Klaus Naumann
| Klaus Naumann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. mai 1939[1][2][3] (85 år)München[4] | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, sakprosaforfatter | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Royal College of Defence Studies Führungsakademie der Bundeswehr | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | 11 oppføringer
Kommandørridder av Order of the British Empire
Storoffiser av Kroneordenen Kommandør av Legion of Merit Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Ehrenkreuz der Bundeswehr in Gold Eric M. Warburg-prisen (2004) Den hvite løves orden Manfred Wörner-medaljen (2012) Legionær av Legion of Merit General-Heusinger-Preis (1972) Storkors av Den militære fortjenstorden med hvit distinksjon (1992)[5] | ||
| Troskap | Tyskland | ||
| Våpenart | Deutsches Heer | ||
| Militær grad | General | ||
Klaus Naumann (født 25. mai 1939 i München i Tyskland) er en pensjonert tysk general. Han var generalinspektør for Bundeswehr, det vil si Tysklands forsvarssjef, fra 1991 til 1996, og deretter formann for NATOs militærkomité fra 1996 til 1999. Han var president i Clausewitz-selskapet fra 1999 til 2002.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Naumann vokste opp i Bayern. Han startet sin militærtjeneste i Bundeswehr i det daværende Vest-Tyskland i 1958, og ble utdannet artillerioffiser. Han tok generalstabsutdanning ved Führungsakademie der Bundeswehr fra 1970 til 1972. Han kommanderte fra 1977 til 1979 en panserartilleribataljon, og ble deretter avdelingsleder for militærpolitikk, atomstrategi og rustningskontroll ved kontoret til den vesttyske representanten i NATOs militærkomité i Brussel. Han ble forfremmet til oberst i 1981. I 1983 studerte han ved Royal College of Defence Studies i London og fra 1984 til 1986 kommanderte han pansergrenaderbrigade 30 i Ellwangen.
I 1986 ble han forfremmet til brigadegeneral og utnevnt til sjef for planlegging i Forsvarets overkommando, Führungsstab der Streitkräfte. Han ble i 1988 forfremmet til generalmajor og ble sjef for militærpolitikk og operativ ledelse i Forsvarets overkommando, og hadde stillingen til 1991. I 1991 ble han kommanderende general for Bundeswehrs 1. korps.
Forsvarssjef
[rediger | rediger kilde]1. oktober 1991 ble han utnevnt til generalinspektør for Bundeswehr, dvs. Tysklands forsvarssjef, og samtidig forfremmet til full general. Han var da den yngste som hadde blitt utnevnt til stillingen. I hans periode som forsvarssjef gjennomførte Bundeswehr større organisatoriske reformer etter avslutningen av den kalde krigen.
Formann for NATOs militærkomité
[rediger | rediger kilde]I 1994 ble han nominert til engelskmannen Richard Vincents etterfølger som formann for NATOs militærkomité; han tiltrådte 14. februar 1996 og gikk følgelig av som tysk forsvarssjef. Som formann for NATOs militærkomité hadde han en sentral rolle i beslutningene innen NATO som gjaldt Kosovokrigen. Naumann gikk av som formann i 1999 og ble da valgt til president for Clausewitz-selskapet, en militærpolitisk forening med navn etter den kjente militærteoretikeren. Han vitnet senere mot krigsforbryteren Slobodan Milošević i Den internasjonale straffedomstolen i Haag.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- 1972: General Heusinger-prisen (Tyskland)
- 1987: Meritorious Service Medal (USA)
- 1991: Kommandør av Æreslegionen (Frankrike)
- 1991: Storkors av Den militære fortjenstorden (Spania)
- 1992: Ridderkommandør av Order of the British Empire (Storbritannia)
- 1993: Storoffiser av Kroneordenen (Belgia)
- 1993: Kommandør av Legion of Merit (USA)
- 1993: Stort ærestegn i sølv av Ærestegnet for fortjenester (Østerrike)
- 1993: Ehrenkreuz der Bundeswehr i gull
- 1994: Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
- 1994: Kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske Fortjenstorden
- 1994: Storoffiser av Æreslegionen (Frankrike)
- 1995: Forsvarsmedaljen 1. klasse (Ungarn)
- 1995: Storoffiser av Leopoldsordenen (Belgia)
- 1996: Storkors av Finlands løves orden (Finland)
- 1996: Storoffiser av Oranje-Nassau-ordenen (Nederland)
- 1996: Kommandør med stjerne av Republikken Polens fortjenstorden
- 1996: Lucius D. Clay-medaljen
- 1998: Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
- 1999: Storkors av Medalha de Mérito Militar (Portugal)
- 1999: Storkors av Sjøfortjenstordenen (Spania)
- 1999: Republikken Ungarns fortjenstorden (Ungarn)
- 1999: Kommandør med stjerne av Ordenen Polonia Restituta
- 1999: Storkors av Leopoldsordenen (Belgia)
- 2012: Manfred Wörner-medaljen
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000019867, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Klaus Dieter Naumann, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id naumann-klaus-dieter, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1992-5016[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Dermot Bradley, Heinz-Peter Würzenthal, Hansgeorg Model: Die Generale und Admirale der Bundeswehr, 1955–1999. Die militärischen Werdegänge (Deutschlands Generale und Admirale. Del 6b). Bind 3: Laegeler – Quiel. Biblio-Verlag, Osnabrück 2005, ISBN 3-7648-2382-8, S. 360–362.
 |  | ||
|  | |