Johan I av Portugal

Johan I Konge av Portugal
Født	11. april 1357; Lisboa
Død	14. august 1433; Lisboa
Beskjeftigelse	Politiker
Embete	Portugals monark (1385–1433); stormester av Avizordenen ;
Ektefelle	Filippa av Lancaster
Partner(e)	Inês Pires
Far	Peter I av Portugal
Mor	Teresa Lourenço
Søsken	8 oppføringer Maria, Marchioness of Tortosa (familierelasjon: eldre halvsøster på farssiden); Louis of Portugal (familierelasjon: eldre halvbror på farssiden); Ferdinand I av Portugal (familierelasjon: eldre halvbror på farssiden); Infanta Maria of Portugal (familierelasjon: eldre halvsøster på farssiden); Beatrice, Countess of Alburquerque (familierelasjon: eldre halvsøster på farssiden); Infante João, Duke of Valencia de Campos (familierelasjon: eldre halvbror på farssiden); Infante Dinís, herre av Cifuentes (familierelasjon: eldre halvbror på farssiden); Infante Afonso (familierelasjon: eldre halvbror på farssiden)
Barn	bl.a.: Edvard I av Portugal; Henrik Sjøfareren;
Nasjonalitet	Kongedømmet Portugal
Gravlagt	Mosteiro da Batalha
Utmerkelser	Hosebåndsordenen
Regjeringstid	6. april 1385–14. august 1433
	Signatur
	Våpenskjold
	Johan I av Portugal på Commons

Johan I (portugisisk: João I; født 11. april 1357 i Lisboa i Portugal, død 14. august 1433 samme sted) var den tiende kongen av Portugal og styrte fra 1385 til 1433.^[2] Johan I var utenomekteskapelige barn av Peter I av Portugal og var far til blant andre Henrik Sjøfareren.^[3]

Liv og virke

Bakgrunn

Johann var som uekte sønn av Peter I og hans elskerinne Teresa Lourenço såpass perifer at han ikke ble regnet med i arverekken.

Han trådte inn i cistercienserordenen og ble snart abbed for et ev dens klostre. Han ble også stormester for en riddeerorden, Avis-ordenen. Han ble før sin tronbestigning kalt Johann av Avis.

Urolige tider

I 1367 døde Peter I. Tronen ble arvet av hans sønn Ferdinand I. Han døde i 1383 uten mannlige arvinger. Dermed var den direkte mannlige burgundiske arvelinje sluknet. Dermed lå det egentlig at for at Portugal via Ferdinands arvedatter, Beatrix, som var gift med kong Johann I av Kastilla, ville tilfalle Kastilla som arvelodd.

Etter Ferdinands Is død overtok først hans enke, Leonore Teles de Menezes, makten, sammen med hennes elsker. Men hun var på grunn av sine pro-kastiljanske holdninger ytterst upopulær i befolkningen. De fleste portugiusiske hadde liten tro på de kastiljanske løfter om at Portugal ville være autonomt, og moitsatte seg at landet skulle sammenføyes med Kastilla.

Så kom 1383-revolusjonen, som styrtet Leonore etter at hun hadde regjert i bare seks uker. Johann av Avis stilte seg i spissen for opprørerne, drepte egenhendig Leonores elsker, og tvang Leonore til eksil i Kastilla. Da den kastiljanske Johann aå marsjerte mot Portugal med en stor hær, ble Johann av Avis utnevnt til Fedrelandets forsvarer av cortes (riksforsamlingen).

I 1385 stod det avgjørende slaget ved Aljubarrota, der portugiserne under ledelse av Johann av Avis og hans general Nuno Álvares Pereira stod overfore en tallmessig sterkere og bedre utrusten kastiljansk hær. Med hjelp av engelske allierte klarte Johann av Avis å beseire kastiljanerne. Dermed var de kastiljanske forsøk på å tilegne seg Portugal varig avverget, og Portugals uavhengighet berget.

Konge

Cortes proklamerte så Johann av Avis til landets konge. Til minne om seieren opprettet Johann klosteret Santa Maria da Vitória i Batalha.

Johann ble stamfar for to portugisiske kongedynastier. Det første var Huset Avis, som regjerte Portugal til 1580. Senere etter en tid fulgte Huset Braganza som regjerte landet fra 1640 til 1853.

Han ble kalt for João o Grande, «den store», tidvis også «lykkelige minne» i Portugal, og i Spania for «bastarden» (ikke ektefødt). Han opprettholdt kongedømmets uavhengighet fra kongedømmet Kastilla. Johan styrte i fredstid og søkte økonomisk utvikling. Den eneste betydelige militære handlingen var beleiringen og erobringen av den nordafrikanske byen Ceuta i 1415. Ved dette kunne han kontrollere sjøtrafikken langs den afrikanske kysten. Han var den første som benyttet tittelen Herre av Ceuta.

