Hopp til innhold

Hans Adolph Brorson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hans Adolph Brorson
Født20. juni 1694[1][2]Rediger på Wikidata
Randerup[3]
Død3. juni 1764[4][5][1][6]Rediger på Wikidata (69 år)
Ribe[3]
BeskjeftigelseLyriker, prest, teolog, salmedikter
Embete
Utdannet vedRibe Katedralskole (–1712)
Københavns Universitet (1712–1716)
SøskenBroder Brorson
Nicolai Brorson
NasjonalitetKongeriket Danmark
GravlagtRibe domkirke
SpråkDansk[7]
Hans Adolph Brorson på Commons

Hans Adolph Brorson (født 20. juni 1694 i Randerup i Danmark, død 3. juni 1764 i Ribe) var en dansk teolog og biskop og en av Skandinavias største salmediktere. Brorson huskes blant annet for sine julesalmer. Brorson regnes som den viktigste salmedikteren i Danmark-Norge på 1700-tallet, og Stig Wernø Holter har uttalt at «knapt noen annen salmedikter har i den grad som Brorson vunnet det norske kirkefolks hjerte.»[8]

Oppvekst og utdanning

[rediger | rediger kilde]

Han ble født på Randerup prestegård, i den daværende nordjyske enklaven midt på Nord-Slesvigs vestkyst. Hans far, Broder Brodersen, var prest i Randerup etter sin far, bondesønnen Broder Pedersen. Moren, Cathrine Margrethe, var datter til forvalteren på Trøjborg, Nicolai Clausen. Navnet Brodersen, som han tok etter faren, og som han brukte i sin ungdom, forandret han seinere til Brorson.

Den første undervisningen fikk han i hjemmet av sin far og seinere av sin stefar, presten Oluf Holbek. I 1712 ble han student ved Ribe skole sammen med sin noe eldre bror Broder Brorson. Den eldste broren, Nicolai Brorson («Niels»), var dimittert et par år i forveien. I København studerte han teologi. De to eldre brødrene fullførte utdannelsen på vanlig tid, men Hans Adolph fordypet seg i alle slags frie studier. Årene gikk uten at han fikk tatt eksamen.

Han studerte naturvitenskap, historie og språk, og var opptatt av samtidens verdenslitteratur. Våren 1715 fikk han plass på Borchs Kollegium, noe han hadde betalt 23 riksdaler for. Han mistet likevel denne plassen, og våren 1717 forlot han København uten eksamen.

Etter et kortere opphold hos den eldste broren, Niels, som var blitt sogneprest i Bedsted (mellom Tønder og Aabenraa), og i Randerup hos stefaren, ble han huslærer hos sin morbror, amtsforvalteren Nicolai Clausen i Løgumkloster, der han underviste sine søskenbarn Johan og Cathrine – sistnevnte ble senere hans kone.[9] De fredelige omgivelsene i den lille byen og livet i en beslektet familiekrets ser ut til å ha gitt Brorson både ro i sinnet og trygghet i kirkens lære.

Erik Pontoppidan skrev om ham:

Han søgte at anvende sin Ensomhed til en inderligere Omgang med Gud i Christo, i hvilken Aandens Skole han under mange Prøvelser erfor Guds Troskab, ja ret fornam og saa, hvor venlig Herren er imod dem, som haabe paa ham.

Brorson og pietismen

[rediger | rediger kilde]

Pietismen som kom fra Tyskland, grep Brorson og hans brødre med stor kraft. Niels begynte å holde gudelige forsamlinger i Bedsted, og Hans Adolph utviklet seg som salmedikter hos Enevold Ewald i Øster Højst. Her oppholdt han seg i fire år i Løgumkloster, og ble i 1721 utnevnt til rektor i Holstebro av biskop Thura. Men samme høst fullførte han eksamen i København og overtok presteembetet i Randerup etter sin stefar våren 1722.

Randerup kirke, hvor Hans Adolph Brorson var prest.

Kort etter giftet han seg med sin kusine, den 16-årige Cathrine Stenbæk Clausen, som han hadde vært lærer for i Løgumkloster. Samtidig var Broder Brorson blitt prest i Mjolden, nabosognet til Randerup.

