Hopp til innhold

Kystjegerkommandoen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kystjegerkommandoen
Basisdata
Aktiv2001–
LandNorge
Etablert2001
TypeMarineinfanteri
Størrelseca. 140 (2018)[1]
HovedkvarterTrondenes leir
NettsideKystjegerkommandoen
Operativt oppdrag
Oppdrag"Kystjegerkommandoen (KJK) er en kampenhet i Sjøforsvaret, spesielt egnet og trent for bekjemping av trusler på sjø og land i en kystsone. "
RolleISTAR
KonflikterAfghanistan: ISAF og Resolute Support Mission[2]

Kystjegerkommandoen (KJK) er en avdeling i den norske Marinen.

KJK ble formelt etablert på Trondenes utenfor Harstad 10. desember 2001. Etter 4 år med organisasjons- og materiellmessig utvikling ble KJK erklært operativ 17. august 2005.

Kystjegerkommandoen består hovedsakelig av profesjonelle soldater som er spesialiserte på å utføre operasjoner i kystområder, enten det er på land eller til sjøs. Selv om deres spesialitet ligger i kystnære operasjoner, har KJK også aktivt bidratt i ulike operasjoner under internasjonale oppdrag.

Kystjegerkommandoen trener sammen med US Marines under øvelse Platinum Ren i mai 2018.

Kampenhet i Sjøforsvaret

[rediger | rediger kilde]
Kystjegerkommandoen trener sammen med US Marines under øvelse Platinum Ren i mai 2019

Kystjegerkommandoen er organisatorisk tilknyttet Sjøforsvaret, men dens hovedvirke skjer primært på land, og ofte langt fra kysten. Faglig sett deler kystjegerne derfor mange likheter med andre jegeravdelinger i Hæren som de også ofte samarbeider tett med. Avdelingen karakteriseres ofte som en amfibisk kapasitet; en landbasert militær enhet med kapasitet til å operere både ved kysten og til sjøs.

Kystjegerkommandoen blir av og til sammenlignet med marineinfanteri, men den klassifiseres ikke som en slik enhet. Likevel samarbeider avdelingen tett med særlig Nederlandse Korps Mariniers og Royal Marines.[3]

Med sin ISTAR- og våpenkapasitet er KJK spesielt egnet for bekjemping av hurtig oppdukkende og asymmetriske trusler på sjø og land i en kystsone.[4]

Avdelingens hovedvåpen er Hellfire missilet.[5][6]

En tropp i KJK består av 20 kystjegere, de er igjen delt inn i fem lag på fire personer. Hver operatør i laget er utdannet som spesialister på forskjellige fagfelt: Skarpskyting, sanitet, sprengning og en sambandsmann som også er dronefører.[7]

Mobilitet

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Fartøysdivisjonen

Kystjegerne benytter seg av Stridsbåt 90N og RHIB for forflytning og inn-/ utsetting av patruljer. Dette utføres av fartøysoperatører i Fartøysdivisjonen.[8]

Kystjegerkommandoens oppdrag

[rediger | rediger kilde]

Kystjegerkommandoens virkeområde er definert innenfor Maritim ISTAR. Begrepet ISTAR står for Intelligence, Surveillance, Target Aquisition, Reconnaisance.

KJKs hovedoppgave er således å gjennomføre informasjonsinnhenting i ulike sammenhenger og situasjoner.[9] Informasjonsinnhenting kan gjennomføres åpenlyst eller skjult, gjennom dialog eller observasjon, eller kombinasjoner av disse. KJKs operasjonsportefølje er i stor grad lik Etterretningsbataljonen samt Artillerijeger, og etter lang erfaring fra Afghanistan har de verdifull tyngde i andre spekter av krigføringsdomenet annet enn kystsonen.

Den innhentede informasjonen skal avdelingen kunne dokumentere og analysere. Videre skal avdelingen kunne lede ild fra luftbårne, land- og sjøbaserte plattformer, dvs. bidra til bekjempelse av høyverdige mål.

Avdelingen opererer i små grupper og er utrustet og utdannet for å operere alene over tid i områder som en fiende kontrollerer. Dette setter store krav til den enkelte operatør og patruljen som enhet.

Soldatene er profesjonelle og på bakgrunn av sin kompetanse kan de benyttes til andre oppgaver som ikke nødvendigvis er dekket innenfor maritim ISTAR-begrepet. Dette reflekteres bl.a. gjennom avdelingens bidrag i Afghanistan.

