Kristian Jaak Peterson
| Kristian Jaak Peterson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. mars 1801[1] Riga[2] | ||
| Død | 4. aug. 1822[1] (21 år) Riga[2] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, oversetter, skribent | ||
| Utdannet ved | Riga statsgymnas nr. 1 Det keiserlige universitet i Dorpat | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Pokrov Cemetery | ||
Kristjan Jaak Peterson (født 2. marsjul./ 14. mars 1801greg. i Riga, død 23. julijul./ 4. august 1822greg. i Riga) var en estisk poet. Han regnes som en viktig person i den estiske nasjonallitteraturen og som grunnlegger av moderne estisk poesi.
Den litterære karrieren hans ble kort, og han døde av tuberkulose 21 år gammel. Fødselsdagen hans, 14. mars, feires i Estland som «morsmålsdagen».[3]
Etter at Universitetet i Tartu ble gjenåpnet i 1802, utelukkende med forelesninger tysk, var Peterson den første universitetsstudenten som påberopte seg sitt estiske opphav, og han bidro på den måten til den estiske oppvåkningen.[4][5]
I hans levetid utkom bare ett av hans prosjekter: den tyske versjonen av Mythologia Fennica av Kristfrid Ganander, ei ordbok over finsk mytologi. Den svenske versjonen av boka hadde kommet ut i 1789, og Petersons oversettelse fikk mange lesere både i Estland og andre land. Boka ble en viktig kilde til en nasjonal ideologi.
Tre av Petersons dikt på tysk ble utgitt posthumt i 1823. Hans diktning på estisk ble først utgitt hundre år etter hans død.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Петерсон Кристьян Яак, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ O'Connor, Kevin: «Culture and Customs of the Baltic States», s.126. Westport, CT: Greenwood Press, 2006. ISBN 0313331251.
- ^ Taagepera, Rein: «Return to Independence Arkivert 12. november 2012 hos Wayback Machine.», s. 29. Boulder, CO: Westview Press, 1993. ISBN 0813317037.
- ^ Raun, Toivo U. (2003): «Nineteenth- and early twentieth-century Estonian nationalism revisited Arkivert 12. januar 2019 hos Wayback Machine.», s. 129–147. Nations and Nationalism 9.1.