Kaneltreslekten

Kaneltreslekten
	Kamfertre (Cinnamomum camphora)
	Nomenklatur
	Cinnamomum; Schaeff.
	Populærnavn
	kaneltreslekten
	Klassifikasjon
Rike	planter
Divisjon	karplanter
Klasse	blomsterplanter
Orden	Laurales
Familie	laurbærfamilien
	Økologi
Antall arter:	ca. 350
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	Asia, Australia, stillehavsøyene, Amerika
	Inndelt i
	se teksten;

Kaneltreslekten (Cinnamomum) er en planteslekt i laurbærfamilien.

Artene er eviggrønne trær og busker. Bark, kvister og bladverk har en sterk duft. Bladene sitter spredt, nesten motsatt eller motsatt. De er læraktige og som regel likenervede med tre hovednerver, men kan også være fjærnervede. Blomsterstanden er en topp som består av flere kvaster. Blomstene er tvekjønnede og gule eller hvite. Frukten er kjøttfull og sitter i en kopp som er dannet av blomsterdekket.^[1]

Slekten omfatter omtrent 350 arter og er utbredt i tropiske og subtropiske deler av Asia, Australia, stillehavsøyene og tropisk Amerika. De er et påfallende og økologisk viktig element i eviggrønn løvskog. Fylogenetiske studier basert på molekylærgenetikk viser at Cinnamomum er en polyfyletisk gruppe.^[2]

Blant trærne er nyttevekster som kanel, kamfertre og kassiakanel. Mange av treslagene i kaneltreslekten har således stor økonomisk verdi.^[2]

Cinnamomum er kjent fra mange fossiler tilbake til sen kritt, og slekten oppstod på det nordlige superkontinentet Laurasia. Utbredelsen og mangfoldet var størst i eocen, men utbredelsen skrumpet inn etter hvert som klimaet på Jorden ble kjøligere og tørrere. I Italia og på Den iberiske halvøy fantes Cinnamomum fram til sen pliocen for 3,6–2,6 millioner år siden og i Georgia fram til gelasium for 2,6–1,8 millioner år siden.^[2]^[3]^[4]^[5]^[6]

Utvalgte arter

Noen av kaneltre-artene omfatter:

Kassiakanel – (Cinnamomum aromaticum) – også kalt cassia (Kina, Sumatra, Vietnam)
Kamfertre – (Cinnamomum camphora)
Malabarkanel – (Cinnamomum citriodorum) (Indonesia)
Japansk kanel - (Cinnamomum japonicum) (=syn. C. pedunculatum) (Japan)
Saigonkanel – (Cinnamomum loureiroi) (Vietnam)
Kanel – (Cinnamomum verum) – også kalt Ceylonkanel eller ekte kanel (Sri Lanka)
Cinnamomum acuminatifolium
Cinnamomum acuminatissimum
Cinnamomum acutatum
Cinnamomum africanum
Cinnamomum aggregatum
Cinnamomum alainii
Cinnamomum alatum
Cinnamomum albiflorum
Cinnamomum alcinii
Cinnamomum alexei
Cinnamomum alibertii
Cinnamomum alternifolium
Cinnamomum altissimum
Cinnamomum ammannii
Cinnamomum amoenum
Cinnamomum amplexicaule
Cinnamomum amplifolium
Cinnamomum anacardium
Cinnamomum andersonii
Cinnamomum angustifolium
Cinnamomum angustitepalum
Cinnamomum antillarum
Cinnamomum appelianum
Cinnamomum arbusculum
Cinnamomum archboldianum
Cinnamomum areolatocostae
Cinnamomum areolatum
Cinnamomum areolatum
Cinnamomum arfakense
Cinnamomum argenteum
Cinnamomum arsenei
Cinnamomum asa-grayi
Cinnamomum assamicum
Cinnamomum aubletii
Cinnamomum aureo-fulvum
Cinnamomum australe
Cinnamomum austro-sinense
Cinnamomum austro-yunnanense
Cinnamomum bahianum
Cinnamomum bahiense
Cinnamomum baileyanum
Cinnamomum baillonii
Cinnamomum balansae
Cinnamomum bamoense
Cinnamomum barbato-axillatum
Cinnamomum barbeyanum
Cinnamomum barlowii
Cinnamomum bartheifolium
Cinnamomum barthii
Cinnamomum bazania
Cinnamomum beccarii
Cinnamomum bejolghota
Cinnamomum bengalense
Cinnamomum biafranum
Cinnamomum bintulense
Cinnamomum birmanicum
Cinnamomum blumei
Cinnamomum bodinieri
Cinnamomum bonii
Cinnamomum bonplandii
Cinnamomum borneense
Cinnamomum bourgeauvianum
Cinnamomum boutonii
Cinnamomum brachythyrsum
Cinnamomum bractefoliaceum
Cinnamomum burmannii
Cinnamomum cassia (=syn. C. aromaticum)
Cinnamomum caudiferum
Cinnamomum chartophyllum
Cinnamomum contractum
Cinnamomum filipes
Cinnamomum glanduliferum
Cinnamomum glaucescens
Cinnamomum ilicioides
Cinnamomum impressinervium
Cinnamomum iners
Cinnamomum javanicum
Cinnamomum jensenianum
Cinnamomum kotoense
Cinnamomum kwangtungense
Cinnamomum liangii
Cinnamomum longepaniculatum
Cinnamomum longipetiolatum
Cinnamomum mairei
Cinnamomum micranthum
Cinnamomum migao
Cinnamomum mollifolium
Cinnamomum oliveri
Cinnamomum osmophloeum – Pseudocinnamomum
Cinnamomum parthenoxylon
Cinnamomum pauciflorum
Cinnamomum philippinense
Cinnamomum pingbienense
Cinnamomum pittosporoides
Cinnamomum platyphyllum
Cinnamomum porphyrium
Cinnamomum porrectum
Cinnamomum reticulatum
Cinnamomum rigidissimum
Cinnamomum saxatile
Cinnamomum septentrionale
Cinnamomum subavenium
Cinnamomum tamala – Malabathrum eller Tejpat
Cinnamomum tenuipilum
Cinnamomum tonkinense
Cinnamomum triplinerve
Cinnamomum tsangii
Cinnamomum tsoi
Cinnamomum validinerve
Cinnamomum virens – Red-barked sassafras (østre Australia)
Cinnamomum wilsonii

