Marie Hamsun

Marie Hamsun
	Marie og Knut Hamsun ca. 1909; Foto: Ingeborg Lømoe
Født	19. nov. 1881; Elverum
Død	4. aug. 1969 (87 år); Nørholm
Beskjeftigelse	Skuespiller, skribent, lyriker
Ektefelle	Knut Hamsun (1909–1952)
Barn	Ellinor Hamsun; Tore Hamsun; Arild Hamsun
Parti	Nasjonal Samling
Nasjonalitet	Norge
Gravlagt	Eide kirke
Språk	Norsk
IMDb	IMDb
	Marie Hamsun på Commons

Marie Hamsun (født Andersen; 19. november 1881 i Elverum, død 4. august 1969 på Nørholm) var en norsk skuespiller og forfatter, gift med forfatteren Knut Hamsun (1859–1952).

Marie Hamsun 1914
Foto: Anders B. Wilse/Nasjonalbibliotekets bildesamling

Liv og arbeid

Hun gav ut to diktsamlinger og flere barnebøker. Bygdebarn-serien i fem bind (1924–57) følger en søskenflokk på fire, to gutter og to jenter fra et miljø som kan minne om forfatterens oppvekst i Strandbygda, Elverum. De to første er episodiske skildringer av liv og lek på gård og seter gjennom årstidene. Bøkene er oversatt til svensk, tysk, tsjekkisk, engelsk, dansk, latvisk og finsk, og hun fikk Kirke- og undervisningsdepartementets pris for den siste av bøkene. Fra sitt liv med Knut Hamsun skrev hun to erindringsbøker: Regnbuen (1953) og Under gullregnen (1959). Jan Troells film Hamsun (1996) bygger dels på Regnbuen, dels på Thorkild Hansens Hamsunbiografi. I denne filmen spilles Marie Hamsun av Ghita Nørby.

Marie og Knut Hamsun med barna Tore (1912–1995), Arild (1914–1988) og Ellinor (1916–1987) 1917
Foto: Anders B. Wilse/Nasjonalbibliotekets bildesamling

Marie og Knut Hamsun med Tore, Arild, Ellinor og Cecilia (1917–1985) 1933
Foto: Anders B. Wilse/Nasjonalbiblioteket

Håndkolorert lysbilde av Marie og Knut Hamsun 1933
Foto: Anders B. Wilse

Marie og Knut hadde barna Tore (1912–1995), Arild (1914–1988), Ellinor (1916–1987) og Cecilia (1917–1985).

Før hun ble gift med Hamsun, hadde hun vært samboer med skuespilleren Dore Lavik.^[9]

Marie Hamsun og Dore Lavik i *Vildanden*, 4. akt
Foto: ukjent/Nasjonalbibliotekets bildesamling

Knut Hamsun dro fra Marie kort tid før eldstebarnet Tore ble født, for å få ro til å skrive, noe han mislyktes med. Etter å ha mottatt hennes telegram om at hun hadde fått en sønn dagen i forveien, foreslo han selv i brev: «Skal vi kalle ham Tore etter vikinghøvdingen Tore Hund?»^[10]

9. april 1940 var Marie Hamsun på vei til Oslo med Hurtigruten da invasjonen kom^{[trenger referanse]}. Hun skulle se en utstilling av Tores malerier. Båten satte folk av utenfor Drøbak, derfra tok de seg til fots til en gård på Nesodden som også tok imot overlevende fra «Blücher». En buss fraktet flokken til Oslo, og Marie Hamsun tilbrakte dagen hos familien Fearnley i Kirkeveien, som Arild bodde hos. Sønnen i huset, Arild Fearnley, mintes at Marie Hamsun etter en lang tenkepause sa: «I grunnen burde vi alle her i Norge bli nazister, for nå etter invasjonen er tyskerne så sterke at vi har ingen sjanser.» Familien Fearnley ble svært rystet over dette.^[11]

