Lilla Hansen

Lilla Hansen
Født	1. apr. 1872; Christiania
Død	11. juni 1962 (90 år); Oslo
Beskjeftigelse	Arkitekt
Utdannet ved	Statens håndverks- og kunstindustriskole
Søsken	Victor Bülow-Hansen
Nasjonalitet	Norge
	Lilla Hansen på Commons

Lilla Georgine Hansen (1872-1962) var en norsk arkitekt som var Norges første kvinnelige arkitekt med egen praksis.^[1] Hun etablerte sitt arkitektkontor i Kristiania (dagens Oslo) i 1908.

Bakgrunn

Georgine Marie "Lilla" Hansen var Norges første kvinnelige arkitekt med egen praksis. (+) | DN Hansen ble født 1. april 1872 Kristiania og død 11. juni 1962 i Oslo.^[2] Familien tilhørte borgerskapet i Kristiania og faren Georg Martin Hansen var disponent ved Foss spinneri. Moren het Maren Paulowna Victoria Bülow. Hun var ikke gift og hadde ikke barn.^[1]

Hun hadde utdannelse fra Den Kongelige Tegneskole i Kristiania 1894 (hun begynt der 17 år gammel).^[2] På Kunst- og haadverksskolen hadde hun blant annet Herman Schirmer som lærer. Hansen var blant annet med på studietur til Gudbrandsdalen der hun laget detaljerte tegninger av blant annet stabbur, loft og treskurd. Hun studerte senere i Brüssel under arkitekten Victor Horta og ble der kjent med art noveau.^[1] Hun hadde praksis hos arkitektene Victor Horta i Brussel, hos Halfdan Berle i Kristiania, og hos Martin Nyrop i København.

På Norgaard pensjonat i Asker ble hun kjent med maleren Harriet Backer.^[1]

Virke

Hennes første kjente verk er feriehuset «Appendix» ved Tyrifjorden, oppført i 1899 for legen Frederik Kristian Jervell (1859–1921). Han var den første i Norge som utførte en appendektomi. Lilla Hansens perspektivtegning er datert 24. mars 1898.^[1]^[3] Hennes andre kjente verk var «Maristuen», en hytte i Nordmarka ved Frønsvollen, oppført i 1902 for tobakksfabrikant Nicolai Andresen – et laftet tømmerhus med sval og torvtak.^[4]

Hennes tredje verk er sommerhuset for Theodor Frølich på Nesøya i Asker fra 1903. I 1904 tegnet hun eneboligen til tekstilkunstneren Frida Hansen i Tingstuveien 23. Disse tidlige husene tegnet hun før hun etablerte eget kontor i 1908. I Asker tegnet hun i 1910 hovedbygningen på Hval gård for Wilhelm Roede. I 1912 sto hennes villa i Aker for Lil og Nils Roede i Trosterudveien 10 ferdig, et hovedverk i norsk nasjonalromantikk. Omtrent samtidige er villaene i Bergsallen 6 B (1914), Fritzners gate 4 (1915), og Nobels gate 10 (1917), alle i Oslo.

Gjennombruddet kom med førstepremien i arkitektkonkurransen 1912 om leiegårdskomplekset Heftyeterrassen i Oslo i nybarokk stil. Etter dette store oppdraget flyttet hun til kontor Tordenskiolds gate i fellesskap med Marie Karsten.^[1] Gyldenløves gate 19 fra 1929 er en monumental nyklassisistisk leiegård på Arno Bergs plass.

Hun var ansvarlig for innredningen av Studiehjem for unge piker («Dydens hvile») i en eldre leiegård på Geitmyrsveien 11,^[1] og for den i 2004 omstridte villaen i Hoffsjef Løvenskiolds vei 4, som Karina Hyggen Amland forhindret riving av. Takket være Støtteforeningen for bevaring av Hoffsjef Løvenskiolds vei 4 fikk villaen innpass på Riksantikvarens liste over bevaringsverdige gårder, den såkalte «utoverbuen».

Lilla Hansen planla flere institusjonsbygg for sykehus, barnehjem og feriekolonier. Hun tegnet Lindås Sjukeheim for tuberkuløse. Denne ble oppført i 1926 etter påtrykk fra den lokale legen Dr. Johs. Solem, som var lungespesialist. Sjukeheimen består av et klassisistisk hovedbygg med tilhørende "kur" for pasientene, samt et vigslet kapell og et større hageanlegg med utsikt over Lindåsosane

Tuberkulosehjemmet på Lindås nord for Bergen ble oppført etter Hansens standardtegning.^[1] Hennes siste større verk var Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus i Akersbakken 27 i Oslo, fullført i 1938. På grunn av tidsnød måtte hun samarbeide om dette prosjektet med arkitektene Bjercke og Eliassen. Det var Norges største spesialsykehus for revmatikere med 147 sengeplasser. Driften ble nedlagt i 2000 og virksomheten overført til revmatologiske avdelinger ved Diakonhjemmets sykehus og Rikshospitalet. Olav Thon Gruppen kjøpte anlegget i 2014 for å bygge det om til seniorboliger med velferdstjenester, men fant etter hvert ut at bygningene ikke egnet seg for ombygging. De ble revet i 2017.

