 2021. 
  173. ^ Ernst M. Aas (18. oktober 1995). «– Merkedag for oss alle». Tønsbergs Blad. Nasjonalbiblioteket. s. 1, 7. Besøkt 10. oktober 2021. 
  174. ^ Ole Jonny Johansen (8. november 1995). «Ny E6-etappe åpnet i går: Kostet 38.000 kr. per meter å bygge». Akershus Amtstidende. Nasjonalbiblioteket. s. 9. Besøkt 9. oktober 2021. 
  175. ^ «Motorvei til Forus». Stavanger Aftenblad. 12. desember 1978. s. 1 og 32. 
  176. ^ Bie, Elisabeth (26. juni 1996). «Fire felt til Forus». Stavanger Aftenblad. s. 2. 
  177. ^ Tore Holtet (7. august 1996). «På ny vei i gammel bil». Romerikes Blad. Nasjonalbiblioteket. s. 28. Besøkt 10. oktober 2021. 
  178. ^ «Flaskehals er fjernet». Romerikes Blad. Nasjonalbiblioteket. 29. september 1996. s. 6. Besøkt 10. oktober 2021. 
  179. ^ Grue, Øystein (8. juli 1980). «Jubeldag for Jessheim, endelig kom motorveien». Aftenposten. s. 3. 
  180. ^ «Motorveien forbi Jessheim høytidelig åpnet i går». Akershus Arbeiderblad. Nasjonalbiblioteket. 8. juli 1980. s. 1,2. Besøkt 10. oktober 2021. 
  181. ^ Helge Warberg-Knoll (26. juni 1998). «Grattis Grabben, sa ambassadøren da den nye E6'n nord for Moss åpnet i går». Moss Avis. Nasjonalbiblioteket. s. 1, 4–7. Besøkt 9. oktober 2021. 
  182. ^ «To nye kilometer motorvei ferdig – første stykke motorvei i Sandnes åpnet». Stavanger Aftenblad. 18. juni 1981. s. 10. 
  183. ^ Berentsen, Arvid (8. mai 1998). «Firefelts motorvei raskere enn planlagt». Stavanger Aftenblad. s. 4. 
  184. ^ Fosse, Dag-Henrik (29. juni 1984). «Fullt kjør i går». Stavanger Aftenblad. s. 1. 
  185. ^ «Fire felt fra Forus». Stavanger Aftenblad. 9. juli 1998. s. 27. 
  186. ^ Dag Karlsen (1. juli 1998). «– Velkommen til miljø-motorveien». Romerikes Blad. Nasjonalbiblioteket. s. 5. Besøkt 10. oktober 2021. 
  187. ^ Morten Dagre (12. januar 1996). «Alt klart for startskuddet». Romerikes Blad. Nasjonalbiblioteket. s. 5. Besøkt 10. oktober 2021. 
  188. ^ Ole Jonny Johansen (5. oktober 1999). «Statsråd Dag Jostein Fjærvoll åpner ny motorveistrekning: 85.000 kroner pr. meter». Akershus Amtstiende. Nasjonalbiblioteket. Besøkt 9. oktober 2021. 
  189. ^ a b Tore Øen (31. oktober 2001). «Veiåpning med stil». Drammens Tidende. Norge, Viken, Drammen. Besøkt 10. oktober 2021. 
  190. ^ Tom Arild Dahl (8. juni 2002). «4-felt helt til Moskvil». Gjengangeren. Norge, Vestfold og Telemark, Horten. s. 3. Besøkt 10. oktober 2021. 
  191. ^ a b c «Motorvei på E6 åpnet av Himle». Aftenposten. 5. juli 1965. s. 3. 
  192. ^ Johansen, Per L. (6. november 2003). «– Er’n ikke fin?». Moss Avis. Norge, Viken, Moss. s. 4. Besøkt 10. oktober 2021. 
  193. ^ «Assurtjern–Klemetsrud åpner i dag». www.bygg.no (på norsk). 3. september 2004. Besøkt 10. oktober 2021. 
  194. ^ Brustad, Kristian (2. september 2004). «Rydder vei for ny E6». Østlandets Blad (på norsk). Besøkt 10. oktober 2021. 
  195. ^ a b «Europavei til 107 millioner åpnes i dag». Arbeiderbladet. Nasjonalbiblioteket. 8. oktober 1980. Besøkt 10. oktober 2021. 
