Hopp til innhold

Jisaburō Ozawa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jisaburō Ozawa
Admiral Jisaburō Ozawa
Født2. oktober 1886
Koyu distrikt, Miyazaki, Japan
Død9. november 1966
Tokyo
Multippel sklerose
BeskjeftigelseMilitært personell Rediger på Wikidata
Utdannet vedDen japanske marinehøgskolen
Det keiserlige japanske marineakademiet
NasjonalitetJapan
Keiserriket Japan (–1947)
Kallenavn«Gargoil»
TroskapKeiserriket Japan
VåpenartKeiserlige japanske marinen
Tjenestetid19091945
Militær gradViseadmiral
EnhetDen keiserlige japanske marinen (IJN)
KommandoerJagerne Take,
Shimakaze og
Asakaze,
krysseren Maya,
slagskipet Haruna,
Stabssjef for den kombinerte flåten,
Øverstkommanderende for sørlige ekspedisjonsstyrke,
Øverstkommanderende for 3. japanske flåte
Deltok iAndre verdenskrig

Viseadmiral Jisaburo Ozawa (japansk: 小沢治三郎, Ozawa Jisaburō (født 2. oktober 1886, død 9. november 1966[1]) var en admiral i den keiserlige japanske marinen under andre verdenskrig. Han var den siste øverstkommanderende for Japans kombinerte flåte under andre verdenskrig. Mange historikere anser Ozawa for å være en av de dyktigste japanske admiralene.

Ozawa ble født på landet i Koyu-distriktet, Miyazaki-prefekturet på øya Kyūshū i Japan.

Ozawa tok eksamen i 37. årgang fra det keiserlige japanske sjøakademiet i 1909, som nr. 45 i en årgang med 179 kadetter. Han utførte sin tjeneste som kadett på krysserne «Soya» og «Kasuga» samt på slagskipet «Mikasa».

Som sjøløytnant gjorde Ozawa tjeneste ombord på jageren «Arare», slagskipet «Hiei» og krysseren «Chitose» og som løytnant på slagskipet «Kawachi» og jageren «Hinoki». Han spesialiserte seg i torpedokrigføring og etter sin eksamen fra sjøkrigsakademiet i 1919 og forfremmelse til kapteinløytnant fikk han sin første selvstendige kommando, jageren Take. Senere fikk han kommandoen over jagerne «Shimakaze» og «Asakaze». Han fungerte som øverste torpedooffiser ombord på slagskipet «Kongō» i 1925.

Ozawa bekledte forskjellige stabsposter i perioden 1925 – 1933, bortsett fra ett år i 1930 hvor han besøkte USA og Europa. 15. november 1934 fikk han kommandoen over krysseren «Maya» og året etter slagskipet «Haruna».

Ozawa som øverstkommanderende for den sørlige ekspedisjonsstyrken, 16. november 1941 ved Saigon.

Den 1. desember 1936 ble Ozawa forfremmet til kontreadmiral. Han fortsatte med å gjøre tjeneste på forskjellige stabsposter, herunder som stabssjef for den kombinerte flåten i 1937 og kommandant for det keiserlige japanske sjøakademiet. Han ble forfremmet til viseadmiral 15. november 1940.

Etter angrepet på Pearl Harbor fikk Ozawa ansvaret for Japans marineoperasjoner i Sørkinahavet som øverstkommanderende for den Sørlige ekspedisjonsflåten, som dekket invasjonen av Malaya. I begynnelsen av 1942 (januar til mars) var hans flåte involvert i invasjonen av Java og Sumatra.

Ozawa var en av de førende personlighetene for marineflygning i den keiserlige japanske marinen. Ozawa var den første høytstående offiseren som anbefalte at japanske hangarskip skulle organiseres i en luftflåte, slik at de kunne trene og kjempe sammen.

Den 11. november 1942 ble Ozawa utpekt til sjef for den 3. japanske flåten, hvor han avløste admiral Chuichi Nagumo som leder av Japans hangarskipsstyrker. Ozawa viste seg å være en aggressiv og dyktig leder, men ble overveldet av USAs numeriske og teknologiske overlegenhet i slaget i Filippinerhavet. Etter slaget trakk Ozawa seg tilbake til Okinawa hvor han avleverte sin avskjedsansøkning, som ikke ble imøtekommet.

Ozawa utkjempet slaget om Leyte Gulf på «Zuikaku», det eneste gjenværende hangarskipet på daværende tidspunkt.

De gjenværende delene av Ozawas flåte kjempet i slaget om Leyte Gulf mot styrkene til admiral William F. Halsey. Selv om han var den ranghøyeste admiralen i slaget om Leyte Gulf, fikk Ozawa ikke noen ledende stilling ettersom den japanske slagplanen gikk ut på å ofre hans styrke som en avledning slik at admiral Takeo Kuritas sentrale styrke kunne bryte gjennom San Bernardino-stredet og overfalle MacArthurs invasjonsstyrker fritt ved kysten av Leyte. Ikke desto mindre spilte Ozawa sin rolle intelligent og profesjonelt til det siste, selv om hans flåte avsluttet sin tid som kampstyrke utenfor Filippinene som ikke noe annet enn agn. Hangarskipenes dekk var tomme på grunn av mangel på fly og piloter.

Etter slaget aksepterte han en post i den japanske marinens generalstab og ble den siste øverstkommanderende for den keiserlige japanske marinen fra 29. mai 1945. Han avslo en forfremmelse til full admiral, og forble viseadmiral frem til den endelige oppløsningen av den keiserlige japanske marinen.

Ozawa, som hadde kallenavnet «Gargoil» (Onigawara) blant sine folk, var ekstremt høy for en japaner å være (2 meter). Han hadde også rykte for å være både modig og medlidende overfor sine menn.[2]

Ozawa døde i 1966 i en alder av 80 år.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Nishida, Imperial Japanese Navy
  2. ^ Combinedfleet.com

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]