Ekteskap og barn: Johan giftet seg i Porto den 2. februar 1387 med Philippa av Lancaster (1360–1426), eldste datter av engelske John av Gaunt, 1. hertug av Lancaster,^[4] og Blanche av Lancaster. Fra dette ekteskapet ble det født flere kjente prinser og prinsesser av Portugal (infanter) som ble kjent som Ínclita Geração, «den strålende generasjonen».^[5]^[6] Betegnelsen ble gitt av den portugisiske poeten Luís de Camões i det episke diktet Os Lusíadas, Portugals nasjonalepos.^[7] ved kong Johans død.

Navn	Fødsel	Død	Merknader
Med Filippa av Lancaster (31. mars 1360– 19. juli 1415; gift den 2. februar 1387)
Infanta Blanche	13. juli 1388	6. mars 1389
Infante Afonso	30. juli 1390	22. desember 1400
Kong Edvard	31. oktober 1391	13. september 1438	Som etterfulgte ham som konge av Portugal.
Infante Pedro	9. desember 1392	20. mai 1449	Hertug av Coimbra. Døde i slaget ved Alfarrobeira.
Infante Henrik	4. mars 1394	13. november 1460	Kjent som Henrik Sjøfareren. Hertug av Viseu og stormester av Kristusordenen.
Infanta Isabella	21. februar 1397	11. desember 1471	Hertuginne av Burgund i ekteskap med Filip III, hertug av Burgund.
Infanta Blanche	11. april 1398	27. juli 1398
Infante Johan	13. januar 1400	18. oktober 1442	O Infante Condestável (konstabel) av kongeriket og bestefar til Isabella I av Castilla.
Infante Ferdinand	29. september 1402	5. juni 1443	Stormester av Avizordenen. Døde i fangenskap i Fès i Marokko. Lokal helgenkult.^[8]
Med Inês Peres (ca. 1350–1400?)
Afonso	10. august 1377	15. desember 1461	Utenomekteskapelige og første hertug av Braganza.
Branca	1378	1379	Utenomekteskapelige datter.
Beatrice	ca. 1382	25. oktober 1439	Utenomekteskapelige datter. Hertuginne av Arundel i ekteskap med Thomas FitzAlan, 12. jarl av Arundel. Hertuginne av Huntingdon i ekteskap med John Holland, 2. jarl av Huntingdon, senere hertug av Exeter.

Referanser

^ Kindred Britain^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «History of Portugal», Historyworld.net.
^ «John I, king of Portugal», Britannica.com.
^ Beazley, Raymond: Philippa of Lancaster, Dictionary of National Biography, 1885-1900.
^ Ínclita Geração
^ Dinastia de Avis
^ Os Lusíadas, sang IV, vers 50
^ Henry Brock, forfatteren av artikkelen om Ferdinand 1911-utgaven av Catholic Encyclopedia («Blessed Ferdinand», Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company. 1913), hevder at Ferdinand ble saliggjort i 1470. Det er en feil. Prosessen for kanonisere ham ble stoppet ved pave Paul IIs død i 1471. Som rapportert senere, «O Infante Santo ... não he canonizado nem beatificado» (Sousa, L. de (1623): Historia de S. Domingos, s. 644). Se også det offisielle nettstedet til bispedømmet Leiria-Fatima.

Litteratur

Williamson, D. (1988): Debrett's Kings and Queens of Europe
Arsuaga, Ana Echevarría (2002): Catalina de Lancaster, edit. Nerea. ISBN 84-89569-79-7).

Eksterne lenker

(en) John I of Portugal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) João I de Portugal – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Forgjenger
Ferdinand I

Monarker i Portugal
1385–1433

Etterfølger
Edvard I

[hash-e6596ed0d2b81634d4a2b94f1bd23a5d26a198cf-1] Kindred Britain^{[Hentet fra Wikidata]}

[2] «History of Portugal», Historyworld.net.

[3] «John I, king of Portugal», Britannica.com.

[4] Beazley, Raymond: Philippa of Lancaster, Dictionary of National Biography, 1885-1900.

[5] Ínclita Geração

[6] Dinastia de Avis

[7] Os Lusíadas, sang IV, vers 50

[8] Henry Brock, forfatteren av artikkelen om Ferdinand 1911-utgaven av Catholic Encyclopedia («Blessed Ferdinand», Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company. 1913), hevder at Ferdinand ble saliggjort i 1470. Det er en feil. Prosessen for kanonisere ham ble stoppet ved pave Paul IIs død i 1471. Som rapportert senere, «O Infante Santo ... não he canonizado nem beatificado» (Sousa, L. de (1623): Historia de S. Domingos, s. 644). Se også det offisielle nettstedet til bispedømmet Leiria-Fatima.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]