Hopp til innhold

Josef Suk (fiolinist)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Josef Suk
Født8. aug. 1929[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Praha[5][4][6][7]
Død6. juli 2011[1][8][9][10]Rediger på Wikidata (81 år)
Praha[11][4]
BeskjeftigelseDirigent, pedagog, kammermusiker, komponist, fiolinist Rediger på Wikidata
Utdannet vedPrahas musikkonservatorium
Akademie múzických umění v Praze
FarJosef Suk
NasjonalitetTsjekkia
Tsjekkoslovakia[6]
GravlagtVyšehrad gravlund[8][12]
UtmerkelserNasjonalkunstner (1977)
Den tsjekkiske republikks fortjenstmedalje (1999)[13]
Ridder av Æreslegionen (2002)[13]
Æresborger i Praha 2 (2005)
National Artist
Signatur
Josef Suks signatur

Josef Suk (1929–2011) var en tsjekkisk fiolinist og bratsjist som ble regnet som sitt lands mest betydelige solist, og internasjonalt anerkjent som en ambassadør for tsjekkisk – og ikke minst Antonín Dvořáks – musikk.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Josef Suk var sønnesønn av komponisten Josef Suk og oldebarn av komponisten Antonín Dvořák.

Suk studerte ved konservatoriet i Praha og med fiolinpedagogen Jaroslav Kocian. Han debuterte offisielt som solist i 1954 og fikk raskt en internasjonal karriere. Suk spilte i en mengde ulike sammenstillinger, både konsertant og kammermusikalsk og ble regnet som en av de mest allsidige fiolinistene på 1900-tallet, med et musikalsk spenn fra Johann Sebastian Bach til Alban Berg.

For Suk var kammermusikken like viktig som den solistiske aktiviteten. I den «tsjekkiske tio» satte han – sammen med Jan Panenka på klaver og Josef Chuchro på cello – en høy målestokk med innspillinger av Schubert (op. 99), Beethoven og Dvořák. Med den «amerikanske trioen» – Julius Katchen på klaver og János Starker på cello – utmerket han seg framfor alt med innspillinger av trioene til Brahms.

I 1974 stiftet Suk et eget kammerorkester, Sukův komorní orchestr («Suk kammerorkester»).

Fra 1960-årene av spilte Suk på Váša Příhodas stradivarius «Camposelice» som den tsjekkiske staten stilte til hans rådighet.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Harald Eggebrecht: Große Geiger: Kreisler, Heifetz, Oistrach, Mutter, Hahn & Co. Piper, München/Zürich 2000, ISBN 3-492-04264-3

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ regionální databáze Knihovny města Olomouce, tritius.kmol.cz, besøkt 25. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 37547, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Records of persons of interest, svazky.cz[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo20000076838, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Find a Grave, besøkt 30. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id suk-josef, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.nytimes.com, besøkt 4. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ BillionGraves, BillionGraves grave ID 21242886[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b www.telegraph.co.uk, besøkt 4. september 2018[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]