John Law

John Law
Født		21. apr. 1671 Edinburgh
Død		21. mars 1729 (57 år) Venezia
Beskjeftigelse		Samfunnsøkonom, investor, statistiker, duellant
Embete		Controller-General of Finances (1720–1720) Director-General of the French East India Company (1717–1720)
Nasjonalitet		Kongeriket Skottland Kongeriket Storbritannia
Gravlagt		San Moisè
Språk		Engelsk
Medlem av		Det franske vitenskapsakademiet
Signatur
John Law på Commons

Money and trade considered, with a proposal for supplying the Nation with money', 1934

John Law (døpt 21. april 1671 i Edinburgh, død 21. mars 1729 i Venezia) var en skotsk økonom, finansmann, bankmann, hasardspiller og forfatter.

Etter først å ha levd et turbulent liv i Skottland, England og Nederland fikk Law i 1716 i Frankrike tillatelse til å opprette privatbanken Banque Générale, med rett til å utstede pengesedler. Siden ¾ av bankkapitalen var finanisert av den franske stat, kan en regne Banque Générale som den første sentralbanken i Frankrike.

Law var involvert i en rekke finansforetak og handelskompanier, blant annet i Mississippikompaniet. Privatbanken Banque Générale i Paris som Law hadde overtalt regenten til å etablere i 1716 lånte villig ut nytrykte sedler til de som ville kjøpe aksjer i dette Mississippikompaniet, som fungerte som et instrument for kanalisering av pengeinflasjonen.

Aksjeprisene steg voldsomt, og spekulasjonen i aksjene utviklet seg i stort tempo frem til i mai 1720. Da hadde folk mistet tilliten til Law og forretningsvirksomheten hans. Hele opplegget kollapset. Tusenvis av mennesker ble ruinert, det ble lynsjestemning og Law ble satt i husarrest, sannsynligvis av hensyn til hans egen sikkerhet. Sju måneder senere forlot han Paris. Grensevakter stanset han og fratok han mynt som han hadde med seg, med hjemmel i loven som Law selv hadde sørget for å få på plass. På det tidspunktet hadde verdien på den franske valutaen livres falt så mye at det ikke en gang fantes offisielle vekslingskurser mot engelske pund sterling. Dette fikk Voltaire til å formulere sin berømte lov om papirpenger. John Law døde fattig i Venezia i 1729.

John Law var en ivrig spiller, kjent for å vinne kortspill ved å beregne oddsene ved hoderegning.

I Skottland og England

Law ble født i Edinburgh i 1671, som sønn av en gullsmed. Han var arving til Lauriston slott ved Firth of Forth. Som fjortenåring gikk han inn i familiefirmaet og studerte bankvirksomhet inntil faren døde i 1688.

I 1692 dro Law til London, der farsarven raskt ble ødslet bort på diverse forretningsforetak og på pengespill. Den 9. april 1694 utkjempet han en duell med naboen Edward Wilson, etter en krangel om Laws kjæreste Elisabeth Villiers, en duell som endte med at Wilson ble drept. Law ble arrestert og dømt til døden, men straffen ble raskt omgjort til en pengebot. Etter protester fra Wilsons bror ble Law arrestert, men han greide likevel å flykte til Amsterdam.

I Amsterdam

Amsterdam var i slutten av det sekstende århundre et senter for nyskapning innenfor finans og bankvesen. Law studerte med interesse forholdet mellom Det ostindiske kompani, Amsterdams Boers og Amsterdamsche Wisselbank (Amsterdams Vekselbank). Vekselbanken var opprettet i 1609, og mynter som kom til banken til oppbevaring ble erstattet med kreditter, kjent som bankpenger. Dette var ikke reelle penger, men tall i bankens bøker, og disse bankpengene ble mye brukt i handelsvirksomhet. I starten etter grunnleggingen var banken en depositumbank, med 100% ryggdekning i egenkapital, men etter 1657 tillot banken en del viktige kunder å overtrekke kontiene. Vekselbanken ga store lån til Det ostindiske kompani.

I Amsterdam utviklet Law en ordning som skulle kunne forsikre kjøpere av lodd i det nasjonale lotteriet mot tap. Han begynte også å tumle med en idé om å kombinere en monopolforretning – tilsvarende Det ostindiske kompani – med en offentlig bank som kunne utstede banknoter eller kredittsedler.

Law oppholdt seg en kort periode i Genova og i Venezia, der han handlet med valuta og ulike verdipapir. I samarbeid med Jarlen av Islay bygget han opp en betydelig aksjeportefølje ved børsen i London. En viss skamplett på hans offentlige renommé, var at han hadde to barn med Lady Catherine Knowles og levde sammen med henne, uten å være gift – trass i at hun var gift med en annen mann.

En nasjonal bank?

