Kontaktsporing
Kontaktsporing er den prosess som innebærer at man identifiserer de personer som kan ha kommet i kontakt med en gitt smitteinfisert person (kontaktene) og derpå følgende innsamling av informasjon om disse kontakter. Ved å lete etter infiserte personers kontakter, teste dem for forekomst av smitte, behandle de som er smittet og lete etter dem som i sin tur er blitt infisert av de nye infiserte som man finner, forsøker helsevernsorganisasjoner å minske antallet infeksjoner som oppkommer i befolkningen.[1] Blant de sykdommer som det er vanlig at man utfør kontaktsporing for inngår tuberkulose, meslinger, hiv og covid-19.
Hensikten med kontaktsporingen er
- Å bryte pågående overføring og redusere spredningen av en infeksjon.
- Å gjøre kontaktene om muligheten for at de kan ha blitt smittet og tilby forebyggende rådgivning og forebyggende behandling.
- Å tilby diagnose, rådgivning og behandling til personer som er smittet.
- Om infektdjonen lar seg behandle, å forhindre at den opprinnelig infiserte pasienten blir gjeninfisert.
- Å innhente kunnskap om den konkrete epidemiologien for en sjukdom i en viss befolkningsgruppe.
Kontaktsporing er blitt en grunnpilar for kontrollen av smittsomme sykdommer som ledd i arbeidet for folkehelsen. Utryddelsen av kopper nådde man ikke ved alleomfattende immunisering, men ved fullstendig kontaktsporing for å finne alle de smittede.[2] Dette ble fulgt opp med isolering av de smittede og immunisering av deres nærstående og andre kontakter.
Når det gjelder sykdommer hvis smittespredningsmåter er uklar, kan kontaktsporing også iblant utføres for å oppdage sykdommens egenskaper og smittesomhet. Kontaktsporing er ikke alltid den mest effektive metode mot en smittsom sykdom. I områder den er særlig vanlig kan screening eller fokusert testning være mer kostnadseffektiv.
For innsatsen mot covid-19-pandemien er det utviklet en rekke apper til bruk i forskjellige land.[3][4][5] Den norske mobilapplikasjonen smittestopp er en av disse.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Wolfgang Kiehl: Infektionsschutz und Infektionsepidemiologie. Fachwörter – Definitionen – Interpretationen. Hrsg.: Robert Koch-Institut, Berlin 2015, ISBN 978-3-89606-258-1, S. 27, Stichwort Contact tracing.
- ^ . ISBN 0-76682843-3 https://books.google.com/?id=Fwlj4jWC5A4C.
- ^ https://www.tagesschau.de/kommentar/kommentar-tracking-app-corona-101.html.
- ^ Luca Ferretti, Chris Wymant, Michelle Kendall, Lele Zhao, Anel Nurtay. Quantifying SARS-CoV-2 transmission suggests epidemic control with digital contact tracing.
- ^ https://www.spiegel.de/netzwelt/apps/coronavirus-bundesregierung-haelt-tracing-app-fuer-ganz-zentralen-baustein-a-fa38dc51-a141-41cf-bda1-f658068ca1a1.