Hopp til innhold

Massakren i Verden (Niedersachsen)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den Sachsenhain, et minnesmerke fra nazi-epoken over massakren i Verden, Tyskland.

Massakren i Verden var en hendelse der den frankiske keiser Karl den store beordret mer enn 4 000 saksere henrettet i oktober 782. Karl den store strevet i 30 år med å kristne sakserne, og i 772 fikk han ødelagt det hellige treet Irminsul, et sentrum i saksisk hedendom. Massakren fant sted i Verden i det nåværende Niedersachsen, Tyskland. Hendelsen er dokumentert i frankiske kilder, inkludert De kongelige frankiske annaler.

Saksernes høvding og anfører i opprøret, Widukind, kom levende fra det og døde først i 807. Han skal ha latt seg døpe og av keiser Karl blitt utnevnt til hertug av Sachsen. Han falt i kamp med hertugen av Schwaben.[1] I en annen versjon overga Widukind seg og ble døpt, men deretter innesperret i et kloster resten av livet.[2] Noen pålitelig kilde til hva som faktisk skjedde med ham, finnes ikke. Trolig var han en slektning av Mathilde som var gift med Henrik I av Sachsen, «Henrik fuglefangeren». Widukind ble snart en helt i sagn og legender, og senere skildres han som helgen og kirkebygger. I middelalderen ble det sagt at han lå gravlagt i Enger, nær Herford.[3] I Enger finnes også et museum for ham.[4]

Kilder

[rediger | rediger kilde]

For året 782 noteres i De kongelige frankiske annaler et saksisk opprør, etterfulgt av en frankisk seier i slaget ved Süntel, før keiser Karl den store kom og slo ned opprøret. Han beordret deretter mer enn 4 000 saksere halshogd der elvene Aller og Weser møtes, i det som nå er Verden.

Om massakren lyder annalen slik:

Da Karl den Store hørte dette, gav han ordre til alle frankerne han kunne samle på kort varsel, og rykket frem til stedet hvor elven Aller renner inn i Weser. Der samlet han alle saksere som hadde støttet opprøret og tvang dem til overgivelse. Deretter dømte han de ansvarlige for opprøret til døden - fire tusen fem hundre av dem. Dommen ble fullbyrdet på stedet. Widukind var ikke blant dem, siden han hadde flyktet til Normannia (dvs. Danmark).

Blodbadet skal ha pågått hele dagen og huskes som das Blutgericht, tysk for «blodretten». Hendelsen må ha vært et lammende sjokk for sakserne. Karls soldater brente ned landsbyer og kornhøsten, og 10 000 saksere ble deportert til ulike deler av riket hans. De måtte ta dåpen og avsverge blotskikkene sine. Keiserens kronikør, Einhard, omtaler ikke massakren i Verden med et eneste ord.[5] Den skotske filosofen David Hume var også interessert i historie, og den første som påpekte at vikingeferdene mot de britiske øyer kunne være en reaksjon på Karl den stores brutale tvangskristning med rene massakrer på sakserne. Hume mente at mange saksere flyktet nordover og ble vel tatt imot, dvs. av danene (Hume selv brukte ikke selv nasjonalitetsbetegnelser). Vikingferdene var da et rent selvforsvar etter Karl den stores 33 krigstokter inn i Sachsen. Historikeren Edward Gibbon tok senere opp Humes tanker om en mulig sammenheng mellom keiser Karls brutalitet og vikingetoktene.[6]

I middelalderen oppstod en legende om at Widukind er gravlagt i kirken i Enger.

