Jærmalere
Jærmalere er en betegnelse på kunstmalere som har latt seg inspirere av landskapet Jæren. Jernbanen Jærbanen ble åpnet i 1878, og gjorde Jæren mer tilgjengelig for tilreisende. På denne tiden var flere kunstmalere aktive på Jæren. De bodde gjerne fast andre steder, men var på Jæren om sommeren. Jærmalere som Kitty Kielland og Nicolai Ulfsten var mye på Jæren, og malte landskapsbilder. Motiver som går igjen er jærstrendene med sanddyner, jærhus og torvtaking. Etterhvert har det like mye vært det spesielle lyset og den vide himmelen som har gitt den kunstneriske utfordringen.[2] Lysforholdene blir sammenlignet med Skagen i Danmark. Til forskjell fra Skagen var det ingen fast kunstnerkoloni og besøkene var mer spredte.[3][4]
Sigbjørn Obstfelder uttrykte det slik: «Mere og mere elsker jeg dette slettelandet. Dette at øyet kan vandre, vandre milevis og aldri møte som som stenger, men stadig lys.»[5]
Av nyere kunstnere, kan nevnes Oskar Sørreime, som i 1970 flyttet fra Stavanger til «Kvitlastova», et gammelt jærhus som var blitt flyttet og gjenreist på Varhaug, for å være der det meste av året for å male jærlandskaper. Han hadde brukt motorsykkel fra 1954 og bil etter 1961 for å komme lett til sine yndlingsmotiver. Hans uttrykk er kullstift og oljemaleri. Også andre kunstnere har vært aktive, slik at der trolig har vært kontinuerlig kunstnerisk aktivitet siden Kielland og Ulfstens dager.
I perioden etter annen verdenskrig og mot 1970 var jæren-motiver så populære blant folk flest, at enkelte satte i gang masseproduksjon av «ekte oljemalerier fra jæren». Kunstneren Roland Lengauer stilte i 1979 ut bildet «Gjærlandskap» der (g)jæren formelig eser ut av bildet og ut på den fine forgylte rammen.
Jæren ble motiv for landskapsmalere fra rundt 1870. Landskapet preget av monotone sletter og mot grått hav passet dårlig til dramatiske bilder som romantikken med J.C. Dahl og andre søkte. Hans Gude oppfordret sine elever til å besøke Jæren. Kitty Kielland (fra 1874) og Nicolai Ulfsten (fra 1878) var de første. Kielland inspirerte blant andre Eilif Petersen, Frits Thaulow og Harriet Backer til å komme.[6] Harriet Backer besøkte Jæren en gang sammen med venninen Kitty Kielland og Backer malte der noen av sine få landskapsbilder blant annet "Fra Kvalben" (1884).[2]
Se også
[rediger | rediger kilde]- Kitty Kielland (1843–1914)
- Nicolai Ulfsten (1854–1885)
- Sigurd Moe (1860–1917)
- Per Gjemre (1864–1928)
- August Jacobsen (1868–1955)
- Bernhard Hinna (1871–1951)
- Emil Abrahamsen (1875–1964)
- Ole Tjøtta (1880–1930)
- Kalle Orstad (1919–1995)
- Oskar Sørreime (1919-2007)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ NK896; frankering.com
- ^ a b Sørby, Hild (1983). Jærmaleriet. Stavanger: Universitetsforl. ISBN 8200066207.
- ^ Breen, Olav (2006). Nordsjøvegen og Ryfylkevegen. Oslo: Cappelen. ISBN 8202216281.
- ^ Rogaland. Oslo: Cappelen Damm. 2017. ISBN 9788202566388.
- ^ Breen, Olav (2007). Rogaland : et variert stykke Norge. Cappelen Damm. ISBN 9788202566388.
- ^ Thomsen, Hanne (2005). På tur langs Jærkysten. Stavanger: Stavanger turistforening. ISBN 8290029950.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hild Sørby: Jærmaleriet, fra landskap til visjon, Oslo 1983.
- Hild Sørby: Oscar Sørreime (utstillingskatalog) Hå kommune og Universitetsforlaget ISBN 82-00-07179-0
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Jæren i malerkunsten på Sandalsand