Mikronesiaføderasjonen
| Mikronesiaføderasjonen | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Federated States of Micronesia | |||||||
| |||||||
| Nasjonalt motto: | |||||||
| Peace Unity Liberty | |||||||
|
| |||||||
| Ligger ved | Stillehavet | ||||||
| Innbyggernavn | Mikronesier, mikronesisk | ||||||
| Grunnlagt | 3. november 1986 | ||||||
| Oppkalt etter | Mikronesia | ||||||
| Hovedstad | Palikir | ||||||
| Tidssone | UTC+10 | ||||||
| Areal – Totalt – Vann | Rangert som nr. 189 702 km² 0 % | ||||||
| Vannfylt arealandel | 0 % | ||||||
| Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 193 105 544[1] (2017) | ||||||
| Bef.tetthet | 150,35 innb./km² | ||||||
| HDI | 0,628 (2021) | ||||||
| Styreform | Republikk | ||||||
| President | Wesley Simina | ||||||
| Offisielt språk | Engelsk | ||||||
| Uavhengighet fra | USA 3. november 1986 | ||||||
| Valuta | Amerikansk dollar (USD) | ||||||
| Nasjonalsang | «Patriots of Micronesia» | ||||||
| ISO 3166-kode | FM | ||||||
| Toppnivådomene | .fm | ||||||
| Landskode for telefon | +691 | ||||||
| Landskode for mobilnett | 550 | ||||||
Mikronesiaføderasjonen er en forbundsrepublikk i regionen Mikronesia i den nordlige delen av Stillehavet. Den består av øyene i Karolinene, bortsett fra Palau: Yap, Pohnpei, Chuuk, Kosrae og flere mindre øyer. Setet for regjeringen er i Palikir på øya Pohnpei.
Øygruppen ble administrert som en del av det USA-styrte UN Trust Territory of the Pacific Islands fra 1947 til 1990. Øyene fikk selvstyre i 1986, og har deretter vært en suveren stat i fri assosiasjon med USA gjennom Compact of Free Association, som sikrer landet både økonomisk og militær bistand fra USA.
Geografi
[rediger | rediger kilde]Mikronesiaføderasjonen består av 607 øyer som strekker seg ca. 2.900 km fra vest til øst og utgjør den største delen av Karolinene. Området er delt i fire delstater som symboliseres med hver sin stjerne i landets flagg. Landet dekker en flate på 701 km².[2]
Hovedøyen Pohnpei ligger ca. 3.250 km øst for Filippinene og ca. 2 000 km nordøst for Papua Ny-Guinea. Pohnpeis geografiske koordinater er 6°51' N og 158°13' Ø.
Klima og miljø
[rediger | rediger kilde]Klimaet i landet er tropisk, dvs varmt og fuktig. Regntiden varer store deler av året med nedbør i alle årets måneder. Området er blant de steder der det faller mest nedbør i verden.
Demografi
[rediger | rediger kilde]Beregnet folkemengde for 2013 var 103 000.[2]
Chuuk, som hadde 48 654 innbyggere ved folketellingen i 2010, er den mest folkerike delstaten, etterfulgt av Pohnpei med 36 196 og Yap med 11 377, mens Kosrae er den minst folkerike delstaten med 6 616 innbyggere.[3]
Landet har sju offisielle språk: Engelsk, ulitiansk, woleaisk, yapesisk, pohnpeisk, kosraeansk og chukesisk. Det snakkes også andre språk.
Religion
[rediger | rediger kilde]| Trossamfunn i Mikronesiaføderasjonen (2010)[4] | ||||
|---|---|---|---|---|
| katolikker | 54,7% | |||
| kongregasjonalister | 38,5% | |||
| mormoner | 1,5% | |||
| baptister | 1,1% | |||
| sjuendedagsadventister | 0,8% | |||
| Assemblies of God | 0,7% | |||
| Jehovas vitner | 0,4% | |||
| andre | 1,5% | |||
| ingen religion | 0,7% | |||
Innbyggerne er for det meste kristne.
Ved folketellingen i 2010 tilhørte 54,7 % Den katolske kirke, mens 38,5 % var kongregasjonalister.[4]
Katolikkene er i flertall i delstatene Yap (81,8 %), Pohnpei (54,8 %) og Chuuk (55,4 %), mens det er et flertall av kongregasjonalister (87,1 %) i delstaten Kosrae.[4]
Historie
[rediger | rediger kilde]Øyene har trolig vært bebodd siden ca. 1000 f.Kr.
Nan Madol som består av en rekke små kunstige øyer forbundet med et nettverk av kanaler og ofte kjent som Stillehavets Venezia er lokalisert nær Pohnpei. Nan Madol var et politisk og seremonielt sete for Saudeleur-dynastiet som samlet om lag 25000 mennesker i årene 500-1500.
Øyene ble oppdaget av portugisiske oppdagelsesreisende i det 16. århundre på let etter Indonesia. Øyene ble siden oppdaget av spanske oppdagelsesreisende og øyene kom under spansk herredømme.
Det tyske keiserriket kjøpte øyene i 1899 og området ble da en del av tysk Ny-Guinea. Under den første verdenskrig ble landet okkupert av Japan, som beholdt forvaltningsmandatet over øyene etter Versaillesfreden i 1919. Chuuk var da hovedsetet i den japanske Nan'yo Cho (Det Japanske stillehavsmandatet). I juli 1921 flyttet forvaltningen til Koror. Under den andre verdenskrigen ble øyene brukt som fly og flåtebase av Japan og USA erobret området i 1944.
