Manuel Tato
| Manuel Tato | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. mars 1907 Buenos Aires | ||
| Død | 12. aug. 1980 (73 år) Santiago del Estero | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1929–), katolsk biskop (1949–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Argentina | ||
Manuel Tato (født 5. mars 1907 i Buenos Aires i Argentina, død 12. august 1980 i Santiago del Estero) var en argentinsk geistlig og katolsk biskop av Santiago del Estero. General og president Juan Domingo Perón utviste ham fra Argentina i juni 1955; Vatikanet ekskommuniserte deretter Peron.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Manuel Tato ble presteviet den 21. desember 1929.
Hjelpebiskop i Buenos Aires
[rediger | rediger kilde]Pave Pius XII utnevnte ham til hjelpebiskop i Buenos Aires og titulærbiskop av Aulon den 13. november 1948. Han ble ordinert til biskop av erkebiskopen av Buenos Aires, kardinal Santiago Luis Copello, den 27. mars året etter; medkonsekratorer var erkebiskopen av Santa Fe de la Vera Cruz, Nicolás Fasolino, og hjelpebiskop Antonio Rocca i Buenos Aires.
Utvisning: Biskop Manuel Tato var med på å organisere Corpus Christi-marsjen lørdag 11. juni 1955, der flere tusen mennesker deltok, blant dem noen av medlemmene av den argentinske marinen som dager senere bombet Plaza de Mayo sentralt i Buenos Aires. I følge historikeren Horacio Rivara utnyttet Tato organiseringen av marsjen, der alle fra katolske nasjonalister til kommunister og anarkister deltok, til å demonstrere både kirkens og opposisjonens styrke. Marsjen og den påfølgende fortsatte forverring av konfrontasjonen med president og general Juan Domingo Perón overbeviste unge piloter og marinesoldater til å slutte seg til konspirasjonen og fremme bombeangrepet som ble planlagt for noe senere.[1]
Bombeangrepet fant sted dagen etter, den 12. juni.
Om natten, på nasjonalt fjernsyn, tok general Perón selv for seg konflikten mot arrangørene av prosesjonen:
- «Nå som presteskapet har bestemt seg for å fremvise ulven den gjemte under sine fåreklær, og nok en gang offentlig allierte seg med oligarkiet for å gjenreise en ny geistlig og oligarkisk demokratisk union, kommer jeg ikke til å unndra meg ansvaret for å sette ting på rett plass.»
- - Juan Domingo Perón, 13. juni 1955.[2]
- «Nå som presteskapet har bestemt seg for å fremvise ulven den gjemte under sine fåreklær, og nok en gang offentlig allierte seg med oligarkiet for å gjenreise en ny geistlig og oligarkisk demokratisk union, kommer jeg ikke til å unndra meg ansvaret for å sette ting på rett plass.»
Dagen etter ble biskop Manuel Tato og msgr. Ramon Pablo Novoa landsforvist, uten rettskjennelse, for å ha ledet den forbudte prosesjonen. I løpet av de siste øyeblikkene før utreisen ba monsignor Novoa om å få anledning til ta farvel over telefon med sin 81 år gamle mor, men ble nektet dette.[3] Forholdet mellom Perón og den katolske kirke var svært dårlig, til det punkt at presidenten ble ekskommunisert speciali modi reservert, ifølge erklæringen fra Vatikanets Sant'Ufficio av 16. juni 1955 (Acta Apostolicae Sedis, Vol XXII, s.412).[4]
Etter bombingen mente regjeringen at de i biskop Manuel Tato og msgr. Ramón Novoa så koblingene mellom militære og sivile kuppledere.[5]
Etter opprettelsen av det diktatur som kalte seg den frigjørende revolusjon, vendte de tilbake til Argentina.
Biskop av Santiago del Estero
[rediger | rediger kilde]Den 11. juli 1961 ble han utnevnt av pave Johannes XXIII til biskop av Santiago del Estero og innsatt den 8. desember samme år.
Biskop Tato deltok på alle fire sesjonene i Det andre Vatikankonsil. Det viste seg at han satt ved siden av biskop Carl Joseph Leiprecht av Rottenburg under konsilsforhandlingene. Dette førte til at prester fra bispedømmet Rottenburg (senere kalt bispedømmet Rottenburg-Stuttgart) ble sendt som Fidei Donum-prester til bispedømmet Santiago del Estero.[6]
Under Tatos ledelse av bispedømmet ble 15 prester ordinert, 13 fra Santiago og to utlendinger. Han forsøkte å fremme tilkomsten av utenlandske prester, og i tillegg til den nevnte avtalen med det vesttyske bispedømmet, kom det også noen prester fra USA, Spania og Italia. Han fikk også bygget fem ungdomsskoler og tre høyere skoleinstitutter. I juli 1976 overbeviste han provinsmyndighetene om å gjeninnføre religionsundervisning i provinsens offentlige skoler.
Manuel Tato var fetter av legen Juan Manuel Tato.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Bernardino Giraud (1721-1782) *1767
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1777
- Kardinal Giacomo Giustiniani (1769-1843) *1817
- Erkebiskop Pietro Ostini (1775-1849) *1827
- Biskop Mariano Medrano y Cabrera (1767-1851) *1830
- Erkebiskop Mariano José de Escalada Bustillo y Zeballos (1799-1870) *1835
- Biskop Venceslao Javier José Achával y Medina, O.F.M. Obs. (1810-1898) *1868
- Erkebiskop Federico León Aneiros (Aneyros) (1826-1894) *1870
- Biskop Ángel José Toro, O.P. (1839-1904) *1888)
- Erkebiskop Uladislao Javier Castellano (1834-1900) *1892
- Biskop Juan Nepomuceno Terrero y Escalada (1850-1921) *1898
- Kardinal Santiago Luis Copello (1880-1967) *1919
- Biskop Manuel Tato (1907-1980) *1948[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Rivara, Horacio: Ataque a Casa Rosada: La verdadera historia de los bombardeos del 16 de junio de 1955, 2015, Buenos Aires, Sudamericana, ISBN 9789500752671 s.232-233
- ^ Isidoro Ruiz Moreno: La revolución del 55. Cuarta edición. Editorial Claridad. Buenos Aires 2013. ISBN 978-950-620-336-8, s. 137
- ^ Isidoro Ruiz Moreno: La revolución del 55. Cuarta edición. Editorial Claridad. Buenos Aires 2013. ISBN 978-950-620-336-8, s.138
- ^ Bosca, Roberto: La Iglesia nacional peronista: Factor religioso y poder político, 1997, Buenos Aires , Sudamericana, s.369-389. Ekskommunikasjonen ble undertegnet av sekretæren for Den hellige konsistorialkongregasjon, kardinal Adeodato Piazza, og sekretæren for samme kongregasjon, monsignor Giuseppe Ferretto. Den refererte til hindringen for utøvelsen av kirkelig jurisdiksjon. Deretter ba Perón i et brev til paven om absolusjon og opphevelse av sanksjonen. Perón ble fridd fra ekskommunikasjon ved et reskript (pavelig avgjørelse) fra Konsistorialkongregasjonen den 18. januar 1963.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 8. april 2024.
- ^ Gebhard Fürst: „Mit der Menschheit engstens verbunden“ – 50 Jahre weltkirchliche Solidarität in der Diözese Rottenburg-Stuttgart. In: DRS.global. Aus der Weltkirchlichen Arbeit der Diözese Rottenburg-Stuttgart. Jg. 7 (2017), Nr. 3, S. 1.
- ^ tato, lest 8. april 2024