For en nærmere omtale av bruken av de ulike variantene, se: kanel.

Referanser

^ «Cinnamomum». Flora of China. Besøkt 14. oktober 2019.
^ ^a ^b ^c J.-F. Huang m.fl. (2016). «Origins and evolution of cinnamon and camphor: a phylogenetic and historical biogeographical analysis of the Cinnamomum group (Lauraceae)» (PDF). Molecular Phylogenetics and Evolution. 96: 33–44. ISSN 1055-7903. PMID 26718058. doi:10.1016/j.ympev.2015.12.007. Arkivert fra originalen (PDF) 4. juli 2022. Besøkt 15. oktober 2019.
^ J. Kovar-Eder m.fl. (2006). «Late Miocene to Early Pliocene vegetation of southern Europe (7–4 Ma) as reflected in the megafossil plant record». Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology. 238 (1–4): 321–339. ISSN 0031-0182. doi:10.1016/j.palaeo.2006.03.031.
^ I. Shatilova m.fl. (2011). The history of the flora and vegetation of Georgia (South Caucasus) (PDF). Tbilisi: Georgian National Museum: Institute of Paleobiology. ISBN 978-9941-9105-3-1.
^ E. Martinetto m.fl. (2017). «Late persistence and deterministic extinction of “humid thermophilous plant taxa of East Asian affinity” (HUTEA) in southern Europe» (PDF). Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology. 467: 211–231. ISSN 0031-0182. doi:10.1016/j.palaeo.2015.08.015.
^ J.M. Postigo Mijarra m.fl. (2009). «Floristic changes in the Iberian Peninsula and Balearic Islands (south-west Europe) during the Cenozoic». Journal of Biogeography. 36 (11): 2025–2043. ISSN 1365-2699. doi:10.1111/j.1365-2699.2009.02142.x.

Eksterne lenker

(en) Kaneltreslekten i Encyclopedia of Life
(en) Kaneltreslekten i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Kaneltreslekten hos Dyntaxa
(en) Kaneltreslekten hos Fossilworks
(en) Kaneltreslekten hos ITIS
(en) Kaneltreslekten hos NCBI
(en) Kaneltreslekten hos The International Plant Names Index
(en) Kaneltreslekten hos Tropicos
(en) Kategori:Cinnamomum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cinnamomum – detaljert informasjon på Wikispecies

[fc-1] «Cinnamomum». Flora of China. Besøkt 14. oktober 2019.

[huang-2] J.-F. Huang m.fl. (2016). «Origins and evolution of cinnamon and camphor: a phylogenetic and historical biogeographical analysis of the Cinnamomum group (Lauraceae)» (PDF). Molecular Phylogenetics and Evolution. 96: 33–44. ISSN 1055-7903. PMID 26718058. doi:10.1016/j.ympev.2015.12.007. Arkivert fra originalen (PDF) 4. juli 2022. Besøkt 15. oktober 2019.

[3] J. Kovar-Eder m.fl. (2006). «Late Miocene to Early Pliocene vegetation of southern Europe (7–4 Ma) as reflected in the megafossil plant record». Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology. 238 (1–4): 321–339. ISSN 0031-0182. doi:10.1016/j.palaeo.2006.03.031.

[4] I. Shatilova m.fl. (2011). The history of the flora and vegetation of Georgia (South Caucasus) (PDF). Tbilisi: Georgian National Museum: Institute of Paleobiology. ISBN 978-9941-9105-3-1.

[5] E. Martinetto m.fl. (2017). «Late persistence and deterministic extinction of “humid thermophilous plant taxa of East Asian affinity” (HUTEA) in southern Europe» (PDF). Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology. 467: 211–231. ISSN 0031-0182. doi:10.1016/j.palaeo.2015.08.015.

[6] J.M. Postigo Mijarra m.fl. (2009). «Floristic changes in the Iberian Peninsula and Balearic Islands (south-west Europe) during the Cenozoic». Journal of Biogeography. 36 (11): 2025–2043. ISSN 1365-2699. doi:10.1111/j.1365-2699.2009.02142.x.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]