Hopp til innhold

Linus Pauling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Linus Pauling
Født28. feb. 1901[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Portland (USA, Oregon)[5][6]
Død18. aug. 1994[7][1][2][3]Rediger på Wikidata (93 år)
Big Sur[7][5][6][8]
BeskjeftigelseKjemiker, fysiker, esperantist, universitetslærer, biokjemiker, fredsaktivist, krystallograf, biofysiker, aktivistaksjonær Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradBachelor of Science in Chemical Engineering (1922) (utdannet ved: Oregon State University, studieretning: kjemiteknikk)[9]
Utdannet vedCalifornia Institute of Technology (–1925) (doktorgradsveileder: Roscoe G. Dickinson, akademisk grad: ph.d., studieretning: matematisk fysikk, fysikalsk kjemi)[10]
Oregon State University (1917–1922) (akademisk grad: Bachelor of Science in Chemical Engineering)
Doktorgrads-
veileder		Roscoe G. Dickinson
Richard Tolman
EktefelleAva Helen Pauling[11][12]
BarnPeter Pauling
NasjonalitetUSA[13][14][6]
Medlem av
12 oppføringer
Royal Society (1948–) (utenlandsk medlem av Royal Society)[6]
American Philosophical Society[6]
Bayerische Akademie der Wissenschaften[6]
National Academy of Sciences (1933–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States)[6]
International Academy of Quantum Molecular Science[6]
Det franske vitenskapsakademiet[6]
American Academy of Arts and Sciences[6]
Sovjetunionens vitenskapsakademi (1958–) (utanlandsk medlem)[6]
Royal Society of Edinburgh[6]
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina[6]
Académie nationale de médecine[6]
Det polske vitenskapsakademi
Utmerkelser
32 oppføringer
Guggenheim-stipendiet (1926) (arbeidsområde: kjemi)[15]
ACS Award in pure chemistry (1931)
Irving Langmuir Award (1931)[16]
William H. Nichols Medal (1941)[17]
Silliman minneforelesninger (1945)
Willard Gibbs-prisen (1946)[6]
Davymedaljen (1947)[18]
Liversidge Award (1948)[19]
Utenlandsk medlem av Royal Society (1948)[20]
Æresdoktor ved Sorbonne (1948)[21]
Medal for Merit (1948)[22]
Doctor honoris causa from the University of Toulouse (1949)[23]
Nobelprisen i kjemi (1954)[24][25]
Årets humanist (1961)[6]
Nobels fredspris (1962)[6][25][26]
Gandhi Peace Award (1962)[6]
Guggenheim-stipendiet (1965) (arbeidsområde: kjemi)[15]
Linus Pauling Award (1966)[27]
Roebling-medaljen (1967)[6][28]
Lenins fredspris (1969)
National Medal of Science (1974)
Lomonosov-gullmedaljen (1977)[6]
NAS Award in Chemical Sciences (1979)
Priestleymedaljen (1984)[29]
Lavoisier Medal (1986)
George C. Pimentel Award in Chemical Education (1987)[30]
Tolman Award (1990)[31][32]
California Hall of Fame (2008)
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Fellow of the American Physical Society
Fellow of the Royal Society of Edinburgh
Chemical Pioneer Award
ArbeidsstedCalifornia Institute of Technology (1927–1963)[6]
Linus Pauling Institute[6]
University of California, San Diego (1967–1969)
Stanford University (1969–1975)
Oregon State University
FagfeltKvantekjemi,[33] biokjemi,[33] fysikalsk kjemi[33]
Doktorgrads-
studenter		Jerry Donohue
Martin Karplus
Matthew Meselson
Edgar Bright Wilson
William Lipscomb
Signatur
Linus Paulings signatur
Linus Pauling på Commons
Nobels fredspris
1962
Nobelprisen i kjemi
1954

Linus Carl Pauling (født 28. februar 1901 i Portland i Oregon i USA, død 19. august 1994 i Big Sur i California i USA[34]) var en amerikansk kvantekjemiker og biokjemiker – av mange ansett som det tyvende århundres fremste kjemiker.[35][36]

Pauling var en pioéer når det gjaldt å anvende kvantemekanikk innen kjemi, og han mottok nobelprisen i kjemi for sin forskning på kjemiske bindingers natur. Han ga også viktige bidrag til bestemmelsen av krystallstrukturer og proteinstrukturer, og var blant molekylærbiologiens grunnleggere.

