Isle of Dogs
| Isle of Dogs | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  England | ||
| Distrikt | Tower Hamlets | ||
| Admin. grevskap | Stor-London | ||
| Seremon. grevskap | Stor-London | ||
| Status | Sted i Indre London | ||
| Ligger ved | Themsen | ||
| Postnummer | E14 | ||
| Postkode | E14 | ||
 Isle of Dogs 51°29′19″N 0°01′07″V | |||
Isle of Dogs er ei lavtliggende, u-forma halvøy som dannes av en av Themsens slynger i det østlige London. Isle of Dogs ligger i sin helhet i bydelen Tower Hamlets. De nordlige grensene har aldri blitt klart eller konsistent definert, men har generelt blitt plassert langs den tidligere linjen av dokkene West India South Dock. Navnet Isle of Dogs («Hundøya») hadde ingen offisiell status før så sent som 1987 da Isle of Dogs Neighbourhood ble opprettet av Tower Hamlets London Borough Council.
Etymologi
[rediger | rediger kilde]
Den første dokumenterte omtalen av stedsnavnet Isle of Dogs er i Letters & Papers of Henry VIII[1] hvor det er liste av kjøp hvor det står: «A hose for the Mary George, in dock at the Isle of Dogs, 10d»
1898-utgaven av Brewer's Dictionary of Phrase and Fable er stedsnavnet tilskrevet grunnet «beholdningen av greyhoundene til Edvard III. En del sier at det er en forvanskning av Isle of Ducks, og at det er såkalt for at det i gamle opptegnelser av antallet ville fugler som hadde habitat i myrene.»[2] Andre kilder[3][4] opponerer mot dette i den tro at disse forklaringene er alle avledet fra oldtidsgranskeren John Strype. Isteden kan opprinnelse være fra en følgende:
- Isle of Dogs er tilnavn med nedsettende betydning: Ben Jonson og Thomas Nashe skrev et satirisk teaterstykke kalt Isle of Dogs i 1597 hvor de gjorde narr av De britiske øyer. Det fornærmet en del av adelen. Jonson ble satt i fengsel for et år mens Nashe unngikk arrestasjon ved å rømme fra området. Stykket ble undertrykt og det er ingen kjente eksemplarer igjen. Samuel Pepys refererte til «ulykkelige Isle of Dogs».
- Tilstedeværelsen av nederlandske ingeniører som gjenvant landområdet fra en katastrofal flom.[3]
- Tilstedeværelsen av galger ved fjæra rett mot Greenwich.[3]
- En yeoman, fri bonde, ved navn Brache, og dette var også et eldre ord for en jakthund.[3]
- Kong Henrik VIII holdt hjorter i Greenwich Park, og det er antatt at han holdt jakthunder i en falleferdig gårdsbygning på øya, derav navnet.[3][5]
- «Isle of Dykes», øya med dikene, noe som har blitt forvansket i årenes løp.
Historie
[rediger | rediger kilde]Halvøya var et tynt befolka myrland inntil det på 1200-tallet, da det foregikk en del drenering og oppdyrking. På 1300-tallet ble det reist et kapell nær dagens Chapel House Street. Kapellet betjente trolig pilegrimer på veg mellom Canterbury og Waltham Abbey. En katastrofe inntraff da Themsen under en flom i 1488 oversvømte halvøya, som dermed for lange tider ble liggende udyrka. I middelalderen gikk halvøya under navnet Stebunhethe (Stepney) Marsh. Hvorfor den fra slutten av 1500-tallet ble hetende Isle of Dogs, er ikke klart. Både Isle of Ducks, Isle of Dykes (på grunn av diker mot Themsen) og Isle of Docks har vært foreslått som forklaring. En annen forklaring er at Henrik VIII – som hadde et slott på andre sida av Themsen i Greenwich – hadde hundene sine her. Se over.
På 1600-tallet ble Isle of Dogs på nytt tatt i bruk til jordbruksformål, da hollandske nybyggere anla diker, drenerte og begynte med storfehold. Likevel hadde området bare to innbyggere – fergemannen og kvegdriveren – da de første dokkene ble anlagt tidlig på 1800-tallet. West India Docks åpna i 1802, så fulgte East India Docks i 1806 og Millwall Dock i 1868. Etter hvert strakte dokkene seg nesten tvers over halvøya og etterlot den sørligste delen praktisk talt som ei øy.
