Hopp til innhold

J. Bruce Ismay

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
J. Bruce Ismay
Født12. des. 1862[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Crosby
Død17. okt. 1937[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (74 år)
Mayfair
BeskjeftigelseSkipsreder, gründer, forretningsdrivende Rediger på Wikidata
Utdannet vedHarrow School
Elstree School
EktefelleJulia Florence Schieffelin (1888ukjent)[5]
FarThomas Henry Ismay
MorMargaret Bruce[6]
BarnMargaret Ismay[6]
Henry Bruce Ismay[6]
Thomas Bruce Ismay[6]
Evelyn Constance Ismay[6]
NasjonalitetStorbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtPutney Vale Cemetery[7]

Joseph Bruce Ismay (født 12. desember 1862 i Sefton England, død 17. oktober 1937) var administrerende direktør i White Star Line (WSL) som eide «Titanic». Hans far, Thomas Ismay, var en av rederiets grunnleggere.

Ismay ble utdannet først i Harrow og i tillegg et år i Frankrike, før han begynte som assistent for sin far, Thomas Ismay. I fire år arbeidet han i England før han reiste til New York City for å representere WSL der. Der giftet han seg i 1888 med en amerikansk kvinne, Florence. Sammen fikk de to sønner og to døtre, og etter tre år flyttet familien til England, der Ismay gikk inn som medeier i rederiet. Etter at faren døde i 1899, overtok Bruce Ismay ledelsen for White Star Line.

I 1907 møttes Ismay og William Pirrie fra skipsverftet Harland & Wolff. De bestemte seg for at de sammen skulle bygge et dampskip som skulle sette Cunard Lines toppskip RMS «Lusitania» og RMS «Mauretania» i skyggen. Dette skipet ble døpt RMS «Titanic», og 10. april 1912 forlot hun Southamptons havn på sin jomfrureise til New York. Som alltid når et av White Star Lines nye skip foretok sin jomfrutur, var Bruce Ismay ombord.

Mens «Titanic» sank, hjalp han passasjerene om bord i livbåtene, men da livbåt C ble heist ned halvfull, hoppet han oppi, noe han i ettertid forklarte med at «noen i ledelsen måtte overleve for å kunne forklare hva som hendte». At Ismay hadde opptrådt slik, mens kvinner og barn stod i kø for å få plass i livbåtene, førte til at han ble latterliggjort av både amerikanske og engelske aviser. Ved senere undersøkelser kom det fram i en rapport at han hadde gitt ordre til kaptein Smith om å holde toppfart, trass i faren for isfjell. Ismay nektet for dette, og sa at han ikke hadde kommando over kaptein eller skip; men et brev datert 18. april 1913 beviser at Ismay billiget at skipet satte farten opp i farvann med fare for isfjell.[8]

Ismay var den av de overlevende som var høyest i rang. At han sikret seg en plass i livbåtene, mens kvinner og barn gikk ned med skipet, skapte en rekke overskrifter som utpekte ham som en feiging. Også i filmen om forliset vises Ismay i ferd med å snike seg om bord i en livbåt. Den britiske havarikommisjonen slo imidlertid fast at Ismay vitterlig hjalp kvinner og barn i livbåtene før han selv tok plass. Etter forliset gikk han inn i en depresjon og kom seg aldri.[9]

Den negative fremstillingen av Ismay kan spores tilbake til amerikansk presse, særlig til avisene eid av den mektige Hearst. Ismay hadde møtt Hearst i New York da han var en agent for selskapet hans. Den sky og reserverte Ismay mislikte å være i rampelyset, og de to mennene kom av den grunn på kant. Hearst tilga aldri dette, og i april 1912 startet pressesyndikatet hans en ren kampanje mot Ismay. Historier ble funnet på, mens vitner som ønsket å styrke sine overdrevne forsikringskrav for tapt bagasje, løy med påstander om at Ismay skulle ha beordret kaptein Smith til å slå alle fartsrekorder på reisen.[10]

Ismays kammertjener William Harrison gikk ned med skipet. Harrisons personlige arkiv ble solgt på auksjon i oktober 2019.[11]

Ismay døde i Liverpool i 1937 av en blodpropp.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/J-Bruce-Ismay, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Encyclopedia Titanica[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 6820958, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b The Peerage, oppført som Joseph Bruce Ismay, The Peerage person ID p59657.htm#i596570, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Peerage person ID p59657.htm#i596570, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Find a Grave, besøkt 30. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ https://www.bonhams.com/press_release/15804/
  9. ^ [1] Sarah Travers: Family of Titanic's owner, J Bruce Ismay, make plea, BBC 13. april 2012
  10. ^ https://jamescameronstitanic.fandom.com/wiki/Joseph_Bruce_Ismay
  11. ^ https://www.telegraph.co.uk/news/2019/10/10/titanic-survivors-guilt-escape-sinking-ship-revealed-messages/

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]