  196. ^ Per L. Johansen (22. september 2004). «Danset for ny E6». Moss Avis. Nasjonalbiblioteket. s. 4–5. Besøkt 10. oktober 2021. 
  197. ^ NRK (10. juni 2005). «Svinesundsbrua åpnet av kongene». NRK. Besøkt 10. oktober 2021. 
  198. ^ Kåre Rennestraum (18. juni 2005). «Mer motorvei på E6». Halden Arbeideblad. Nasjonalbiblioteket. s. 8. Besøkt 10. oktober 2021. 
  199. ^ «Endelig kvitt E6». Veier24.no (på norsk). 16. august 2005. Arkivert fra originalen 1. november 2022. Besøkt 1. november 2022. 
  200. ^ «3 Sekkelsten - Krosby (6 km)». Statens vegvesen. Besøkt 10. oktober 2021. 
  201. ^ a b «Ny flott parsell åpnet på landets lengste motor-vei». Halden Arbeiderblad. Nasjonalbiblioteket. 2. desember 1969. s. 1 og 10. Besøkt 10. oktober 2021. 
  202. ^ Per L. Johansen (23. november 2005). «Åpnet med blålys». Moss Avis. Nasjonalbiblioteket. s. 8. Besøkt 10. oktober 2021. 
  203. ^ Marit Hannaas Larsen (20. juli 1983). «Veianlegget som skal løse rush-problemer». Bergensavisen. Nasjonalbiblioteket. Besøkt 1. november 2022. 
  204. ^ «Nå bytter hun felt». Bergensavisen. Nasjonalbiblioteket. 11. august 2006. Besøkt 1. november 2022. 
  205. ^ «Veiene – Søndre innfartsåre». Bergensavisen. Nasjonalbiblioteket. 25. mars 2007. Besøkt 1. november 2022. 
  206. ^ «Offisiell E6-åpning». Moss Dagbladet. Nasjonalbiblioteket. 31. oktober 2006. s. 14. Besøkt 10. oktober 2021. 
  207. ^ «Kronprinsen åpner motorvei-broen i morgen». Drammens Tidende og Buskeruds Blad. Nasjonalbiblioteket. 3. oktober 1975. s. 1. Besøkt 10. oktober 2021. 
  208. ^ Lie, Børre Ivar (19. april 2010). «1975: Motorveibrua åpnet». Drammens Tidende (på norsk). Besøkt 10. oktober 2021. 
  209. ^ «Åpnet ny motorvei-bru i Drammen». Romerikes Blad/ANB. Nasjonalbiblioteket. 8. november 2005. s. 22. Besøkt 10. oktober 2021. 
  210. ^ Lepperød, Trond (16. november 2006). «Fri flyt i fire felt». Nettavisen (på norsk). Besøkt 10. oktober 2021. 
  211. ^ «Begivenheten på E6». Halden Arbeiderblad. Nasjonalbiblioteket. 12. november 1992. Besøkt 10. oktober 2021. 
  212. ^ Torjusen, Anette (4. juli 2007). «Ny firefelts E6 åpnet». NRK. Besøkt 10. oktober 2021. 
  213. ^ «E18 Momarken - Sekkelsten - NTNU». www.ntnu.no. Arkivert fra originalen 10. oktober 2021. Besøkt 10. oktober 2021. 
  214. ^ Andreas Arnseth (14. desember 2007). «E18 åpnes i dag». www.vg.no. VG Nett. Besøkt 10. oktober 2021. 
  215. ^ «Åpningsseremoni for E18 Kopstad-Gulli». www.bygg.no (på norsk). 29. januar 2008. Besøkt 10. oktober 2021. 
  216. ^ Andresen, Terje (18. juni 2008). «Åpner nye strekninger». Sarpsborg Arbeiderblad (på norsk). Besøkt 10. oktober 2021. 
  217. ^ Hans O. Torgersen (24. november 2008). «Nå blir det fire felt hele veien til Sverige». www.aftenposten.no. Besøkt 10. oktober 2021. 
  218. ^ «Eidet-tunnelen endelig tatt i bruk». Sarpsborger Arbeiderblad. Nasjonalbiblioteket. 18. desember 1999. s. 16–17. Besøkt 10. oktober 2021. 
