Hopp til innhold

James Ensor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
James Ensor
James Sidney Ensor
Selvportrett rundt 1890
FødtJames Sidney Edouard Ensor
13. apr. 1860[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Oostende[5][6][7][8]
Død19. nov. 1949[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (89 år)
Oostende[9][6][7][8]
BeskjeftigelseKunstmaler, grafiker, grafiker, bygningstegner, billedkunstner, kunstner, forfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedAcadémie Royale des Beaux-Arts[10]
NasjonalitetBelgia[11][10]
GravlagtQ124518923
Medlem avLes XX (1883–1893)[10]
Kunst van Heden
Vie et Lumière[12]
UtmerkelserKommandør av Leopoldsordenen
Aktive år1878–1949
Feltmalerkunst
PeriodeEkspresjonisme, symbolisme[13][14]
Kjente verkAu conservatoire, The Lady in Distress, Kristus' inntog i Brussel, The Intrigue (Ensor)
Inspirert avHieronymus Bosch
James Ensor på Commons

James Sidney Edouard, Baron Ensor (født 13. april 1860 i Oostende i Belgia, død 19. november 1949 i Oostende i Belgia) var en belgisk maler og grafiker.[15] Han regnes som ekspresjonistisk symbolist.

Ensors egenartede og bisarre trykk og malerier i sterke farger forestiller gjerne maskekledte figurer. De nyskapende arbeidene fikk fra 1880-tallet stor betydning for seinere ekspresjonistiske og surrealistiske modernister.

Liv og arbeid

[rediger | rediger kilde]

Foreldrene til faren til James Ensor var engelske, moren var belgisk. Da Ensor var femten, sluttet han skolegangen og begynte i lære hos to lokale kunstnere. Fra 1877 til 1880 studerte han ved Académie Royale des Beaux-Arts i Brussel. Han stilte ut første gang i 1881. Fra 1880 til 1917 hadde han atelier på loftet i foreldrenes hus. Han foretok få reiser og arbeidet i Oostende hele sitt liv. I 1917 flyttet han inn i et hus han hadde arvet etter en onkel. Bygningen huser i dag James Ensor-museet.[16]

James Ensor var påvirket av samtidens impresjonisme og symbolisme, men ville frigjøre seg fra akademiske tradisjoner.

Bildene hans er gjerne fantasifulle og fortellende, og kan være både gåtefulle og satiriske. Et gjentakende motiv er skikkelser iført groteske masker.

Hovedverket «Kristi inntog i Brussel i 1889» (L'Entrée du Christ à Bruxelles) fra 1888 viser et karnevalistisk og anarkistisk mylder av folk og figurer, samlet i et opptog og torgmøte under en fane med påskriften Vive la sociale. Motivet er malt med grove strøk i både grelle og avstemte farger. Bildet vakte skandale og er blitt tolket på mange måter.[17] Oljemaleriet måler 2,5 ganger nesten 4,5 meter og henger i dag i J. Paul Getty Museum i California.

«Intrigen» (L'Intrigue) fra 1890 regnes blant «flamske mesterverk» i Koninklijk Museum voor Schone Kunsten i Antwerpen. Tydelige penseldrag, frie former, urolige flater og kontrasterende farger på hvitt lerret er grep fra impresjonistiske malere.[18]

Etter 1900 fikk James Ensor større anerkjennelse som kunstner, men den samfunnskritiske siden ved motivene, som tidligere kunne karkteriseres som fordømmende, ble mer parodisk.[trenger referanse]

Som eksentrisk og selvsikker kunstner var James Ensor et toneangivende medlem av Les Vingt (Les XX, «De tjue»), en kunstnergruppe i Belgia som ble etablert i 1884 for å vise fram belgiske og utenlandske avantgardister.[19]

Ensor virket også som kunstskribent og foredragsholder, og komponerte musikk til en ballett som han også selv skrev librettoen til, samt tegnet kulisser og kostymer til. Balletten, som bærer tittelen La Gamme d'Amour, ble uroppført i 1924 i operahuset i Antwerpen.[16]