Bakgrunn og historie

[rediger | rediger kilde]

Utover 1990-årene og frem til tusenårsskiftet var det en utstrakt oppfatning at Kystartilleriets kystfort hadde utspilt sin rolle, da erfaringene fra Gulfkrigen i 1990–1991 viste at stasjonære anlegg var svært sårbare for presisjonsstyrte våpen.[10] Oppløsningen av Sovjetunionen reduserte også trusselen for en sjøinvasjon mot store deler av kysten, og reduserte dermed nytteverdien for store stasjonære kystfort.

Forsvaret beveget seg på denne tiden bort fra territorialforsvar til mer fokus på internasjonale oppdrag, og det ble vurdert å opprette et marineinfanteri etter modell fra Nederland og Storbritannia. Men det ble sett på som mer relevant for norske forhold å se til de svenske kystjeger kompaniene.

Afghanistan (2005–2012)

[rediger | rediger kilde]

I 2005 sendte KJK sine første selvstendige bidrag til ISAF som Military Observer Team (MOT) til Provincial Reconstruction Team (PRT) Meymaneh. De gjennomførte også flere operasjoner sammen med Marinejegerkommandoen (MJK). I løpet av denne tiden forankret KJK sin posisjon som en profesjonell avdeling, og fikk høy anseelse blant allierte avdelinger og den norske ledelsen i Mazar-e Sharif.[11]

Fare for nedleggelse (2013–2021)

[rediger | rediger kilde]

Fra desember 2013 til juli 2014 deltok KJK med et betydelig bidrag i operasjonen med å fjerne kjemiske våpen fra Syria (RECSYR).[12]

Høsten 2014 la daværende forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen frem sitt fagmilitære råd til Regjeringen der avdelingen ble anbefalt flyttet til Haakonsvern orlogsstasjon i Bergen. Der skulle avdelingen videreføres som en bordings- og styrkebeskyttelseskapasitet til støtte for overflatefartøyene, om ikke Forsvaret ble tildelt en økt økonomisk ramme. I Regjeringens påfølgende forslag til langtidsplan kom det frem at de ville gå videre med denne anbefalingen. Flere interesseorganisasjoner, sammen med tillitsvalgte fra KJK og MJK, startet da lobbyvirksomhet for å prøve få slått sammen avdelingene i et forsøk på å beholde KJKs kapasiteter i Nord-Norge.

Opposisjonen på Stortinget var uenig i nedleggelsen, som førte til et forsvarsforlik i november 2016 der avdelingen ble bestemt videreført sin daværende form.[13][14]

I 2018 vurderte Regjeringen et forslag om å innlemme KJK i Forsvarets spesialstyrker, men dette ble ikke videreført da Sjøforsvarets bordingskapasitet ville forsvinne. Samarbeidet mellom avdelingene, og KJKs støtte til spesialstyrkene, skulle dog fortsette som før.

Innføring av ny kapasiteter og trening av ukrainere (2022-)

[rediger | rediger kilde]

I sammenheng med at NSM var blitt utviklet til å få landmålskapasitet, ble det vedtatt at KJK skulle få kapasitet til å skaffe måldata utenfor fregattene og kystkorvettenes egen sensorrekevidde ved hjelp av droner (UAS). Avdelingen satte seg som mål i 2022 på å bli ledende på maritime droneoperasjoner.[15][16][17]

I september 2023 ble det kjent at avdelingen har trent opp ukrainske marinesoldater til å kunne operere skjult i kystnære områder, herunder taktisk forflytning og infiltrasjon, skjult overvåking og rekognosering og offensive operasjoner. Dette er en del av et koordinert prosjekt med britiske Royal Marines og Nederlandse Korps Mariniers.[18]

Utmerkelser og tap

[rediger | rediger kilde]

Kystjegerne har mottatt flere medaljer for sin innsats i Afghanistan. Blant annet Forsvarets medalje for edel dåd, Forsvarets innsatsmedalje med rosett, krigsmedaljen, militærkorset og Forsvarets medalje for sårede i strid.

Avdelingen mistet 3 mann 27. juni 2010 da en veibombe (IED) eksploderte under kjøretøyet deres på oppdrag i Afghanistan.[19].

Utdanning

[rediger | rediger kilde]

Hvert år ansetter Kystjegerkommandoen nye kystjegere, og alle som tilfredsstiller kravene kan søke opptak. Grunnutdanningen er basert på frivillighet og strekker seg over ett år. Utdanningen består av et grovopptak, en seleksjonsperiode over fem uker og en ti måneders fagutdanning.

Grovuttak

[rediger | rediger kilde]

I forkant av kystjegerutdanningen gjennomføreres det et grovuttak ved Forsvarets opptak og seleksjon (FOS). Søkere som tilfredsstiller kriteriene, innkalles til et grovuttak i til Trondenes leir i Harstad.