  219. ^ «Grålum til Sandbakken er verst». Fredriksstad Blad. Nasjonalbiblioteket. 21. desember 1973. s. 1. Besøkt 10. oktober 2021. 
  220. ^ «8 år og 155 millioner kroner ga E6-parsell Kalnes/Hauge». Sarpsborg Arbeiderblad. Nasjonalbiblioteket. 7. desember 1978. s. 1, 10–12. Besøkt 10. oktober 2021. 
  221. ^ «Ny 9,6 km lang E6 gjennom Skjeberg åpnes i morgen». Halden Arbeiderblad. Nasjonalbiblioteket. 25. oktober 1986. s. 13. Besøkt 10. oktober 2021. 
  222. ^ «Utenom tettbebyggelser». Fredriksstad Blad. Nasjonalbiblioteket. 22. november 1991. s. 12. Besøkt 10. oktober 2021. 
  223. ^ «Ny motorveitunnel åpnet igår: Flaskehalsen utvidet». Drammens Tidende og Buskeruds Blad. Nasjonalbiblioteket. 9. desember 1978. s. 1. Besøkt 10. oktober 2021. 
  224. ^ AS, TV 2 (28. januar 2009). «Kleivenetunnelene løser «korken» på E18». TV 2 (på norsk). Besøkt 10. oktober 2021. 
  225. ^ «E6 Assurtjern Vinterbro». www.bygg.no (på norsk). 14. september 2009. Besøkt 10. oktober 2021. 
  226. ^ «Siste finpuss – tunnel åpnet». Østlandets Blad. Nasjonalbiblioteket. 17. oktober 1986. s. 12. Besøkt 10. oktober 2021. 
  227. ^ Sandbrekkene, Bjørn-Tore (22. juni 2009). «E18 Langåker – Bommestad er åpnet». Østlands-Posten (på norsk). Besøkt 10. oktober 2021. 
  228. ^ a b c «E6 Gardermoen–Biri». Statens vegvesen. Besøkt 10. oktober 2021. 
  229. ^ Vassbotten, Kjell (1. oktober 2009). «Nye E6 åpnet klokken tre». Gudbrandsdølen Dagningen (på norsk). Besøkt 10. oktober 2021. 
  230. ^ Bolstad, Terje Karlsson, Espen (7. oktober 2009). «10 km av nye E6 åpnet». Romerikes Blad (på norsk). Besøkt 10. oktober 2021. 
  231. ^ «Jublende E6-åpning». Romerikes Blad. Nasjonalbiblioteket. 27. oktober 1989. s. 1. Besøkt 12. oktober 2021. 
  232. ^ «Ny motorvei på E6». Glåmdalen/NTB. Nasjonalbiblioteket. 2. oktober 1984. s. 6. Besøkt 12. oktober 2021. 
  233. ^ Nekstad, Mads Ommundsen, Vegard (25. august 2009). «Nye E 18 - fra byggestart til byggeslutt». fvn.no (på norsk). Besøkt 10. oktober 2021. 
  234. ^ «E18 Grimstad-Kristiansand åpnet av Kong Harald 26. august». Statens vegvesen. Arkivert fra originalen 1. oktober 2020. Besøkt 14. juli 2019. 
  235. ^ Pihlstrøm, Odd (13. november 1986). «Nytt motorvei-jafs avlaster Sandnes». Stavanger Aftenblad. s. 3. 
  236. ^ Klippen, Viktor (15. juni 2010). «Kanskje mindre kø i dag?». Stavanger Aftenblad. s. 7. 
  237. ^ Berntsen, Rolf (3. november 2010). «Ny E6-parsell er åpnet, mindre igjen av dødsveg». Hamar Arbeiderblad. Besøkt 10. oktober 2021. 
  238. ^ «Nå er veien åpnet». Rakkestad Avis (på norsk). 23. november 2010. Besøkt 10. oktober 2021. 
  239. ^ Hagen, Njål. «Åpning E6 Dal-Minnesund». Tungt.no. Besøkt 11. oktober 2021. 
  240. ^ NTB (7. november 2011). «Ny E6 ferdig om tre år». Tu.no (på norsk). Besøkt 11. oktober 2021. 