Et stort antall havnearbeidere bosatte seg i løpet av 1800-tallet på Isle of Dogs, og i 1901 var folketallet kommet opp i 21 000. I 1840 åpna London and Blackwall Railway og knytta det tidligere isolerte samfunnet til London. Forbindelsen med bydelene på andre sida av elva ble kraftig forbedret ved gangtunnelen til Greenwich i 1902.
Havneanleggene og lagerhusene fikk snart følge av industrier av mange slag; Isle of Dogs trakk til seg pottemakerier, sementfabrikker, jernverk og støperier, skipsverft og entreprenørfirmaer, og var omkring 1900 blant de mest industrialiserte delene av London.
Side om side med fabrikkene og verkstedene levde arbeidsfolk i fuktige, knapt beboelige hus med myrjorda tytende opp mellom golvsborda. Befolkninga på Isle of Dogs var kjent som et sterkt og uregjerlig folkeferd med en generell skepsis til utenforstående, og i 1920 stengte en gruppe beboere de to vegene som forbandt halvøya med Poplar og erklærte Isle of Dogs' uavhengighet.
Under andre verdenskrig var dokkene og industrien på Isle of Dogs et hovedmål for Luftwaffe, mange sivile ble drept og det meste av lagerhusa og dokkene satt ut av drift for lang tid. Etter krigen ble dokkene gradvis reparert, fulgt av en større oppgradering i 1967. På det tidspunktet var imidlertid utviklinga i ferd med å løpe fra Isle of Dogs. Dokkene var ikke forberedt på overgangen til kontainertransport, og utover på 70-tallet ble de mer og mer utidsmessige. I 1980 stengte de siste dokkene, og en fra før fattig befolkning ble etterlatt i enda større trøstesløshet. Lokalsamfunnet satte med en spektakulær aksjon søkelyset på områdets problemer. 3. mars 1970 erklærte de Ilse of Dogs som uavhengig republikk med sin egen valgte president.
Skiftende regjeringer lanserte utover på 1970-tallet planer for en fornyelse av området, men lokale myndigheter hadde problemer med å enes om utviklinga. Først i 1981, da Margaret Thatcher ga London Docklands Development Corporation fullmakter til å overstyre lokale myndigheter, begynte ting å skje. Det ble klargjort grunn for ny boligbygging og nye næringsbygg, og det ble gjort forbedringer i infrastrukturen, først og fremst ved bygginga av Docklands Light Railway og seinere ved forlengelsen av Jubilee-linjen.
Mest gjennomgripende har utviklinga vært i det området som heter i dag kalles Canary Wharf, og som omfatter East og West India Docks. Her ble det i perioden 1987 til 1991 bygd til sammen nesten en halv million m² kontor- og kjøpesenterareal, det meste som høyhus. I dag arbeider 78 000 mennesker på Canary Wharf, og Canary Wharf har forandra Londons skyline for alltid.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Letters & Papers of Henry VIII, bind 3 for årene 1519-1523; 2. oktober 1520, nr. 1009, «Shipping»
- ^ Brewer, E. Cobham (1898): Dictionary of Phrase and Fable, Bartleby.com
- ^ a b c d e «The Isle of Dogs: Introduction», Survey of London: bind 43 & 44: Poplar, Blackwall and Isle of Dogs (1994), s. 375-387
- ^ Tower Hamlets, Arkivert den 29. juli 2009 hos Wayback Machine.
- ^ «An Account of the Hamlet of Poplar, in Middlesex», The Universal magazine. East London History Society. Juni 1795. Sitat: «It is opposite Greenwich in Kent; and when our sovereigns had a palace near the site of the present magnificent hospital, they used it as a hunting-seat, and, it is said, kept the kennels of their hounds in this marsh. These hounds frequently making a great noise, the seamen called the place the Isle of Dogs.»
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hostettler, Eve (2000): The Isle of Dogs: 1066–1918: A Brief History, bind I, London: Island History Trust, ISBN 0-9508815-4-6
- Hostettler, Eve (2001): The Isle of Dogs: The Twentieth Century: A Brief History, bind II, London: Island History Trust, ISBN 0-9508815-5-4
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde](en) Isle of Dogs – kategori av bilder, video eller lyd på Commons