Hopp til innhold

Manfred von Brauchitsch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Manfred von Brauchitsch
Manfred von Brauchitsch i 1951.
FødtManfred Georg Rudolf von Brauchitsch
15. aug. 1905[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hamburg, Tyskland
Død5. feb. 2003[2][4]Rediger på Wikidata (97 år)
Schleiz, Tyskland
BeskjeftigelseRacerbilfører
NasjonalitetDet tyske riket
Tyskland
GravlagtCemetery Gräfenwarth[5]
UtmerkelserStern der Völkerfreundschaft

Manfred von Brauchitsch i 1986 med Mercedes-Benz K.

Manfred von Brauchitsch (født 15. august 1905 i Hamburg i Tyskland, død 5. februar 2003 i Schleiz i Tyskland) var en tysk racerbilkjører som kjørte for Mercedes-Benz i det berømte «Silver Arrows» av Grand Prix-motorsport på 1930-tallet.

Manfred von Brauchitsch var en utmerket sjåfør som hadde rimelig med suksess, men han slet med mye dårlig hell, og ble ofte overskygget av hans mer vellykkede Mercedes-Benz-lagkamerater Rudolf Caracciola og Hermann Lang.

Manfred von Brauchitsch vant tre løp i løpet av sin karriere. Det var ADAC Eifelrennen i 1934 som var den første visningen av Silver Arrows Mercedes løpsbiler, i 1937 vant han Monacos Grand Prix som han betraktet som sin aller største seier og i 1938 vant han Grand Prix i Frankrike. Hans raskeste runde var i Monaco-løpet i 1937. Denne rekorden var på 1 minutt og 46,5 sekunder. Dette var 11,9 sekunder raskere enn den gamle rekorden. Brauchitsch satte dermed en rekord som sto i ca. 18 år.

Manfred von Brauchitsch var dobbelt runner-up i EM både i 1937 og 1938 og han endte opp på en tredjeplass i 1939.

Manfred von Brauchitsch var kjent for de røde hjelmene han brukte og sin uvanlige uflaks. Hans mest kjente tap var i 1935, under Grand Prix i Tyskland. Da eksploderte ett av dekkene på bilen hans mens han ledet i den siste runden og dette ga seieren til Tazio Nuvolari som kjørte i en Alfa Romeo.

Manfred von Brauchitsch gikk inn i det tyske Reichswehr etter den første verdenskrig, men etter en alvorlig racing-ulykke han var med i, ble han invalidiserert til litt ut i 1928. På grunn av alle hans skader som han ble påført under forskjellige racingløp ble han ikke godtatt til å avtjene militærtjenesten under andre verdenskrig.

Mens Manfred von Brauchitsch jobbet under krigen møtte han sin første kone som het Gisela. Etter krigen fikk han forskjellige juridiske problemer så i 1955 hoppet han av til Øst-Tyskland. Hans daværende kone Gisela begikk selvmord et år senere.

Mens Manfred von Brauchitsch var i Øst-Tyskland var han ansvarlig for den nasjonale motorsport-organisasjonen. Han ble også president i bevegelsen for å fremme det olympiske ideal. Dette førte til at han ble tildelt Den olympiske orden i 1988 av Den internasjonale olympiske komité. Senere giftet han seg med sin andre kone som het Lieselotte.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118673351, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001869, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Roglo, Roglo person ID p=manfred;n=von+brauchitsch[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id brauchitsch-manfred-von[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]