  241. ^ Rune Westengen (12. oktober 1988). «25 år å bygge, 40 minutter å kjøre». Romerikes Blad. Nasjonalbiblioteket. s. 25. Besøkt 12. oktober 2021. 
  242. ^ Terje Karlsson (7. oktober 1993). «God tur på ny motorvei». Romerikes Blad. Nasjonalbiblioteket. s. 3. Besøkt 12. oktober 2021. 
  243. ^ «E18 Sky Langangen åpnet». www.bygg.no (på norsk). 8. juni 2012. Besøkt 11. oktober 2021. 
  244. ^ Byggeindustrien (4. juli 2014). «E18 Gulli - Langåker åpnet». www.bygg.no (på norsk). Besøkt 11. oktober 2021. 
  245. ^ Brynhildsen, Rune (30. juni 1990). «Flaskehals på E18 fjernet». Aftenposten. s. 8. 
  246. ^ «Tønsbergs Blad 1991.11.16». Tønsbergs Blad 1991 (på norsk). 16. november 1991. Besøkt 14. juli 2019. 
  247. ^ Skutle, Sølvi (15. oktober 1986). «Flaggene til topps da ny E 18-parsell åpnet». Aftenposten. s. 15. 
  248. ^ «E-18». Arbeiderbladet (på norsk). 24. oktober 1979. s. 2. Besøkt 14. juli 2019. 
  249. ^ Samferdselsdepartementet (13. desember 2014). «Solvik-Olsen åpnet E6-strekningen Minnesund-Labbdalen». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 11. oktober 2021. 
  250. ^ Redaksjon (24. juni 2015). «Endelig åpner den siste E6-strekningen på Minnesund». Eidsvoll Ullensaker Blad. Besøkt 11. oktober 2021. 
  251. ^ Sandholtbråten, Jan Arne (18. april 2015). «Den siste E6-strekningen åpner 25. juni». Eidsvoll Ullensaker Blad. Besøkt 11. oktober 2021. 
  252. ^ «5 kilometer motorvei ble tatt i bruk i går». Romerikes Blad. Nasjonalbiblioteket. 24. november 1972. s. 1. Besøkt 12. oktober 2021. 
  253. ^ «7 Knapstad - Retvet (6,2 km)». Statens vegvesen. Besøkt 11. oktober 2021. 
  254. ^ Rosenberg, Ulf-E. (17. august 1989). «E18 Sandved–Hove er ferdig». Stavanger Aftenblad. s. 25. 
  255. ^ «Se video: Endelig kan du kjøre i 90 over Kvelluren bru». www.aftenbladet.no. Besøkt 28. juni 2020. 
  256. ^ «Rv. 4 Lunner grense–Jaren». Statens vegvesen. Besøkt 11. oktober 2021. 
  257. ^ «E18 vekk fra Larvik sentrum i formiddag». Aftenposten. 16. desember 1974. s. 20. 
  258. ^ «Delåpning på nye E18 i Larvik». Statens vegvesen. Besøkt 11. oktober 2021. 
  259. ^ «Veikontoret i Vestfold». Aftenposten. 11. desember 1975. s. 5. 
  260. ^ Byggeindustrien (4. mai 2018). «Full åpning av E18 Bommestad-Sky». Bygg.no - Byggeindustrien. Besøkt 3. juli 2019. 
  261. ^ «Åpner firefelts E6 mellom Trondheim og Melhus før jul». Miljøpakken. 13. desember 2018. Besøkt 11. oktober 2021. 
  262. ^ Byggeindustrien (2. juli 2019). «Nye Veier åpnet 22 kilometer med ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal». www.bygg.no (på norsk). Besøkt 11. oktober 2021. 
  263. ^ «De 12 første nye E6-kilometere er nå åpnet». www.hamar-dagblad.no (på norsk). 8. oktober 2019. Arkivert fra originalen 27. juni 2020. Besøkt 22. juni 2020. 
  264. ^ «Sandvika–Wøyen». Statens vegvesen. Besøkt 11. oktober 2021. 
  265. ^ «E18 Rugtvedt – Dørdal». Nye Veier AS. Arkivert fra originalen 18. oktober 2021. Besøkt 11. oktober 2021. 
  266. ^ Lastebileier-forbund (NLF), Norges. «Norgeshistoriens største vegprosjekt åpnet for trafikk onsdag». lastebil.no (på norsk). Besøkt 11. oktober 2021. 