Professor Anders Winroth ved UiO[7] uttalte i 2014 at Karl den store lovprises av EU som symbol på Europas samling, men EU har valgt å glemme at han begikk folkemord i prosessen.[8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Store norske leksikon (2005-07): «Widukind - høvding» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. mars 2024 fra [1]
  2. ^ «Widukind», Britannica
  3. ^ «Widukind», NewAdvent.org
  4. ^ Widukind-museet i Enger
  5. ^ Torgrim Titlestad: Vikingtidens utbrudd (s. 77-78), Sagabok, 2017, ISBN 978-82-91640-67-9
  6. ^ Torgrim Titlestad: Vikingtidens utbrudd (s. 109)
  7. ^ «Anders Winroth», UiO
  8. ^ Anders Winroth: The Age of the Vikings

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bachrach, Bernard Stanley (2001). Early Carolingian Warfare: Prelude to Empire. Philadelphia: University of Pennsylvania Press. ISBN 0-8122-3533-9
  • Bachrach, Bernard Stanley (2013). Charlemagne's Early Campaigns (768–777): A Diplomatic and Military Analysis. Leiden: Brill.
  • Barbero, Alessandro (2004). Charlemagne: Father of a Continent. University of California Press.
  • Becher, Matthias (2003). Charlemagne. Yale University Press.
  • Collins, Roger (1998). Charlemagne. Toronto: University of Toronto Press.
  • Cusack, Carole (2011). "Pagan Saxon Resistance to Charlemagne's Mission: 'Indigenous' Religion and 'World' Religion in the Early Middle Ages" The Pomegranate, 13 (1): 33–51.
  • Davis, Jennifer R. (2015). Charlemagne's Practice of Empire. Cambridge: Cambridge University Press.
  • Forbes, Robert (2010). For Europe: The French Volunteers of the Waffen-SS. Stackpole Books.
  • Gadberry, Glen W. (2004). "An 'Ancient German Rediscovered' The Nazi Widukind Plays of Forster and Kiß". Essays on Twentieth-Century German Drama and Theater: An American Reception, 1977–1999. Peter Lang. ISBN 9780820444031
  • Gauch, Sigfrid (2002). Traces of My Father. Northwestern University Press.
  • Halphen, Louis (1919). "Études critiques sur l'histoire de Charlemagne, V: la conquête de Saxe". Revue Historique, 130 (2): 252–78.
  • Hen, Yitzhak (2006). "Charlemagne's Jihad". Viator 37: 33–51.
  • Hengst, K (1980). "Die Urbs Karoli und das Blutbad zu Verden in den Quellen zur Sachsenmission (775–785)". Theologie und Glaube, 70: 283–99.
  • Lambert, Peter (2007). "Heroisation and Demonisation in the Third Reich: The Consensus-building Value of a Nazi Pantheon of Heroes". Totalitarian Movements & Political Religions, 8, 3: 523–46.
  • Lintzel, Martin (1938). "Die Vorgänge in Verden im Jahre 782". Niedersachs. Jahrbuch, 15: 1–37.
  • Mayr-Harting, Henry (1996). "Charlemagne, the Saxons, and the Imperial Coronation of 800". The English Historical Review, 111 (444): 1113–33.
  • McKitterick, Rosamond (2008). Charlemagne: The Formation of a European Identity. Cambridge: Cambridge University Press.
  • Nelson, Janet L. (2013). "Religion and Politics in the Reign of Charlemagne". Religion and Politics in the Middle Ages: Germany and England by Comparison, pp. 17–30. Ludger Körntgen and Dominik Wassenhoven, eds. Berlin: De Gruyter.
  • Reuter, Timothy (1991). Germany in the Early Middle Ages, c. 800–1056. London: Longman.
  • Robinson, James Harvey (1904). Readings in European History, Volume I: From the Breaking Up of the Roman Empire to the Protestant Revolt. Boston: Atheneum Press.
  • Scholz, Bernard Walter (1970). Carolingian Chronicles: Royal Frankish Annals and Nithard's Histories. University of Michigan Press. ISBN 978-0-472-06186-0
  • Strobl, Gerwin (2007). The Swastika and the Stage: German Theatre and Society, 1933–1945. Cambridge: Cambridge University Press.
  • Wolschke-Bulmahn, Joachim (2001). "The Landscape Design of the Bergen-Belsen Concentration Camp Memorial". Places of Commemoration: Search for Identity and Landscape Design. Dumbarton Oaks. ISBN 978-0-884-02260-2
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Massakren_i_Verden_(Niedersachsen)&oldid=24660772»