Hopp til innhold

Kantareller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kantareller
Kantareller (Cantharellus cibarius)
Nomenklatur
Cantharellus
Adans. ex Fr., 1821
Populærnavn
kantareller
Klassifikasjon
RikeSopp
RekkeStilksporesopper
KlasseEkte hymeniesopper
OrdenKantarellordenen
FamilieKantarellfamilien
Økologi
Antall arter: 179 [1]
Habitat: terrestrisk, skog
Utbredelse: kosmopolitisk
Inndelt i

Kantareller (Cantharellus) er en slekt i kantarellfamilien. De har sporebærende lag under hatten formet som grenete ribber, ikke skiver, slik det man finner hos de fleste slektene i skivesoppordenen. Ribbene kan minne om rynker eller folder i hatthuden. Kantarellene er nært beslektet med trompetsoppene. Flere arter har de siste årene blitt flyttet fra kantarellslekten til trompetsoppslekten, som følge av nye analysemetoder for klassifisering av sopp.[2]

Alle kantareller er spiselige,[3] men oransjekantarell og svartnende kantarell er rødlistet på Norsk rødliste for arter for 2021. De er vurdert henholdsvis til «sterkt truet» og «nær truet».[4] Kantarellene er en mykorrhiza-dannende sopp, noe som gjør dem vanskelig å dyrke.

[rediger | rediger kilde]

Slektsnavnet Cantharellus kommer av det nylatinske cantharus som betyr et «stort drikkekar», en kantharos.[5][6] Suffikset -ellus angir diminutiv som gir betydningen «beger».[7]

Arter

[rediger | rediger kilde]

Kantarell (Cantharellus cibarius) er antageligvis den mest kjente arten i slekta. Den er en art på pensumlisten for Norges sopp- og nyttevekstforbunds soppkontrollører fordi det er en ettertraktet matsopp som har blitt omtalt som en av de «fem sikre», en gruppe sopper i norsk natur som regnes som trygge fordi de vanskelig lar seg forveksle med andre sopper. Det er likevel mulig for nybegynnere å forveksle den med falsk kantarell, men det er ikke kjent alvorlige forgiftningstilfeller ved forveksling.[trenger referanse] I Sør-Norge er det mulig å finne rikelig av den helt opp til 7–800 meters høyde. I Nord vokser den ikke like høyt.[8] Ametystkantarell (Cantharellus amethysteus) forkommer i Sør-Norge, men er mer vanlig i det sørlige Europa.

Listen nedenfor følger Catalogue of Life[1] med unntak av det innskutte vitenskapelige navnet forbundet med blek kantarell.

Noter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Dette navnet er ikke omfattet av slekten ifølge Catalogue of Life, men er tatt med av Artsdatabanken.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Catalogue of Life Checklist 2022-07-12 doi:10.48580/dfpz
  2. ^ Gulden, Gro; Marstad, Per (2018). Soppboka. Oslo: Cappelen Dam. s. 316–317. ISBN 978-82-02-58144-2. 
  3. ^ kantarell i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. oktober 2022
  4. ^ Artsdatabanken (2021, 24. november). Norsk rødliste for arter 2021.
  5. ^ Johanssen, J. (1998). Latinsk-norsk ordbok. Oslo: Cappelen. s. 94. ISBN 8202154995. 
  6. ^ Persson, Olle; Gulden, Gro (1973). Matsopper i skog og mark. Aschehoug. s. 103. ISBN 8203054625. 
  7. ^ «Cantharellus». Merriam-Webster.com Ordbok, Merriam-Webster. Lest: 21. oktober 2024.
  8. ^ Mossberg, Bo (2000). Cappelens soppbok. Cappelen. s. 45. ISBN 8202195802. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Christian Lange (1998). «Ametyst-Kantarel og andre kantareller i Danmark» (PDF). Svampe. Foreningen til Svampekundskabes Fremme. 38: 1–6. 
  • Ibai Olariaga m.fl. (21. oktober 2016). «Cantharellus (Cantharellales, Basidiomycota) revisited in Europe through a multigene phylogeny». Fungal Diversity. Kunming Institute of Botany. doi:10.1007/s13225-016-0376-7. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kantareller&oldid=24757235»