Jeppe på Bjerget

Scene fra Holbergs Jeppe paa Bjerget malt av Wilhelm Marstrand. Fra Den Hirschsprungske Samling i København.

Jeppe på Bjerget, opprinnelig Jeppe paa Bierget eller den forvandlede Bonde, er en komedie av Ludvig Holberg fra 1722. I verkets fortale fra 1723 forteller han at han har lånt motivet fra Jakob Bidermanns satiriske reiseroman Utopia (1640) som gjenga fortellingen om bonden Menalcas som velges til narrefyrste under et karneval.

Stykket er spilt på mange måter opp igjennom tidene, både av profesjonelle teatre og av amatørgrupper. Noen ganger i naturalistisk-historisk retning, andre ganger i farsestil, eller med en psykologisk vinkling, med utgangspunkt i replikken: «De sier at Jeppe drikker, men ikke hvorfor han drikker.»

Til tross for - eller på grunn av - Jeppes dumheter, ble stykket svært populært. Det viser at de store ofte driver gjøn med de små, samtidig som alvorlige undertoner er til stede.

Komediens handling

Den danske skuespilleren Niels Andersen som Jeppe i Ludvig Holbergs komedie i en oppsetning fra 2004.

Komediens tittelfigur er festebonde i landsbyen Bjerget på Sjælland. Han er i klemme mellom sin kone, Nille (med krabasken «Mester Erik») og ridefogden. I stedet for å prøve å løse sine problemer rasjonelt, fortrenger han dem med voldsom drikking – og forsterker dermed problemene så de nærmest blir uløselige. En ond sirkel er etablert.

Godseieren, «baronen», og hans folk beslutter seg for å spille Jeppe et puss. De bærer ham – sanseløst full – opp i baronens seng for å se hva som vil skje.

Jeppe våkner, spekulerer på om han er kommet i himmelen eller om han stadig er levende, og endrer karakter fra å være hundset med av alle og enhver, til selv å bli en undertrykker. Etter en «rettssak» ender Jeppe med å bli kastet tilbake i gjørma.

Baronens avsluttende ord

Baronen har fått det avsluttende ord og sier:

Vi derfor Øvrighed fra Ploven meer ey tage,

Giør Bonde til Regent, som udi fordum Dage,

Thi gamle Griller hvis man fuldte derudi,

Hvert Herredom, maa ske, faldt hen til Tyrannie

Et tilsvarende tema finnes i Den politiske Kandestøber, hvor det til slutt sies at det er like galt at en kannestøper blir borgermester, som at en borgermester blir kannestøper.

Om Holberg faktisk mente dette, er usikkert, og det er ikke mulig å gi noe entydig svar. Flere av Holbergs uttalelser kan tolkes ulikt, og han lot seg ikke påvirke av politisk korrekthet.

Holberg selv var Jeppes rake motsetning. Han levde asketisk; var tilbakeholden med stimulanser og mente at han hadde sin måteholdne livsstil å takke for at han ble frisk etter en malaria han pådro seg som ung på reisefot i Sør-Europa; og at han gikk til fots fremfor å fraktes i bærestol av lakeier.

Virkningshistorie

Jeppe på Bjerget er tatt med i den danske kulturkanonen fra 2006; i kanonen for scenekunst. I begrunnelsen står det: «Mere end noget andet har dette drama hen over det danske land sluppet en afskyelig, løssluppen folkesjæl løs, der til stadighed hærger og ødelægger alene ved geni. Det er kunst som anarki, det højeste mål.»

Den norske filmen Jeppe på bjerget fra 1933 er en av de første norske lydfilmer. Hauk Aabel hadde rollen som Jeppe.

Den svenske stumfilmen Skomagerprinsen fra 1920 er også basert på historien om Jeppe. Det ble laget en svensk opera i 2001, Jeppe – den grymma komedin, som løst bygger på skuespillet.

Det første utenlandske teaterstykket som ble oversatt til latvisk, var Jeppe på bjerget i 1790, og stykket regnes som opphav til Latvias profesjonelle teatertradisjon.

Eksterne lenker

• Ludvig Holbergs Skrifter Erasmus Montanus Eller Rasmus Berg tekstkritisk og kommentert nettutgave
• Begrunnelsen for å ta med Jeppe i kanonen for scenekunst
• Om Holbergs lån av «Jeppe»
• Om Jeppe paa Bierget og "Utopia"
• Utgaven fra 1994 hos Nasjonalbiblioteket.