Hun meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1940.^[12] Etter krigen ble hun idømt fengselsstraff for sin virksomhet under krigen, blant annet med opplesningsturneer i Tyskland.^{[trenger referanse]} Hun forble nasjonalsosialist etter krigen, i 1957 skrev hun til en vennine: «Jeg er ingen rashater. Jeg respekterer alle kulører, men jødene er undtagelsen. Det er dem som forsyner hele verden med mordvåpen fra fabrikkene, fra kjempelagrene i USA. Helt til nu har de kunnet arrangere kriger, sende jordens unge menn i døden og sitte selv og sope inn dollarene. Jeg forsikrer dig, at Hitler hadde det rette syn på dem.»^[13] I andre brev skrev hun at hun ikke trodde på historien om konsentrasjonsleirene, og dersom de faktisk fantes så visste nok Hitler hva han gjorde. Hun betraktet Hitler som et åndsmenneske med høye ideale krav til seg selv. Brevene etter krigen avsluttet hun med «heil og sæl».^[14]

Bibliografi

Dikt

1922: Smaadikte
1934: Vintergrønt

Barnebøker

1924: Bygdebørn: hjemme og paa Sæteren
1925: Barnebilleder, vers, tegninger av Bernt Grønvold
Barnebilleder, vers, tonesatt av Ludvig Irgens-Jensen, to hefter (Norsk musikforlag)
1926: Bygdebarn: om vinteren
1928: Bygdebarn: Ola i byen
1932: Bygdebarn: Ola og hans søsken
1932: Tripp og Trapp og Trulle, barnevers, tegninger av Ivar Mauritz-Hansen
1955: Tina Toppen
1956: Reisen til Sørlandet
1957: Bygdebarn: folk og fe på Langerud

Erindringer

1953: Regnbuen
1959: Under gullregnen

Referanser

^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 12513, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Anne Marie Hamsun, Norsk biografisk leksikon ID Marie_Hamsun, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Store norske leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Marie_Hamsun^{[Hentet fra Wikidata]}
^ hamsunsenteret.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.aftenposten.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.gbm.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ (på fr) Identifiants et Référentiels, Agence bibliographique de l'enseignement supérieur, IdRef-ID 140624996, Wikidata Q47757534, https://www.idref.fr/
^ http://www.bt.no/bergenpuls/litteratur/article579585.ece
^ Øystein Rottem: Biografien om Knut Hamsun (s. 76), forlaget Gyldendal, Oslo 2006, ISBN 82-05-35468-5
^ Gerd Høst: Så mange slags kjærlighet (s. 114-5) forlaget Aschehoug, Oslo 2004, ISBN 82-03-18886-9
^ «Skriver ny biografi om Marie Hamsun». Aftenposten. Besøkt 14. oktober 2018.
^ -Ikkje anlegg for anger. Dag og Tid, 25. oktober 2018, s.16.
^ Krøger, Cathrine (2018). «From due eller listig slange?». Prosa. 24 (6): 62. Arkivert fra originalen 4. juli 2019. Besøkt 4. juli 2019. ««Det er som med visse arter utøi, det nytter ikke halve forholdsregler, det må hel avlusning til. Og dette jødespørsmålet har vært uløst i 2000 år. Så det var på tide både av hensyn til jødene selv og de plagede vertsfolk at det blev gjort.»»

Litteratur

Knut Hamsun: Brev til Marie, redigert av Tore Hamsun. Aschehoug, 1970
Tormod Skagestad: Min elskede på jorden, «et spill om Marie og Knut Hamsuns liv og samliv», skuespill. Riksteatret, 1987
Birgit Gjernes: Marie Hamsun: et livsbilde. Aschehoug, 1994
Birkeland, Risa, Vold. Norsk barnelitteraturhistorie. 2. utg. Samlaget, 2005 ISBN 82-521-5933-8
Anne Hege Simonsen (2018). Kjærlighet og mørke : En biografi om Marie Hamsun. Res Publica. ISBN 9788282260718.