Salmedikteren

[rediger | rediger kilde]

Det har vært flere momenter som har gitt grobunn for Brorsons rike salmediktning: Han vokste opp i et prestehjem og var selv prest. Han skal ha hatt et lykkelig familieliv. Det har vært åndelige brytninger i ungdomstiden. I diktningen hans finner man et vell av inderlig og dyp religiøs poesi, og han har et folkelig språk. Dette har gjort hans salmer til de best kjente og mest avholdte i den dansk-norske kirken. Brorson var glad i sang og musikk, og særlig likte han folkevisenes toner og andre gode melodier.

Han hadde en trang til å sette andre ord til melodiene enn de tilfeldige, verdslige og ofte støtende vers. Dette utgangspunktet gjorde at hans poesi ble godt mottatt, særlig av menigmann. De tanker og stemninger som han helst gav uttrykk for, var enkle å forstå for de ulærde, samtidig som de kunne deles av de mest utviklede og åndelig erfarne.

Han diktet over et vidt spekter og tok med seg alle stemninger i menneskets kristenliv. Alle kristendommens grunntanker ser ut til å ligge hans hjerte like nær:

  • Glede over skapelsen og menneskelivet
  • Smerte over døden og forgjengeligheten
  • Angst og trøst, tro og tvil
  • Kjærlighet til nesten og forargelse over det onde

Det var flere forhold som førte til at Brorson lot sine salmer komme offentlig frem. I oktober 1729 oppgav han sitt landsbykall for å bli dansk diakon i Tønder ved siden av den nylig ansatte presten J. H. Schrader. Schrader gav på denne tiden ut en omfattende tysk salmebok, og Brorson skal ha hjulpet ham i dette arbeidet. I hans egen menighet brukte de fremdeles tyske salmer ved den danske gudstjenesten, og det kan ha vært en grunnen til at ikke bare utgav egne salmer, men også oversatte en rekke salmer fra tysk.

Troens rare Klenodie

[rediger | rediger kilde]
Brorsons Troens rare Klenodie (= Troens sjeldne skatt) og Svanesang.

Troens rare (= sjeldne) Klenodie kom ut i sin fullstendige form i 1739, men ble først utgitt i en rekke små hefter.

  • Det første heftet ble utgitt mot slutten av 1732: Nogle Julesalmer, Gud til Ære og kristne Sjæle, især sin elskelige Menighed, til Opmuntring; til den forestaaende glædelige Julefest enfoldig og i Hast sammenskrevne af H.A.B. I dette heftet finner man noen av de mest kjente Brorson-salmer: «I denne søde Juletid», «Mit Hjærte altid vanker», «Her kommer dine arme små» og «Den yndigste rose er funden».
  • Deretter utgav han Paaskesalmer, men ingen av dem ble så populære som julesalmene.
  • Samlingene Troens Grund og Troens Midler kom ut i årene 1734–35.

Troens rare Klenodie inneholdt i førsteutgaven noe over 250 salmer, og de fleste var oversettelser fra tysk. Flere av disse brukes også i vår tid:

«Kom Helligaand, kom hjærtemild!»
«O Gud, Fornuften fatter ej»
«Bryd frem, mit Hjærtes Trang at lindre»
«Vor Sjæl er dertil født og baaren»
«Vor Tro er den Forvisning paa»
«Alle Vegne, hvor jeg vanker»
«Falder paa dig Modgangs Hede»
«Vægter, vil det mørke Rige ej bortvige?»

I tillegg til de omtalte julesalmene er også disse fra Brorsons egen hånd:

«Kom Hjærte, tag dit Regnebræt»
«Lad dit Rige alle Vegne bredes ud»
«Et helligt Liv, en salig Død»
«Op, al den Ting, som Gud har gjort»
«O giver Lyd, I Folk, i alle Verdens Riger»
«Ak, vidste du, som gaar i Syndsens Lænke»
«Jeg gaar i Fare, hvor jeg gaar»
«Vor Trængsel, hvor besværlig den ogsaa synes kan»
«Min Død er mig til gode»
«Naar mit Øje, træt af Møje»
«Her vil ties, her vil bies!»

De sistnevnte hører til hans siste år og utkom først etter dikterens død, sammen med en rekke mindre betydelige under boktittelen Svanesang.