I 1947 ble hele Karolinene tilsynsområde under FN, Trust Territory of the Pacific Islands, og området ble forvaltet av USA.
Den 10. mai 1979 ble den autonome føderasjonen Mikronesia opprettet med lokalt selvstyre og landet ble selvstendig stat 3. november 1986.
Politikk
[rediger | rediger kilde]Landets konstitusjon fra 1979 garanterer fundamentale menneskerettigheter og etablerer maktfordeling. Den lovgivende makt, Kongressen, består av 14 valgte medlemmer. Fire senatorer, en fra hver stat, velges for fire år, de øvrige senatorene velges i enmannskretser basert på innbyggertall for to år av gangen. Presidenten og visepresidenten velges av kongressen fra de fire delstatsvalgte senatorene for fire år og de to utgjør den utøvende makt i landet. De to plassene de da ikke opptar i kongressen fylles ved spesielle valg. Presidenten og visepresidenten utpeker en regjering.
Det er ingen formelle partier i landet. Den dømmende makt utøves av Høyesterett.
Landet er nært knyttet opp til USA og har ved avstemninger i FNs generalforsamling alltid stemt likt med USA.[5] Blant annet var Mikronesia ett av ytterst få land (ved siden av USA, Israel og Marshalløyene) som unnlot å stemme mot bygging av den omstridte israelske Muren på Vestbredden.[6]
Mikronesiaføderasjonen har en Compact of Free Association med USA og er avhengig av årlig økonomisk bistand fra USA.
Presidenter
[rediger | rediger kilde]- Tosiwo Nakayama, 1979–1987
- John Haglelgam, 1987–1991
- Bailey Olter, 1991–1997
- Jacob Nena, 1997–1999
- Leo A. Falcam, 1999–2003
- Joseph J. Urusemal, 2003–2007
- Manny Mori, 2007–2015
- Peter M. Christian, 2015–
Administrativ inndeling
[rediger | rediger kilde]Landet er inndelt i fire delstater:
Økonomi
[rediger | rediger kilde]Økonomisk aktivitet består hovedsakelig i fiske og landbruk. Det utvinnes en del fosfat. Muligheter for utvidet satsing på turisme finnes, men begrenses i dag av lite utviklet infrastruktur og landets geografiske isolasjon. Viktigste inntektskilde er økonomiske overføringer fra USA gjennom Compact of Free Association. Landet bruker også amerikanske dollar som valuta, og innbyggerne verver seg for det amerikanske militæret.
Kultur
[rediger | rediger kilde]
De fire delstatene har sin egen kultur og lokale tradisjon, men det er også kulturelle og økonomiske bånd mellom dem. Likhetstrekk som klansystem og utvidede storfamilier kan man finne på alle øyene.
Yap er kjent for sine tradisjonelle «steinpenger», Rai, som er sirkulære steinmynter på opptil 4 meter i diameter. Myntene har hull i midten. Øyboerne var klar over hvem som eide de ulike myntene og flyttet dem ikke nødvendigvis rundt når eierskap ble overdradd. Det finnes fire hovedtyper: Mmbul, Gaw, Ray, Yar, og Reng. Den siste var bare på ca. 0,3 m i diameter. Verdien til myntene var basert på både størrelse og historie. Mange av dem var brakt til øyene fra andre øyer, de fleste fra Palau, men også fra Ny-Guinea. Det finnes om lag 6 500 slike mynter spredt rundt på øyene.
Oppføring på UNESCOs lister
[rediger | rediger kilde]Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
- Nan Madol, seremonisenter i Øst-Mikronesia
Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
- 2021 – Kanoproduksjon og navigasjon
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL; World Bank Open Data; besøksdato: 8. april 2019.
- ^ a b Pacific Island Populations. 2013. Les populations du Pacifique, Statistics for Development Division, Secretariat of the Pacific Community, Noumea.
- ^ «Population». Office of Statistics, Budget and Economic Management, Overseas Development Assistance and Compact Management. Arkivert fra originalen 2. april 2016. Besøkt 20. februar 2016.
- ^ a b c «Religion and Ethnicity». Office of Statistics, Budget and Economic Management, Overseas Development Assistance and Compact Management. Arkivert fra originalen 2. april 2016. Besøkt 20. februar 2016.
- ^ JewishVirtual Library
- ^ «Verden trenger ikke nye murer». Dagbladet. 24. desember 2003. Besøkt 13. januar 2009.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- FSM regjering
- FSM turistbyrå
- US-CIA. CIA – The World Factbook: Federated States of Micronesia Arkivert 7. august 2018 hos Wayback Machine.. The World Factbook. United States of America: Central Intelligence Agency. 2003.
- (no) Statistikk og andre data om Mikronesiaføderasjonen i FN-sambandets nettsted Globalis.no
Land og territorier i Oseania | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Stater | Australia · Fiji · Kiribati · Marshalløyene · Mikronesiaføderasjonen · Nauru · New Zealand · Palau · Papua Ny-Guinea · Salomonøyene · Samoa · Tonga · Tuvalu · Vanuatu · Øst-Timor |  | |||||||
| Biland og territorier |
| ||||||||