Eksterne lenker

(en) Marie Hamsun – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Marie Hamsun på Internet Movie Database
(no) Marie Hamsun hos Sceneweb
NRK: Lydfil med Marie Hamsun
Digitaliserte bøker av Marie Hamsun og om Marie Hamsun hos Nasjonalbiblioteket.

[hash-54ba6abc1c55355add360b0192ed9e091c623aa1-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-58fab4ea9beb7dd1b06334711019d0f8e6683dba-2] FemBio-Datenbank, FemBio-ID 12513, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-32422f65490c7e8b9ba5b61e98f318daaa260782-3] Norsk biografisk leksikon, oppført som Anne Marie Hamsun, Norsk biografisk leksikon ID Marie_Hamsun, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-64a997afbea41812d6bce3a213f46ef8da69816f-4] Store norske leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Marie_Hamsun^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-60c92a063ea017f3cce723b128b39c8b7d391c32-5] sunsenteret.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1e0fefef8b4305dcf93d60f6ef8bd059d043a809-6] www.aftenposten.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-60d2a2bef08e06d1d466b986e5c6ed676539dd57-7] www.gbm.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[wikidata-13c5bc8f3d4db0c5fd56987600ab909d6de62c0b-v2-8] (på fr) Identifiants et Référentiels, Agence bibliographique de l'enseignement supérieur, IdRef-ID 140624996, Wikidata Q47757534, https://www.idref.fr/

[9] ttp://www.bt.no/bergenpuls/litteratur/article579585.ece

[10] Øystein Rottem: Biografien om Knut Hamsun (s. 76), forlaget Gyldendal, Oslo 2006, ISBN 82-05-35468-5

[11] Gerd Høst: Så mange slags kjærlighet (s. 114-5) forlaget Aschehoug, Oslo 2004, ISBN 82-03-18886-9

[12] «Skriver ny biografi om Marie Hamsun». Aftenposten. Besøkt 14. oktober 2018.

[13] -Ikkje anlegg for anger. Dag og Tid, 25. oktober 2018, s.16.

[14] Krøger, Cathrine (2018). «From due eller listig slange?». Prosa. 24 (6): 62. Arkivert fra originalen 4. juli 2019. Besøkt 4. juli 2019. ««Det er som med visse arter utøi, det nytter ikke halve forholdsregler, det må hel avlusning til. Og dette jødespørsmålet har vært uløst i 2000 år. Så det var på tide både av hensyn til jødene selv og de plagede vertsfolk at det blev gjort.»»

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

v d r Knut Hamsun
Liv	Bergljot, første hustru · Victoria, datter · Marie, andre hustru · Tore, sønn · Arild, sønn · Ellinor, datter · Cecilia, datter · Hamsunstugu · oppvekst på Hamarøy · kjøpte gården Nørholm
Verk	Den Gaadefulde (1877) · Et Gjensyn (1878) · Bjørger (1878) · Fra det moderne Amerikas Aandsliv (1889) · Sult (1890) · Mysterier (1892) · Redaktør Lynge (1893) · Ny Jord (1893) · Pan (1894) · Ved Rigets Port (1895) · Livets Spil (1896) · Siesta (1897) · Aftenrøde (1898) · Victoria (1898) · Munken Vendt (1902) · Kratskog (1903) · Dronning Tamara (1903) · I Æventyrland (1903) · Det vilde Kor (1904) · Sværmere (1904) · Stridende Liv (1905) · Under Høststjærnen (1906) · Benoni (1907) · Rosa (1908) · En Vandrer spiller med Sordin (1909) · Livet ivold (1910) · Den siste glæde (1912) · Børn av tiden (1913) · Segelfoss By (1915) · Markens Grøde (1917) · Konerne ved Vandposten (1920) · Siste Kapitel (1923) · Landstrykere (1927) · August (1930) · Men livet lever (1933) · Ringen sluttet (1936) · Paa gjengrodde Stier (1949)
Annet	Hamsun-Selskapet · Hamsunsenteret · Filmatiseringer