Johannes Georg Bednorz
| Johannes Georg Bednorz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. mai 1950[1][2][3][4] (74 år)Neuenkirchen[5] | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker | ||
| Utdannet ved | Eidgenössische Technische Hochschule Zürich | ||
| Doktorgrads- veileder | Karl Alexander Müller | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | National Academy of Sciences (2018–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) | ||
| Utmerkelser | 16 oppføringer
IBM Fellow
Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1988) Nobelprisen i fysikk (1987) (sammen med: Karl Alexander Müller)[6][7] Robert-Wichard-Pohl-prisen (1987) (sammen med: Karl Alexander Müller) Fritz London minnepris (1987)[8] Dannie Heineman Prize (1987) Klung Wilhelmy Science Award (1987) Marcel Benoist-prisen (1986) Fellow of the American Physical Society Æresdoktor ved Universitetet i Münster (2018) Æresdoktor ved universitetet i Salzburg Honorary doctor of the University of Regensburg Æresdoktor ved Statsuniversitetet i Tbilisi Verdienstorden des Landes Nordrhein-Westfalen (2020) (Flora und Botanischer Garten Köln)[9] James C. McGroddy Prize for New Materials (1988)[10] EPS Europhysics Prize (1988)[11] | ||
| Arbeidssted | IBM | ||
| Fagfelt | Fysikk | ||
| Kjent for | Superleder | ||
|
| Nobelprisen i fysikk 1987 |
Johannes Georg Bednorz (født 16. mai 1950 i Neuenkirchen i Nordrhein-Westfalen i Tyskland) er en tysk fysiker og nobelprisvinner. Bednorz mottok Nobelprisen i fysikk i 1987 sammen med Karl Alexander Müller for gjennombrudd i oppdagelsen av superledning i keramiske materialer.
I 1968 startet Bednorz sine studier i mineralogi ved Universitetet i Münster. Etter å ha jobbet en stund ved IBMs laboratorium i Zürich, startet han på sin filosofiske doktorgrad ved ETH Zürich, veiledet av professor Heini Gränicher og Karl Alexander Müller (som var professor ved ETH Zürich i tillegg til å jobbe for IBM).
I 1982 flyttet han tilbake til IBMs laboratorium i Zürich. Der deltok han i Müllers forskning på superledning.[12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som J. Georg Bednorz, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/J-Georg-Bednorz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018363, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 11554[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bednorz-johannes-georg[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nobelstiftelsen, «J. Georg Bednorz; Facts», publisert i nobelprize.org, besøkt 3. januar 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nobelstiftelsen, «The Nobel Prize amounts», publisert i nobelprize.org, besøkt 3. januar 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nobelstiftelsen, «The Nobel Prize in Physics 1987», publisert i nobelprize.org, besøkt 3. januar 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ iupap.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.land.nrw, besøkt 8. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.aps.org, besøkt 18. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.eps.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ J. G. Bednorz and K. A. Müller (1986). «Possible high Tc superconductivity in the Ba−La−Cu−O system». Z. Physik, B. 64 (1): 189–193. Bibcode:1986ZPhyB..64..189B. doi:10.1007/BF01303701.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Georg Bednorz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Nobelprisen i fysikk 1987 hos Nobelprize.org
- (en) Johannes Georg Bednorz hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1987