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]

I oktober 2016 åpnet The Royal Academy of Art i London en utstilling med verker av Ensor. Utstillingen bar tittelen Intrigue: James Ensor by Luc Tuymans. Den var oppkalt etter et av Ensors hovedverker, maleriet L'Intrigue fra 1890.[20]

  • «Dame i nød» (La dame en détresse), 100,5 × 80cm, 1882, i Musée d'Orsay i Paris[21]
    «Dame i nød» (La dame en détresse), 100,5 × 80cm, 1882, i Musée d'Orsay i Paris[21]
  • «Kristi inntog i Brussel i 1889» (L'Entrée du Christ à Bruxelles), 253 x 431 cm, 1888–89, i J. Paul Getty Museum.[17]
    «Kristi inntog i Brussel i 1889» (L'Entrée du Christ à Bruxelles), 253 x 431 cm, 1888–89, i J. Paul Getty Museum.[17]
  • «Intrigen» (L'Intrigue), 1890, Koninklijk Museum voor Schone Kunsten i Antwerpen
    «Intrigen» (L'Intrigue), 1890, Koninklijk Museum voor Schone Kunsten i Antwerpen
  • «Skjeletter som krangler om en hengt mann» (Squelettes se disputant un pendu), 59 x 74 cm, 1891
    «Skjeletter som krangler om en hengt mann» (Squelettes se disputant un pendu), 59 x 74 cm, 1891
  • «Bisarre masker» (Les masques singuliers), 1892
    «Bisarre masker» (Les masques singuliers), 1892
  • «Selvportrett med masker» (Ensor aux masques), 117 x 82 cm, 1899
    «Selvportrett med masker» (Ensor aux masques), 117 x 82 cm, 1899
  • «På konservatoriet» (Au conservatoire), oljemaleri 56,5 x 71,5 cm, 1902, i Musée d'Orsay[22]
    «På konservatoriet» (Au conservatoire), oljemaleri 56,5 x 71,5 cm, 1902, i Musée d'Orsay[22]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som James Baron Ensor, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/James-Baron-Ensor, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «James Sidney Ensor», Benezit-ID B00059217[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b RKDartists, «James Ensor», RKD kunstner-ID 26402[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b ODIS, ODIS ID PS_10357[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b RKDartists, RKD kunstner-ID 26402[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Энсор Джеймс, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c Union List of Artist Names, ULAN 500032046, besøkt 20. april 2017[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 1739, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 26402, besøkt 25. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Encyclopédie du symbolisme (på fransk). 1979. ISBN 2-85056-129-0. OCLC 231777612. OL 4034855M. Wikidata Q109906671. 
  14. ^ (på nl) RKDartists, RKD kunstner-ID 26402, Wikidata Q17299517, http://www.rkd.nl/en/explore/artists 
  15. ^ «James Ensor | An online museum». jamesensor.vlaamsekunstcollectie.be (på engelsk). Besøkt 20. februar 2018. 
  16. ^ a b «Biography | James Ensor». jamesensor.vlaamsekunstcollectie.be (på engelsk). Besøkt 20. februar 2018. 
  17. ^ a b J. Paul Getty Museum om Christ's Entry into Brussels in 1889
  18. ^ Krauße, Anna-Carola (2000). Maleriets historie: fra renessansen til i dag. Köln: Könemann. s. 82. ISBN 3829047754. 
  19. ^ Fagernes, Trond: Les Vingt i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 26. oktober 2020 fra https://snl.no/Les_Vingt
  20. ^ Tonkin, Boyd (28. oktober 2016). «Behind the facade: how James Ensor mastered the art of the macabre». the Guardian (på engelsk). Besøkt 20. februar 2018. 
  21. ^ La dame en détresse i Musee d'Orsay[død lenke]
  22. ^ Musée d'Orsay om Au conservatoire

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=James_Ensor&oldid=23330868»