  267. ^ Brekkhus, Arve (22. april 2020). «Norges største veiprosjekt er åpnet i Stavanger - se åpningen her». www.bygg.no (på norsk). Besøkt 11. oktober 2021. 
  268. ^ Lillebo, Trond (17. juni 2020). «Bli med på 8 km rykende fersk firefelts veg». Hamar Arbeiderblad. Besøkt 22. juni 2020. 
  269. ^ «Nå er ny E6 åpnet helt fram til Brumunddal». www.oa.no (på norsk). 24. juni 2020. Besøkt 28. juni 2020. 
  270. ^ Bergheim, Christian E. (29. juli 2020). «Smakebit før torsdagens åpning av motorvegen i Løten og Elverum: – Det er et visst vemod å være ferdig». Hamar Arbeiderblad. Besøkt 29. juli 2020. 
  271. ^ Amundsen, Bjørn Olav (19. oktober 2020). «Statsministeren åpner ny E6 gjennom Innlandet». Veier24.no (på norsk). Arkivert fra originalen 24. oktober 2020. Besøkt 20. oktober 2020. 
  272. ^ «(+) Her suser trafikken inn og ut av det nye krysset - firefelts E6 helt ferdig fram til Moelv». www.ringsaker-blad.no (på norsk). 1. desember 2020. Besøkt 1. desember 2020. 
  273. ^ a b Skoglund, Jarle (6. desember 2021). «Denne uka åpner første del av E6 Kvål-Melhus». Veier24.no (på norsk). Besøkt 6. desember 2021. 
  274. ^ a b c NRK (24. oktober 2019). «Byggestart E6 Melhus-Kvål». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 3. august 2020. 
  275. ^ «Nye Veier åpner 1 km firefelts E6». Nye Veier AS. Arkivert fra originalen 9. desember 2021. Besøkt 9. desember 2021. 
  276. ^ Skoglund, Jarle (9. desember 2021). «Første delstrekning av E6-prosjektet Kvål – Melhus åpnet for trafikk». Veier24.no (på norsk). Arkivert fra originalen 9. desember 2021. Besøkt 9. desember 2021. 
  277. ^ Ankersen, Roald (22. desember 2021). «Her åpner 11 kilometer av den nye motorveien». fvn.no (på norsk). Besøkt 22. desember 2021. 
  278. ^ Amundsen, Bjørn Olav (2. juli 2021). «Satser på ladeplass for både mennesker og maskiner». Veier24.no (på norsk). Arkivert fra originalen 9. juli 2021. Besøkt 3. juli 2021. 
  279. ^ «E39 Mandal øst – Mandal by». Nye Veier AS. Arkivert fra originalen 24. juni 2021. Besøkt 3. juli 2021. 
  280. ^ «Nå åpnes ny E6 fra Kvål til Melhus». Nye Veier AS. Arkivert fra originalen 5. juli 2022. Besøkt 27. juni 2022. 
  281. ^ Nakrem, Gunn Heidi (27. juni 2022). «(+)Den siste sperringen er fjernet. Nå er den nye E6-strekninga åpen». tronderbladet.no (på norsk). Besøkt 27. juni 2022. 
  282. ^ a b «E39 Svegatjørn – Rådal: Satser på vegåpning i oktober i år». Statens vegvesen. Besøkt 1. mai 2022. 
  283. ^ «Nytt kjøremønster ved Skeievatnet». Statens vegvesen. Arkivert fra originalen 25. oktober 2020. Besøkt 3. august 2020. 
  284. ^ «E39 Kristiansand vest – Mandal øst». Nye Veier AS. Arkivert fra originalen 26. februar 2020. Besøkt 3. august 2020. 
  285. ^ Moseid, Kjetil Nygaard, Anders Mjaaland, Elling Svela, Jarle R. Martinsen, Frank Mersland, Per (24. november 2022). «(+) Se vår direktesending: Nå åpnes nye E 39». fvn.no (på norsk). Besøkt 24. november 2022. 
  286. ^ Grønvold, Thomas (20. oktober 2021). «(+)Henriette (14) tok første spadetak på nye E39». lister24.no (på norsk). Besøkt 22. oktober 2021. 