Biskop i Ribe

[rediger | rediger kilde]

Kong Christian VI ble snart oppmerksom på de tre begavede brødre, «det rare [dvs. sjeldne] Kløverblad fra Randrup», som de ble kalt.[10] 26. juli 1737 ble Broder kalt til biskop i Aalborg, og Hans Adolph utnevnt til hans etterfølger som stiftsprost i Ribe. I Tønder hadde Brorson skrevet flere av sine kjenteste salmer, deriblant «Opp alle ting som Gud har gjort»[11] som grep pietisten Christian VI sterkt, særlig verset:

Gikk alle konger frem på rad
i all sin makt og velde,
de maktet ei det minste blad
å sette på en nelle.

Det fortelles at kongen ble så grepet av verset at dette var foranledningen til at Brorson ble innsatt i bispestolen i Ribe 5. mai 1741 etter M. Anchersen. Men selv om det neppe kan ha vært den direkte årsaken, var det likevel mer salmedikteren enn presten som ble kalt til stiftsprost og senere biskop.[12]

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]
Ribe domkirke med statuen av Brorson foran.

Brorsons embedsførsel ble i sin tid gjenstand for sterke angrep, men seinere opplysninger sier den var upåklagelig og velsignelsesrik. Han var en nidkjær tilsynsmann overfor prestene i sitt utstrakte stift. Til tider var han streng og myndig, men ikke mindre hensynsfull og kjærlig. Han skal ha hatt et våkent øye for det kirkelige liv i menighetene, ungdommens undervisning og bispeembedets verdslige forretninger.

Samtidig fortelles det at hans prekener i domkirken alltid samlet tallrike tilhørere, og mange kom langveisfra for å kunne delta i gudstjenesten. Selv slet han med tungsinn og i sine senere år også med sykdom. Likevel utførte han til det siste sine embedsplikter, hvis ikke sykdom gjorde det umulig for ham. Brorson var gift to ganger: Etter sin første hustrus død i 1741 giftet han seg med prestedatteren Johanne Christiane Riese fra Agerskov, datter av prost Riese.

Brorson ble far til seksten barn i alt, men syv av dem døde i oppveksten.[13] Helst ville han bare vandre omkring i marsklandet med milevidt utsyn over enger med lerkesang og beitende kveg. Hans eldste sønn, Nicolai, ble rammet av sinnssykdom i 11-årsalderen og fikk raserianfall der han ødela alt rundt seg. For å kunne ha sønnen hjemme på prestegården, fikk Brorson laget et solid jernbur, og når sønnen merket et anfall nærme seg, gikk han selv inn i buret og stengte døren bak seg. Så kunne faren låse opp og slippe ham ut når han var falt til ro.[14] Det er de som mener at salmen «Den store hvite flokk å se» er inspirert av sønnens skjebne; særlig linjen her gikk de under stor forakt/men se dem nå, i deres prakt.

I 1760 var det hundreårsfest for innføring av eneveldet i Danmark-Norge, og ved den anledning ble han kreert til doktor i teologi.

Brorson døde 3. juni 1764, 70 år gammel. Han ble begravet i Ribe domkirke, hvor det ble murt inn en minnetavle 100 år etter hans død.

Kulturkanonen

[rediger | rediger kilde]

«Den yndigste Rose er funden» er tatt opp i den danske kulturkanonens lyrikkantologi.[15]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id brorson-hans-adolph, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ imslp.org, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Gravsted.dk[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Hans_Adolph_Brorson[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Brorson,_Hans_Adolph, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13524303p; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 13524303p.
  8. ^ Norsk salmesang fra reformasjonen til i dag
  9. ^ Jan Endre Aasmundtveit: «Hans Adolph Brorsons omvendelse»
  10. ^ H.V. Clausen: Nordslesvig 1863–93
  11. ^ «Opp alle ting som Gud har gjort»
  12. ^ Gorm Benzon: Vore gamle kirker og klostre (s. 107), forlaget Lademann, København 1973
  13. ^ Brorsons barn
  14. ^ Gorm Benzon: Vore gamle kirker og klostre (s. 108)
  15. ^ «Kulturkanonen, Litteratur, Lyrikantologi» (PDF) (på dansk). Kulturministeriet. s. 132–133. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 29. oktober 2015. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hans Adolph Brorson – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden

Teksten er opprinnelig fra Dansk Biografisk Leksikon.

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hans_Adolph_Brorson&oldid=24739737»