Hopp til innhold

Maispyralide

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Maispyralide
Maisengmott Ostrinia nubilalis
Nomenklatur
Ostrinia nubilalis
Hübner, 1796
Populærnavn
maispyralide[1]
(maisengmott)
Hører til
Pyraustinae,
Crambidae,
Pyraloidea,
Ditrysia,
sommerfugler
Økologi
Habitat: ?
Utbredelse: Midtøsten, Afrika, Europa og Nord-Amerika
Larven. Maisengmott Ostrinia nubilalis

Den lever i Europa, i Midtøsten nord i Afrika. Den finnes også i Nord-Amerika. Den er sjelden i Norge og er funnet bare noen få ganger helt i sør, i Vestfold, Aust- og Vest-Agder.[1]

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte.

Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Maispyralide kalles European Corn Borer, på engelsk og regnes som et skadedyr i landbruket.

Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser på planter i slektene Zea, Artemisia, Humulus, Cannabis og Malva. Den er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning.

Maispyralide tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 21. juli 2020. Besøkt 21. juli 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]