Pauling var kjent for sine vidtfavnende kunnskaper innen uorganisk kjemi, organisk kjemi, metallurgi, immunologi, anestesiologi, psykologi, debatt, radioaktiv nedbrytning og ettervirkningene etter kjernefysiske eksplosjoner, i tillegg til kvantemekanikk og molekylærbiologi. Pauling mottok Nobels fredspris i 1962 for sin kampanje mot atomprøvesprengninger over bakken og er én av kun fire personer i historien som individuelt har mottatt to nobelpriser.[37] Han er også én av kun to som har mottatt to priser i forskjellige felt (kjemi og fred) – den andre er Marie Curie (kjemi og fysikk) – og den eneste som har mottatt to priser uten å dele den med andre.[38] Pauling signerte i 1955 Russell–Einstein–manifestet som ble utgangspunkt for Pugwash-bevegelsen som han medvirket i.[39]

Under andre verdenskrig medvirket han ikke med utvikling av atombomben. Han bidro til utvikling av panserbrytende ammunisjon og han bidro til utvikling av blodplasma til bruk i feltsykehus. For dette arbeidet ble han i 1948 tildelt Medal of Merit, USAs høyeste utmerkelse til sivile i forbindelse med andre verdenskrig. På 1950-tallet ble han forfulgt under McCartyismen.[39]

Senere i livet ble han en aktivist for regelmessig inntak av massive doser med vitamin C, en rutine som ikke har fått innpass i medisinsk praksis, men som har blitt sentral innenfor den alternative behandlingsformen ortomolekylær medisin (beslektet med ernæringsmedisin). Han mente blant annet at vitamin C kunne hjelpe mot forkjølelse og at større inntak av vitaminet ville føre til en livsforlengende effekt, men begge deler har senere blitt tilbakevist.[40]

Arbeid innenfor alternativ medisin

[rediger | rediger kilde]

I 1941, i en alder av 40 år, ble Pauling diagnostisert med en alvorlig type av Bright's sykdom (i dag ville betegnelsen vært akutt eller kronisk nefritt), en dødelig nyresykdom. Ekspertene mente den gangen av Bright's sykdom var uhelbredelig. Ved hjelp av dr. Thomas Addis ved Stanford var Pauling i stand til å få sykdommen under kontroll ved bruk av Addis' den gang uvanlige lavprotein- og saltfrie diett. Addis foreskrev også vitaminer og mineraler til sin pasient.

Behandlingen Pauling mottok inspirerte ham til å utforske potensialet for å kurere sykdom ved endring av diett. Han fattet sterk interesse for behandling med C-vitaminer, gjerne i store doser, og mente dette kunne virke positivt på alt fra forkjølelse til kreft. Dette ga han også ut flere bøker om.

Paulings hypoteser om behandling med C-vitaminer har ikke latt seg dokumentere gjennom vitenskapelig forskning, tvert imot har inntak av store doser av C-vitaminer vist seg å være negativt for helsen.[41][42] Dette betraktes derfor som alternativ behandling.

Priser og utmerkelser (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
Medal of Merit, USAs høyeste utmerkelse.

Arbeider av Linus Pauling

[rediger | rediger kilde]
  • Pauling, L. A Lifelong Quest for Peace, A Dialogue with Daisaku Ikeda (Jones And Bartlett Publishers) ISBN 0-867-20278-5
  • Pauling, L. The Nature of the Chemical Bond (Cornell University Press) ISBN 0-8014-0333-2
  • Pauling, L., and Wilson, E. B. Introduction to Quantum Mechanics with Applications to Chemistry (Dover Publications) ISBN 0-486-64871-0
  • Cameron E. and Pauling, L. Cancer and Vitamin C: A Discussion of the Nature, Causes, Prevention, and Treatment of Cancer With Special Reference to the Value of Vitamin C (Camino Books) ISBN 0-940159-21-X
  • Pauling, L. How to Live Longer and Feel Better (Avon Books) ISBN 0-380-70289-4
  • Pauling, L. Linus Pauling On Peace – A Scientist Speaks Out on Humanism and World Survival (Rising Star Press) ISBN 0-933670-03-6
  • Pauling, L. General Chemistry (Dover Publications) ISBN 0-486-65622-5
  • Pauling, L. A Lifelong Quest for Peace, A Dialogue with Daisaku Ikeda New Publication 2008 (I.B. Tauris) ISBN 978-1845118891
  • The Pauling Catalogue (Oregon State University Libraries) ISBN 0-9629082-3-1