Under grovuttaket gjennomfører det tester og søkerens medisinske og fysiske skikkethet blir vurdert. I tillegg er det en feltperiode der søkerens fysiske og mentale yteevne testes.

Seleksjonsperiode

[rediger | rediger kilde]

Disse fem ukene kvalitetssikrer at aspirantene har de personlige kvalitetene som utdanningen krever.

Perioden kjennetegnes ved høy aktivitet og krevende militær utdanning i et kystmiljø. Seleksjonen gjennomføres i hovedsak under feltmessige forhold, i kystsonen og på havet, og avsluttes med en milepælsøvelse.

Fagutdanning

[rediger | rediger kilde]

Fagutdanningen som kystjeger starter med en maritim del, med grunnleggende opplæring innen bruk av gummibåt, innsetting med stridsbåt, overflatesvømming og overlevelse i kystmiljø.

Deretter gjennomføres et maritimt patruljekurs med feltdisipliner, stridsteknikk, skytetrening, sanitet, samband og en rekke feltøvelser i kystmiljø for å kvalitetssikre utdanningsnivået fortløpende.

Siste del av fagutdanningen er et kurs i maritime jegeroperasjoner som avsluttes med en øvelse som kontrollerer at utdanningsnivået er tilfredsstillende. Kystjegeraspirantene overføres deretter til operativ tropp i Kystjegerkommandoen.[20]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. mai 2019. Besøkt 30. mai 2019. 
  2. ^ https://www.aldrimer.no/kjk-nedleggelse-kan-true-afghanistan-oppdrag/
  3. ^ «Royal Marines involved in Arctic rescue». Royal Navy. 12. januar 2024. Besøkt 15. april 2024. «The UK Commando Force remains the partner of choice for our Norwegian counterparts, and increasingly to new NATO member Finland along with Sweden, whose Special Operations Forces and Coastal Rangers will be working with the Royal Marines» 
  4. ^ https://www.forsvaret.no/aktuelt-og-presse/aktuelt/tok-pulsen-pa-kystjegerkommandoen
  5. ^ Jarslett, Yngve (26. januar 2023). «Hellfire». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 15. april 2024. 
  6. ^ «Kystjegere øver med Hellfire-missiler i Finnmark» (på norsk). Besøkt 15. april 2024. 
  7. ^ https://www.dagbladet.no/nyheter/slik-blir-du-kystjeger/72241944
  8. ^ «Fartøysoperatør». Forsvaret. Besøkt 15. april 2024. 
  9. ^ «Kystjeger­kommandoen». Forsvaret. Besøkt 10. september 2023.  soft hyphen-tegn i |tittel= på plass 10 (hjelp)
  10. ^ Børresen, Jacob (23. januar 2023). «kystfestninger». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 6. mai 2023. 
  11. ^ Kristian K. Jahre (2022). «Fagmilitært forankret, eller ren politikk? En gjennomgang av Kystjegerkommandoen sett i lys av forsvarsplanlegging over en 20-års periode.» (PDF). Forsvarets Høgskole. Besøkt 6. november 2022. 
  12. ^ «VG eksklusivt: På innsiden av Norges Syria-oppdrag». www.vg.no. 1. desember 2015. Besøkt 6. mai 2023. 
  13. ^ «Norges nest beste soldater skal beholdes – Kystjegerkommandoen overlever». www.aftenposten.no. Besøkt 6. november 2022. 
  14. ^ Bøifot, Ragnar (6. desember 2017). «På stedet hvil for Sjøforsvarets eliteavdeling». Fremover (på norsk). Besøkt 7. november 2022. 
  15. ^ Bonafede, Tekst: Håkon; Bonafede, Foto: Håkon. «Kystjegerkommandoen er klare for dronekrig». www.klikk.no (på norsk). Besøkt 7. november 2022. 
  16. ^ «Dette er de nye oppgavene til Norges nest beste soldater». www.aftenposten.no. Besøkt 7. november 2022. 
  17. ^ NRK (21. november 2022). «Kystjegerne blir Sjøforsvarets droneeksperter». NRK. Besøkt 21. november 2022. 
  18. ^ «Kystjeger­kommandoen har trent ukrainske marinesoldater». Forsvaret.no. 14. september 2023. Besøkt 14. september 2023.  soft hyphen-tegn i |tittel= på plass 10 (hjelp)
  19. ^ https://www.nrk.no/troms/andreas-_21_-drept-i-afghanistan-1.7188071
  20. ^ https://forsvaret.no/kystjeger

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kystjegerkommandoen&oldid=24780260»