Hopp til innhold

Iraklia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Iraklia
Ηράκλεια
Satellittbilde av Iraklia. En del av Skhinoussa sees i nordøst.
Geografi
PlasseringEgeerhavet
Øygruppe / del avDe små Kykladene i Kykladene
Antall øyer1
Areal 17,795 km²
Høyeste punktPapas (Πάπας) (419 moh)
Administrasjon
LandHellas’ flagg Hellas
PeriferiSørlige egeiske øyer
Største bosetningAgios Georgios
Demografi
Befolkning151 (2001)
Befolkningstetthet8,49 innb./km²
Posisjon
Kart
Iraklia
36°50′00″N 25°27′00″Ø
Iraklia på Commons

Iraklia (gresk Ηράκλεια, gammelgresk Ἡράκλεια, Herakleia) er den største og sørøstligste av øyene i de små Kykladene, en undergruppe av øygruppen Kykladene i Egeerhavet. Siden reformen i 2011 av lokalstyre er den en del av kommunen Naxos som den er en kommunal enhet av.[1] Per 2001 var det 151 fastboende på øya.[2]

Geografi

[rediger | rediger kilde]
Iraklia i horisonten, sett fra Ios
Klippene på kysten av Iraklia

Iraklia er en del av de små Kykladene. Naxos ligger mindre enn 6 km i nordlig retning, Amorgos 24 km østlig og Ios omtrent 10 km sørvestlig. Den nærmeste øya, Skhinoussa, ligger i nordøstlig retning, omtrent 2,5 km unna. Iraklia er 7 km lang og noe mindre enn 4 km bred.

Øst for Iraklia ligger den ubebodde øya Venetiko mindre enn 400 m unna. I vest ligger de små klippeøyene Megalos Avelas og Mikros Avelas, henholdsvis på 400 m og 1,7 km avstand.

Det høyeste punktet på øya er fjellet Papas (Πάπας, 419 moh), sør på øya. Landskapsbildet er preget nakne berg og fjell og lave buskvekster.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Arkeologiske undersøkelser av avdekket to førkykladiske bosetninger i nærheten av Agios Mamas (Άγιος Μάμας) og Kambos Agios Athanasios (Κάμπος Αγίου Αθανασίου). Det er også et gravsted med hellekister ved Agios Mamas, datert til rundt 2000-tallet f.Kr. Oppdagelsen av et knivblad gjort av obsidian fra øya Milos viser at det var maritime handel, og ved den tidlige utviklingen av handelsruter og navigasjon var Irakleia inkludert og involvert.

En festning ved stedet som kalles Kastro (Κάστρο), nær Livadi sør for havnebyen Agios Georgios, var trolig reist i antikken, en gang mellom 300- og 100-tallet f.Kr.

I middelalderen og under Det osmanske rike hadde pirater periodevis base på øya.

Under den andre verdenskrig var Iraklia først okkupert av fascistiske Italia (1941-1943), og deretter av tyske Wehrmacht fram til 1944.

Severdigheter

[rediger | rediger kilde]

Dryppsteinhulen Agios Ioannis (Σπήλαιο Αγίου Ιωάννη) ligger i umiddelbar nærhet av sørvestkysten. En trang korridor på knapt en halv meters bredde fører til det første store kammeret på omtrent 27 x 17 m og 10 m høyde. Deretter følger fem andre kammer. Det har dannet seg en mengde stalagmitter og stalaktitter i hulen. Samlet lengde er 80 m, flateinnholdet omtrent 2 000 m². På det dypeste punktet er det en liten dam. Ifølge muntlige overleveringer har hulen fått navnet fra et ikon av den hellige Johannes Døperen. Gjeteren som oppdaget hulen da han søkte ly for en storm, skal ha funnet ikonet i hulen.

Hvert år den 28. august, kvelden før dødsdagen til sankt Johannes, blir det holdt en kveldsgudstjeneste på stedet, og de to fremste hulekamrene blir opplyst med talglys.

Ved siden av hovedhulen er det en mindre hule på 8 x 30 m og en takhøyde på 5 m.

Økonomi

[rediger | rediger kilde]

I tillegg til et svært sparsommelig landbruk og fiske er det en del turisme, men denne næringen er ennå lite utviklet.

Øya får ferskvann via et flytende avsaltningsanlegg. Strøm blir generert ved vind- og solenergi.[3]

Naturvern

[rediger | rediger kilde]

Irakleia er en del av Natura 2000-områdene

  • GR 4220013 Mikres Kyklades:. Irakleia, Schoinoussa, Koufonisia Keros, Antikeri kai Thalassia zoni (Μικρές Κυκλάδες: από Κέρο μέχρι Ηράκλεια, Σχοινούσσα, Κουφονήσια, Κέρος, Αντικέρι και θαλάσσια ζώνη)[4] (også klassifisert som IBA, viktig fugleområdet) [5]
  • GR 4220021 Nisos Irakleia, Nisi Makares, mikrofoner kai Megalos Avela, Nisida Venetiko Irakleias (Νήσος Ηρακλειά, Νήσοι Μακάρες, Μικρός και Μεγάλος Αβελάς, Νησίδα Βενέτικο Ηρακλειάς)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Kallikratis-loven Arkivert 27. april 2017 hos Wayback Machine. (PDF), det greske innenriksdepartementet (gresk)
  2. ^ De Facto Polulation of Greece Population and Housing Census of March 18th, 2001 Arkivert 31. januar 2013 hos Wayback Machine. (PDF). Den nasjonale statistikktjeneste i Hellas. 2003.
  3. ^ Phoenix: Reportage mein ausland: Wenn der Strand im Meer versinkt... Klimawandel am Mittelmeer Arkivert 7. desember 2009 hos Wayback Machine. (tysk)
  4. ^ Natura 2000-område GR4220013 Arkivert 11. mars 2010 hos Wayback Machine. (gresk)
  5. ^ BirdLife International: GR 155 Mikres Kyklades (engelsk)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Iraklia&oldid=23972242»