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Linus C. Pauling, Munzinger IBA 00000004460, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Linus Carl Pauling, CTHS person-ID 117504, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b www.academie-medecine.fr, oppført som Linus PAULING, National Academy of Medicine (France) member ID 2799, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 150176, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b «Linus Pauling, Obituary», publisert i The Daily Telegraph, utgitt 22. august 1994, besøkt 27. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v www.biography.com, publisert i biography.com, utgitt 2. april 2014, besøkt 2. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Jack D. Dunitz, «Obituary: Linus Carl Pauling, 28 February 1901 - 19 August 1994», publisert i Biographical Memoirs of Fellows of the Royal Society, utgitt 1. november 1996, besøkt 27. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ muse.jhu.edu[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Internet Archive, Internet Archive-ID linuspaulinglife0000goer_i4n1, besøkt 17. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ The Determination With X-Rays of the Structures of Crystals, Dissertation (Ph.D.)[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Jack D. Dunitz, «Obituary: Linus Carl Pauling, 28 February 1901 - 18 August 1994», publisert i Biographical Memoirs of Fellows of the Royal Society, utgitt 1. november 1996, besøkt 27. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.biography.com, publisert i biography.com, utgitt 2. april 2014, besøkt 27. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ The New York Times, Nicholas Wade, «Twists in the Tale of the Great DNA Discovery», utgitt 13. november 2011[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ LIBRIS, Libris-URI 86lpvzss31tl0hl, utgitt 14. januar 2013, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID linus-pauling, besøkt 13. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Irving Langmuir Award in Chemical Physics, www.aps.org, besøkt 6. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.newyorkacs.org[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ «Award winners : Davy Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ www.rsc.org[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 274[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ Le Monde, «L'université de Paris fera samedi sa rentrée solennelle», side(r) 8, utgitt 24. november 1948[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ scarc.library.oregonstate.edu[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ archive.org[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ Nobelstiftelsen, «The Nobel Prize in Chemistry 1954», publisert i nobelprize.org, besøkt 27. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ a b Nobelstiftelsen, www.nobelprize.org, publisert i nobelprize.org, besøkt 27. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ Nobelstiftelsen, www.nobelprize.org, publisert i nobelprize.org, besøkt 27. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  27. ^ acspss.org[Hentet fra Wikidata]
  28. ^ Mineralogical Society of America[Hentet fra Wikidata]
  29. ^ Priestley Medal, www.acs.org[Hentet fra Wikidata]
  30. ^ www.acs.org[Hentet fra Wikidata]
  31. ^ «Linus Pauling: Awards, Honors and Medals»[Hentet fra Wikidata]
  32. ^ scalacs.org[Hentet fra Wikidata]
  33. ^ a b c https://www.biography.com/people/linus-pauling-9435195; besøksdato: 2. september 2018; publisert i: biography.com; utgivelsesdato: 2. april 2014.
  34. ^ Dunitz, J. D. (1996). «Linus Carl Pauling. 28 February 1901-19 August 1994». Biographical Memoirs of Fellows of the Royal Society. 42: 316–326. doi:10.1098/rsbm.1996.0020. 
  35. ^ «The Scientific 100: A Ranking of the Most Influential Scientists, Past and Present». Arkivert fra originalen 9. juli 2017. Besøkt 19. desember 2010. 
  36. ^ Horgan, J. (1993) Profile: Linus C. Pauling – Stubbornly Ahead of His Time, Scientific American 266(3), 36-40.
  37. ^ Marie Curie, John Bardeen og Frederick Sanger er de andre. Som Watson bekrefter, var Pauling også nær å bli oppdageren av DNA-strukturen som Francis Crick, James Watson og Maurice Wilkins fikk nobelprisen for.
  38. ^ Dunitz, s. 222
  39. ^ a b c Stenersen, Øivind (2001). Nobels fredspris. Oslo: Cappelen. ISBN 8202170230. 
  40. ^ «How Linus Pauling duped America into believing vitamin C cures colds». Vox. 27. februar 2015. Besøkt 12. april 2016. 
  41. ^ C-vitamin Frisk og funksjonell
  42. ^ «How Linus Pauling duped America into believing vitamin C cures colds». Vox. 27. februar 2015. Besøkt 12. april 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Linus_Pauling&oldid=24175748»