Law forsøkte først og selge sine økonomiske idéer i hjemlandet Skottland, og i 1705 forslo han for det skotske parlamentet å opprette en ny nasjonal bank. Han presenterte idéene også på trykk, i arbeidet Money and Trade Consider'd with a Proposal for Supplying the Nation with Money (1705). Sentral var at den nye banken skulle utstede rentegivende dokument som skulle fungere som valuta sammen med mynter. Forslaget ble imidlertid avvist av parlamentet.

Etter nederlaget i hjemlandet forsøkte Law andre muligheter, og presenterterte i 1711 sine idéer i en audiens hos Viktor Amadeus II av Sardinia. Men også her fikk han avslag.

Banque Générale

Solkongen Ludvig XIV hadde ført en rekke kriger, og en av følgene var at den franske økonomien var ødelagt. Ludvig XIV døde i 1715, og styret ble da overtatt av hertug Filip II av Orléans, i påvente av at arvingen Ludvig XV skulle bli myndig. Samme år som Solkongen døde, i 1715, la Law fram forslag om en ny bank for den franske kongens råd.

Forslaget fra Law innebar blant annet at den nye banken skulle fungere som kongens kasse og motta alle skatteinnbetalinger i landet. Dette forslaget ble for dristig og ble avvist av rådet. Et nytt og mindre omfattende forslag fikk imidlertid aksept: En ny privat bank med navn Banque Générale ble opprettet i 1716 under Laws ledelse.

Den nye banken fikk fullmakt for tjue år til å utstede sedler som skulle kunne løses inn i gull eller sølv. Startkapitalen var 6,000,000 livre, fordelt på 1200 aksjer.

Laws ambisjoner var større enn privat bankvirksomhet. Han ønsket å prøve ut idéer for å få den franske økonomien på fote igjen. I 1717 fikk han godkjenning fra Filip av Orléans for at bankens sedler også kunne brukes til betaling av skatt. Målet for Law var at kongemakten skulle gi banken soliditet og tillit, og banken skulle stimulere til økt handel og bedre økonomiske forhold. Den økte pengemengden ga raskt en positiv effekt på økonomien.

Louisiana- og Mississippikompaniet

Ifølge Laws syn gjorde den franske stat for lite for å utvikle sine oversjøiske besittelser, noe som førte til at han satte fram et forslag om å få overta handelen med den franske kolonien Louisiana. I 1717 fikk selskapet Compagnie d'Occident monopol på all handel med Louisiana, i tillegg til styring over kolonien. Selskapets kapital var en uhyre sum på 100 millioner livre, og både franskmenn og utlendinger ble oppfordret til å kjøpe aksjer for 500 livre stykk. Law var i ledelsen av selskapet. Det såkalte Mississippikompaniet som var grunnlagt i 1684 inngikk som en del av det nye Companie d'Occident, og navnet Mississippikompaniet blir også brukt om det nyetablerte selskapet.

Kongehuset gjennomførte flere tiltak for å gjøre aksjene i Comagnie d'Occident attraktive: Selskapet fikk enerett på all utenlandsk tobakkshandel, og det overtok rettighetene til handel med Senegal. Banque Générale skiftet i desember 1718 navn til Banque Royale, og var i praksis ble Frankrikes første sentralbank. Bankens sedler var nå garantert av kongen.

I mai 1719 overtok Compagnie d'Occident selskapene Compagnie des Indes Orientales og Compagnie de Chine, som drev handel i henholdsvis India og Kina.

Den tette sammenkoblingen mellom den franske staten, banken og handelsselskapet ble ytterligere forsterket i september 1719, da Mississippiselskapet ga staten en lån på 1,2 milliard livre, slik at statsgjelden kunne nedbetales.

Den første finansboblen

Verdien av aksjene i Mississippiselskapet hadde i 1719-1720 en voldsom stigning, og selskapet fortsatte å utstede nye aksjer. Banque Royale ga lån til personer som ønsket å kjøpe aksjer. Verdistigningen var ikke reflektert i realverdier, og det hele kollapset i mai 1720. John Law har fått den tvilsomme æren å være opphavsmann til noe som antagelig kan omtales som den første finansboblen.

Law tilbød seg å tre tilbake, men han ble oppsagt 29. mai og plassert i husarrest. En undersøkelseskommisjon slo fast at han hadde gått ut over fullmaktene sine. Imidlertid trengtes Laws evner for å få forholdene under kontroll, og han fikk en ny stilling i statsadministrasjonen.

Siste leveår

I desember 1720 fant Law det forgodt å forlate Frankrike. Han dro fra landet som en fattig mann, i første omgang til Brussel. Sine siste leveår levde han i Roma, København og Venezia, der han livnærte seg ved pengespill. I 1729 døde han i Venezia av lungebetennelse.

Litteratur

• Niall Ferguson (2009). The ascent of money. A financial history of the world. London: Penguin books. ISBN 978-0-141-03548-2.