Mermnade-dynastiet
Mermnade-dynastiet (Mermnade betyr «falk») var et herskerdynasti som hadde kongemakten i oldtidsriket Lydia i Lilleasia (i dagens Tyrkia) fra ca. 687 f.Kr. til ca. 547 f.Kr. Dynastiet ble grunnlagt av kong Gyges som overtok makten etter å ha drept kong Kandaules (også kjent som Myrsilus eller Sadyattes[1]) rundt 680 f.Kr. Fire av Gyges' etterkommere styrte riket helt fram til kong Kroisos (Krøsus) ble tatt til fange av den fremadstormende persiske kong Kyros den store, sannsynligvis rundt 547 f.Kr.
Mermnadenes maktovertakelse
[rediger | rediger kilde]
Før mermnadene overtok makten ble Lydia styrt av et heraklide-dynasti, det vil si at de i henhold til mytene nedstammet fra halvguden Herakles. Den greske historikeren Herodot, som skrev på 400-tallet f.Kr., skriver at heraklidenes første lydiske konge var Agron og at hans slekt hadde makten i 22 generasjoner, eller 505 år.[2] Om Herodots tidslinje er riktig skulle Agron ha blitt konge i 1192 f.Kr., omtrent på samme tid som den myteomspunne Trojakrigen.
Herodot gjengir i sin bok Historier en noe bisarr fremstilling av mermnadenes maktovertakelse. Kong Kandaules av Lydia var svært forelsket i sin vakre hustru, og han skrøt av hennes skjønnhet overfor Gyges, hans mest betrodde medarbeider ved hoffet.[3] Så langt gikk Kandaules at han overtalte Gyges til å gjemme seg inne på kongeparets soverom for å kunne se dronningen naken når hun la seg. Den lojale Gyges måtte motvillig gjøre dette, selv om det også hos lyderne var en stor skam å bli sett naken. Men da han snek seg ut av rommet etterpå oppdaget dronningen ham, uten at hun lot seg merke med det. Dagen etter innkalte hun Gyges som kom, uvitende om at han var avslørt. Dronningen ga med en gang uttrykk for at hun visste at det hele var Kandaules' ide, og hun ga Gyges valget mellom å drepe Kandaules og selv få dronningen og kongeriket, eller selv å bli drept. Gyges valgte å drepe kongen. Dette skal ha skjedd ca. 687 f.Kr. Det skal ha kommet til litt uroligheter etter kuppet, men partene ble enige om å konsultere Oraklet i Delfi, og derfra kom det beskjed om at Gyges skulle være konge. Dog uttalte oraklet at heraklidene skulle få sin hevn i femte slektsledd.[4]
Herodots anekdoter om Kandaules og heraklidene bør tas med en klype salt. Moderne historikere mener det ikke finnes bevis for noen lydisk statsdannelse før Gyges tok makten.
Lydias situasjon under mermnadene
[rediger | rediger kilde]
Gyges' regjeringstid var preget av kriger mot kimmerierne (kimrerne), et nomadisk folkeslag fra Kaukasus-området som på 680-tallet f.Kr. erobret Lydias naborike Frygia. Gyges ble drept i en trefning med kimmerierne rundt 644 f.Kr. og han etterfulgtes av sin sønn Ardys. Selv om kimmerierne hadde beleiret Lydias hovedstad Sardes lyktes de ikke med å beseire Lydia. Ardys betalte tributt til kong Asurbanipal av Assyria og mottok militær støtte fra ham i kampen mot kimmerierne. Mot slutten av 600-tallet f.Kr. ble Assyria nedkjempet av en føderasjon av medere, babylonere og skytere, noe som svekket også Lydia og som banet vei for perserriket under kong Kyros den store.
Mermnade-kongene skaffet seg store rikdommer, blant annet gjennom at de skaffet seg herredømme over elva Paktolos som inneholdt store mengder sølv og gull. Det er antatt at kong Gyges var den første som preget standardiserte (gull-)mynter i sin regjeringstid. I sin storhetstid under kong Kroisos på 500-tallet omfattet Lydia nesten hele Anatolia (Lilleasia), det vil si det som i dag er den asiatiske delen av Tyrkia.
Lydias fall
[rediger | rediger kilde]Det er uvisst akkurat når Lydia ble erobret av perserne, men det skal ha skjedd en gang mellom persernes erobring av Media (550 f.Kr.) og Babylon (539 f.Kr.). Ut fra en tidligere tolkning av Nabonidus-krøniken har årstallet 547 f.Kr. vært angitt, men denne tolkningen er trukket i tvil. Kroisos ledet lyderne til et angrep på Pteria i Kappadokia. Byen ble beleiret og erobret. Men Kyros den store mobiliserte en hær mot lyderne og Kroisos måtte trekke seg tilbake til Lydias hovedstad Sardes hvor han regnet med å være trygg. Kyros marsjerte imidlertid etter Kroisos helt til Sardes og slo lyderne. Kong Kroisos overga seg og ble tatt til fange. Det oppsto i ettertid myter rundt Kroisos, blant annet omkring hans angivelige vennskap med den persiske erobreren Kyros.[5] Om vennskapet var reelt vites ikke, men det var Kyros' bevisste politikk å behandle de folkegruppene som ble beseiret med respekt. Sikkert var det i hvert fall at den usedvanlig velutstyrte statskassen til Kroisos i Sardes falt i persernes hender.[6]
Liste over mermnadenes konger
[rediger | rediger kilde]
| År | Sjah | Merknader |
| 687 f.Kr. – 644 f.Kr.[7] | Gyges | Sønn av Daskylos og rådgiver ved hoffet. Drepte kong Kandaules og overtok makten. |
| 644 f.Kr – 637 f.Kr. | Ardys | Sønn av Gyges |
| 637 f. Kr. – 635 f.Kr.[8] | Sadyattes | Sønn av Ardys |
| 635 f.Kr. – 585 f.Kr. | Alyattes | Sønn av Sadyattes |
| 585 f.Kr. – 547 f.Kr. | Kroisos | Sønn av Ardys. Ble slått av Kyros den store og tatt til fange. Lydia ble en del av Perserriket. |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Gyges of Lydia». Livius.org.
- ^ Herodot & s. 17.
- ^ Det er uvisst hvilken stilling Gyges hadde ved hoffet. Den greske historiker Xenofon lar Kroisos omtale ham som en tidligere slave, jf. Xenofon, Kyropedia, bok VII, 2.23
- ^ Herodot & s. 18-20.
- ^ Xenofon & Kap. VII.
- ^ Holland 2008 & s. 38.
- ^ Årstallene for kongenes funksjonstid er omdiskuterte, jf. bl.a. Alexander Dale. «WALWET and KUKALIM: Lydian coin legends, dynastic succession, and the chronology of Mermnad kings».
- ^ Andre kilder (nettstedet Livius.org) mener Sadyattes hersket senere, og i en lengre periode. De antyder 625 f.Kr. til 600 f.Kr.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Herodot (1960). Herodots Historie. Oversatt av Henning Mørland. Oslo: Aschehoug.
- Tom Holland (2008). Perserkrigene. Oversatt av Guro Dimmen. Gyldendal.
- Xenofon (2021). Kyropedia – den ideelle hersker. Gyldendal.