Lektiner
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Lektiner er proteiner som kan binde seg spesifikt til karbohydrater, og navnet kommer av det latinske ordet «legere», som betyr å selektere eller velge. Forskjellige typer lektiner velger også forskjellige typer karbohydrater. Lektiner ble først oppdaget i planter og mikrober for ca. 100 år siden, men mange lektiner fra dyr er nå også kjent. Plantelektinene er dem man har mest kunnskap om, og det oppdages stadig nye varianter
Lektinenes fysiologiske rolle i planten er fremdeles ikke helt kartlagt, selv om man har mye informasjon om lektinenes egenskaper isolert fra planten. Lektiner spiller bl.a. en viktig rolle i planters forsvarsmekanisme. Når planter angripes av insekter eller mark, økes konsentrasjonen av lektiner som en del av dette forsvaret. Hos mennesker tar lektinene del i celle-celle-interaksjoner, gjenkjennelse av immunforsvarssystemet, immunregulering og hindring av autoimmunitet.
Plantelektiner i kostholdet viser seg ofte å ha fordelaktige effekter på mennesker. I tynntarmen nedenfor magesekken sitter immunforsvarets reseptorer og kontrollerer maten vi får i oss. I overkant av 80 % av kroppens immunforsvar finnes assosiert med tarmsystemet. Reseptorene binder til seg stoffer som er nyttige for stimulering av immunforsvaret. Lektiner er blant disse stoffene. Spesielt lektiner fra hyllebær og misteltein virker interessante for immunforsvaret.
Plantelektiner og lektiner i mikroorganismer har mange likhetstrekk med lektinene vi finner i vår egen kropp. Dersom de har samme sukkerspesifisitet som kroppsegne lektiner, kan de binde seg til de samme glykosubstansene og etterligne, forsterke eller blokkere effekten av det naturlige lektinet. Det er mange eksempler på lektiners oppgave som signalstoffer (hormoner, vekstfaktorer, cytokiner/immunmodulatorer o.a.) der de er viktige for en rekke fysiologiske prosesser i en organisme. Det er derfor ikke usannsynlig at en del av de positive effektene man opplever, skyldes at plantelektinene kopierer/imiterer de lektinene som er naturlig til stede i kroppen, og justerer deres funksjon.
Lektiner finnes i mange av de vanligste kostholdkomponentene våre, f.eks. hvete, tomater, poteter, paprika, hvitløk, soya, gulrøtter, bønner. Dette er svært ulike molekyler hvor noen er «sterke», og noen er «svake». Ingen av lektinene som finnes i normalt kosthold, er skadelige ved inntak. Det finnes kun to lektiner som kan være giftige å spise – abrin og ricin.