Lungerehabilitering
Lungerehabilitering er en sammensatt behandling som utføres av flere helsefaggrupper i tverrfaglige team hvor formålet er å redusere symptomer samt å forbedre og bevare funksjonsevnen til lungesyke. Internasjonal forskning viser at deltakelse i lungerehabilitering kan bidra til bedre pust og livskvalitet, mer energi og større kontroll over egen tilstand.[1]
Rehabilitering har i tillegg vist seg å redusere forverring og behov for sykehusinnleggelser[1][2]
Hvem passer lungerehabilitering for?
[rediger | rediger kilde]Personer med lungesykdommer som KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) og astma antas å ha effekt av rehabilitering og kontinuerlig fysisk aktivitet. Lungerehabilitering passer for personer som har:
- Behov for livsstilsendringer
- Liten sykdomsinnsikt
- Dårlig mestring av sykdommen
- Hyppige forverringer
- Betydelig angst knyttet til anfall/tungpustenhet
- Ernæringsproblemer, dvs underernæring eller overvekt som påvirker sykdommen og andre ernæringsrelaterte sykdommer
- Planlagte større kirurgiske inngrep
- Vansker med å opprettholde arbeidsevne eller viktige roller i dagliglivet[3]
Behandlingen legger vekt på at pasienten blir en aktiv deltaker og samarbeidspartner i rehabiliteringsprosessen. Rehabiliteringstilbudet til pasienter med lungesykdom bør minimum inneholde trening, pasientopplæring og hjelp til røykeslutt, ernæringsråd og psykososial støtte[1]
Et tverrfaglig team må omfatte minst lege, fysioterapeut og sykepleier. Teamet kan utvides med ergoterapeut, psykolog, sosionom, klinisk ernæringsfysiolog og farmasøyt.[3]
Rehabilitering i ulike faser av sykdommen
[rediger | rediger kilde]
Riktig diagnose, optimal medikamentell behandling og en bred tverrfaglig vurdering er viktige forutsetninger for tidlig oppstart av rehabilitering. Slik situasjonen er i dag oppdages og diagnostiseres lungesykdom ofte for sent.
Rehabilitering i tidlig fase inkluderer diagnose, medisinsk behandling og funksjonsvurdering. Sykdomsforståelse, funksjonstrening, aktivitet og deltagelse i arbeid og sosialt samt livsstilsendringer inkludert røykeslutt er sentralt innhold.
Ved forverring av lungesykdom er det viktig med fysisk trening, eventuelle tiltak i forhold til ernæring samt støtte og omsorg kombinert med medisinsk behandling. Hensikten er å motvirke tap av muskelmasse, alvorlig funksjonsnedsettelse og stadige reinnleggelser (”svingdørspasienter”).
Intensiteten og graden av spesialisering av rehabiliteringstilbudet må tilpasses individuelt i takt med sykdomsutviklingen gjennom hele forløpet. Her vil det være nødvendig med en kombinasjon av rehabiliteringstilbud på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten. Det tverrfaglige tilbudet må imøtekomme både medisinske, sosiale og psykososiale utfordringer.
Organisering av behandlingstilbudet
[rediger | rediger kilde]Et tilpasset tilbud på riktig nivå i behandlingskjeden til rett tid er viktig for å sikre et optimalt utbytte med riktig ressursbruk. Mange pasienter vil kunne ivaretas på kommunalt nivå hvis dette blir etablert.
Tilbud i Norge
[rediger | rediger kilde]Ved flere lungeavdelinger på Norske sykehus finnes det tverrfaglige team som tilbyr poliklinisk lungerehabilitering Arkivert 17. mars 2019 hos Wayback Machine., for eksempel ved Oslo universitetssykehus[4] og Akershus universitetssykehus. Ved enkelte sykehus finnes det kortere kurstilbud, som gjerne går under navnet KOLS-skole Arkivert 17. mars 2019 hos Wayback Machine. eller astmaskole Arkivert 17. mars 2019 hos Wayback Machine.. Tilbud om inneliggende lungerehabilitering finnes blant annet ved Ringen rehabiliteringssenter, Unicare Hokksund og ved noen LHL-klinikker.
Helseforetakene har avtale med enkelte opptreningsinstitusjoner om oppfølgingstilbud for personer med lungesykdom.
Helsedirektoratets anbefalinger for lungerehabilitering
[rediger | rediger kilde]- Opplæring og motivering til livsstilsendring bør startes tidlig overfor personer med KOLS.
- Det bør bygges opp rehabiliteringstilbud i kommunene.
- Allmennlege, sykepleier og fysioterapeut bør være minstebemanning i det kommunale rehabiliteringsarbeidet.
- Spesialiserte rehabiliteringstilbud bør gis ut fra en tverrfaglig funksjonsvurdering.
- Alle helseforetak med spesialistkompetanse innen lungesykdommer bør tilby rehabilitering.[5]
- Tilbud om rehabilitering skal gis ved sykehusopphold som skyldes forverringer[3]
Se også
[rediger | rediger kilde]- KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom)
- Astma
- Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF)
- Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c American Thoracic Society/European Respiratory Society Statement on Pulmonary Rehabilitation. Am J Respir Crit Care Med, 2006,173: 1390-1413 DOI:10.1164/rccm.200508-1211ST.
- ^ GOLD. Global Strategy for the Diagnosis, Management and Prevention of Chronic Obstructive Pulmonary Disease. Updated 2013.
- ^ a b c Helsedirektoratet (2012): KOLS. Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging. IS-2029.
- ^ Enhet for lungerehabilitering, Oslo universitetssykehus sitt nettsted. Arkivert 16. april 2014 hos Wayback Machine. Besøkt 13. april 2013
- ^ Enhet for lungerehabilitering ved Oslo universitetssykehus tilbyr dette Arkivert 16. april 2014 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Lungerehabilitering Arkivert 17. mars 2019 hos Wayback Machine. og KOLS-skolen Arkivert 17. mars 2019 hos Wayback Machine. ved Oslo universitetssykehus Helseforetak
- Astmaskolen Arkivert 17. mars 2019 hos Wayback Machine. ved Oslo universitetssykehus Helseforetak