  287. ^ «Arbeidsfellesskapet Implenia Stangeland har signert med Nye Veier». www.tsmaskin.no. Besøkt 22. oktober 2021. 
  288. ^ Skoglund, Jarle (8. april 2021). «Første spadetak mot en køfri overfart over E16 Sollihøgda». Veier24.no (på norsk). Arkivert fra originalen 8. juni 2023. Besøkt 9. april 2021. 
  289. ^ «Anleggsarbeid for ny E18 har startet ved Kokkersvold i Porsgrunn». Nye Veier AS. 17. juni 2021. Arkivert fra originalen 24. juni 2021. Besøkt 17. juni 2021. 
  290. ^ «Vassbakk & Stol skal bygge E39 Hove–Osli». Statens vegvesen. 23. mars 2023. Besøkt 21. august 2023. 
  291. ^ «Bymiljøpakken». Bymiljøpakken. Besøkt 21. august 2023. 
  292. ^ «AF Gruppen skal bygge ny E6 mellom Storhove og Øyer | Nye Veier». kommunikasjon.ntb.no (på norsk). Besøkt 21. august 2023. 
  293. ^ Asmund Hanslien (19. august 2023). «(+) Her er de første av 300 i gang: Slik vil du merke E6-byggingen fra mandag». Gudbrandsdølen Dagningen (på norsk). Besøkt 21. august 2023. 
  294. ^ NRK (21. august 2023). «Vegutbygging i Lillehammer og Øyer i gang». NRK. Besøkt 21. august 2023. 
  295. ^ «Markerte første spadetak for Sotrasambandet». Veier24.no (på norsk). 22. mars 2023. Arkivert fra originalen 18. august 2023. Besøkt 19. august 2023. 
  296. ^ «Markerte første spadetak for Rv. 555 Sotrasambandet med eit skikkeleg smell». Statens vegvesen. 22. mars 2023. Besøkt 19. august 2023. 
  297. ^ «Rv. 555 Sotrasambandet». Statens vegvesen. 22. mars 2023. Besøkt 19. august 2023. 
  298. ^ «Vi bygger det nye Sotrasambandet». Sotra Link. Besøkt 19. august 2023. 
  299. ^ «Nå starter arbeidet med trefelling og riving av hus». Statens vegvesen. Besøkt 11. november 2020. 
  300. ^ «Lysaker–Ramstadsletta». Statens vegvesen. Besøkt 11. november 2020. 
  301. ^ Amundsen, Bjørn Olav (17. desember 2021). «Signerte kontrakt på 5,6 mrd for E6 Kvithammar-Åsen». Veier24.no (på norsk). Arkivert fra originalen 21. desember 2021. 
  302. ^ «Pangstart for E6 Kvithammar-Åsen!». Nye Veier AS. Arkivert fra originalen 25. april 2022. Besøkt 17. mars 2022. 
  303. ^ «Avslutter kontrakt på deler av E6 i Trøndelag». Arkivert fra originalen 1. juli 2023. Besøkt 1. juli 2023. 
  304. ^ https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18076898/ny-e6-gjennom-mellom-berkak-og-sokndal-na-er-vi-i-gang?publisherId=14424980&lang=no. 
  305. ^ Mal:Kilde https://www.nyeveier.no/nyheter/nye-veier-foreslar-miljoforbedrende-tiltak-pa-ny-e6-fra-sveberg-til-vaernes/
  306. ^ «E39 Rogfast: – Dette er en dag med historisk sus». www.aftenbladet.no. 22. september 2021. Besøkt 27. september 2021. 
  307. ^ «E39 Rogfast». Statens vegvesen. Besøkt 27. september 2021. 
  308. ^ «Stor interesse for Rogfast-kontrakt». kommunikasjon.ntb.no (på norsk). Statens vegvesen. Besøkt 16. januar 2022. 
  309. ^ «Noen sannhetsord om den nye parsellen av Mosseveien». www.nb.no. Akershus Amtstidende. 9. oktober 1970. Besøkt 28. juni 2020. 
  310. ^ «Kongen åpner Norges største veiprosjekt». Arbeiderbladet. Nasjonalbiblioteket. 18. januar 1990. s. 20–21. Besøkt 11. oktober 2021. 


Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Motorveier_i_Norge&oldid=24696842»