I mellomkrigstiden bosatte Lilla Hansen seg i Asker, i Hønsveien 23.^[1] Dit flyttet hun et stort to-etasjes laftehus som hun kalte «Brone». Der bodde hun til hun i 1961 flyttet til Vindern Santitetsforenings aldershjem, hvor hun døde i 1962.

Verksliste (utvalg)

Appendix, feriehus for Fredrik Kristian Jervell ved Tyrifjorden (1899)
Maristuen, hytte for Nicolai Andresen, ved Frønsvollen i Nordmarka (1902)
Sommerhus for Theodor Frølich, på Nesøya i Asker (1903)^[1]
Tennisveien 10, for Augusta Elisabeth Holst (1904)
"Bestumhus", enebolig for Frida Hansen, Tingstuveien 23, Oslo (1904), ble i 2024 foreslått fredet.^[1]
Hval gårds hovedhus for Wilhelm Roede, Aker kommune (1910)
Villa for Lil og Nils Roede, Trosterudveien 10, Oslo (1912)
Boligkomplekset Heftyeterrassen på Frogner i Oslo, etter lukket konkurranse (1913)^[1]
Villa, Bergsalleen 6 B, Oslo (1914)
Villa, Fritzners gate 4, Oslo (1915)
Interiør, Studiehjem for unge piker, Geitmyrsveien 11, Oslo (1916)
Villa, Nobels gate 10, Oslo (1917)
Leiegård, Gyldenløves gate 19 på Frogner Oslo (1929)
Villa, Kongleveien 14, Oslo (1934)
Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus, Akersbakken 27, Oslo (1938), revet 2017
Villa i Villaveien, Oslo (1918)^[5]

Bilder

Trosterudveien 10, Oslo, arkitekt Lilla Hansen 1912.
Foto: Roede
Urealisert utkast av Lilla Hansen til situasjonsplan for Trosterudveien 10, 1912.
Heftyeterrassen.
Foto: Kjetil Ree
Gyldenløves gate 19, Briskeby, vender ut mot Arno Bergs plass.
Foto: Helge Høifødt
Sommerhus for Aimée og Theodor Frølich på Nesøya i Asker, arkitekt Lilla Hansen 1903.
Foto: Roede
Revmatismesykehuset, Akersbakken 17 Oslo, 1938. Revet 2017. Fasade mot Akersbakken.
Foto: Atelier Rude. Oslo Museum
Tingstuveien 23.
Foto: Helge Høifødt

Noter

^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k ^l Ramm, Benedicte (17. oktober 2024). «Lilla Hansen var Norges første kvinnelige arkitekt med egen praksis (+)». www.dn.no (på norsk). Besøkt 2. november 2024.
^ ^a ^b Moe, Ketil (18. juni 2024). «Lilla Hansen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 2. november 2024.
^ Roede, Lars: «Arkitekt Frk. Lilla Hansen», Byminner nr. 2/2018, Oslo Museum. (Under utgivelse)
^ Sogner, Knut: Andresens. En familie i norsk økonomi og samfunnsliv gjennom to hundre år. Oslo, Pax forlag 2012. Andresens hytte er avbildet på s. 221.
^ Ramm, Benedicte (17. oktober 2024). «Lilla Hansen var Norges første kvinnelige arkitekt med egen praksis (+)». www.dn.no (på norsk). Besøkt 2. november 2024.

Litteratur

Findal, Wenche: Mindretallets mangfold. Kvinner i norsk arkitekturhistorie, Abstrakt forlag, 2003.
Findal, Wenche: «Lilla Hansen», Norsk biografisk leksikon, 2002
Lauvland, Gro: Lilla Hansens stemme Arkivert 2. juni 2019 hos Wayback Machine.. Arkitektur N nr. 1/2014, s. 78–91
Seip, Elisabeth: «Pionerene». Byggekunst nr. 8/1980
Seip, Elisabeth: «Hansen, Georgine (Lilla)» Norsk kunstnerleksikon, Universitetsforlaget 1983
Steigan, Geir Tandberg: Lilla Hansen (1872–1962) Arc!

Eksterne lenker

(en) Lilla Hansen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Lilla Hansen – utdypning (NBL-artikkel)
Et lyst hjørne, Osloby, 6. april 2014 Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine.

[:0-1] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k ^l Ramm, Benedicte (17. oktober 2024). «Lilla Hansen var Norges første kvinnelige arkitekt med egen praksis (+)». www.dn.no (på norsk). Besøkt 2. november 2024.

[:1-2] Moe, Ketil (18. juni 2024). «Lilla Hansen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 2. november 2024.

[3] Roede, Lars: «Arkitekt Frk. Lilla Hansen», Byminner nr. 2/2018, Oslo Museum. (Under utgivelse)

[4] Sogner, Knut: Andresens. En familie i norsk økonomi og samfunnsliv gjennom to hundre år. Oslo, Pax forlag 2012. Andresens hytte er avbildet på s. 221.

[5] Ramm, Benedicte (17. oktober 2024). «Lilla Hansen var Norges første kvinnelige arkitekt med egen praksis (+)». www.dn.no (på norsk). Besøkt 2. november 2024.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]