Internasjonal fangeutveksling i august 2024
1. august 2024, gjennomførte USA og Russland den mest omfattende fangeutvekslingen siden slutten av den kalde krigen, med løslatelse av tjueseks personer.
Etter minst seks måneder med hemmelige multilaterale forhandlinger,[1][2] løslot Russland og Belarus seksten fanger mens USA, Tyskland, Polen, Slovenia og Norge til sammen løslot ti fanger. Blant de løslatte var Evan Gershkovich, en reporter for The Wall Street Journal, og Paul Whelan, en tidligere amerikansk marinesoldat.[3]
Fangeutvekslingen, som har blitt beskrevet som en av de mest komplekse i historien,[4] fant sted på Ankara Esenboğa flyplass i Tyrkia, hvis regjering fungerte som megler mellom begge parter.[5][6] I henhold til avtalen ble de åtte russiske statsborgerne og to mindreårige overført til Russland, mens tretten av fangene som ble holdt av Russland og Belarus ble løslatt til Tyskland og tre til USA.[7] Både USA og Russland ga ut uttalelser som hyllet fangeutvekslingen som en betydelig diplomatisk seier.[8][9]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Under den kalde krigen utvekslet USA og Sovjetunionen rutinemessig fanger, som vanligvis var spioner. Men i løpet av de siste to tiårene har slike utvekslinger i økende grad involvert dissidenter og personer som av USA anses for å ha blitt «feilaktig arrestert» av Russland.[10]
Siden starten av den russisk-ukrainske krigen i 2014, og spesielt etter den russiske invasjonen av Ukraina i 2022, har flere fangeutvekslinger funnet sted mellom USA og Russland.[11] Siden 2012 har loven om «utenlandske agenter» blitt brukt til å forfølge de som anses å være under utenlandsk innflytelse[12], og offisielt klassifisert dem som utenlandske agenter; disse fullmaktene ble utvidet i 2024.[13] Utenrikspolitikken til Vladimir Putin i forhold til postsovjetiske stater ser for seg Russland i en lederrolle og er imot NATO-utvidelse der.[14][15] Ifølge vestlige analytikere, handler Belarus etter Kremls krav under den russiskdominerte «unionsstaten».[16][17]
Travor Reed, en veteran fra U.S. Marines som ble arrestert i Russland i 2019, angivelig for å ha angrepet en politimann, ble løslatt i april 2022 i bytte mot Konstantin Yaroshenko, en russisk pilot og ekspert på luftfartstransport som var fengslet i USA for narkotikasmugling. Mindre enn ett år etter Reeds løslatelse ble den amerikanske basketballspilleren Brittney Griner, som hadde blitt arrestert i februar 2022 for narkotikasmugling, utvekslet i desember for den dømte russiske våpenhandleren Viktor But. Flere analytikere og amerikanske tjenestemenn uttrykte bekymring for at Russland brukte Reed og Griner som pressmiddel som svar på de internasjonale sanksjonene som ble pålagt landet etter invasjonen av Ukraina.[18][19] Flere andre amerikanere som holdes i Russland, inkludert den tidligere soldaten Paul Whelan og læreren Marc Fogel, hadde vært vurdert som en del av bytteavtalen for Griner; forhandlingene som førte til hennes løslatelse, banet angivelig vei for utvekslingen av tjueseks personer mellom begge landene og deres respektive allierte.
Den 4. mars 2022 signerte Russlands president Vladimir Putin et lovforslag som innførte fengselsstraffer på opptil 15 år for å spre «falske nyheter» om Russlands militæroperasjon i Ukraina.[20] Tusenvis av russere har blitt tiltalt under denne loven for å ha kritisert krigen i Ukraina.[21]
Fangeutveksling
[rediger | rediger kilde]Forhandlinger og forberedelser
[rediger | rediger kilde]I februar 2024 begynte de tyske og amerikanske myndighetene å jobbe med hvordan de skulle forhandle frem en avtale som ville omfatte frigjøring av den russiske opposisjonslederen Aleksej Navalnyj.
USAs visepresident Kamala Harris møtte Tysklands kansler Olaf Scholz og Slovenias statsminister Robert Golob hver for seg under sikkerhetskonferansen i München i februar 2024 for å diskutere forhandlingene privat.[22] Etter Navalnyjs død den første dagen av konferansen – forklart av hans allierte som et drap for å forhindre utvekslingen – ble fokuset rettet på andre fanger.[23]
Før juni 2024 ledet Sergey Beseda den russiske siden av forhandlingene som senere førte til fangeutvekslingen; i juni 2024 erstattet Vladimir Putin imidlertid Beseda med Aleksey Komkov.[24] Visepresidenten for den tyske etterretningstjenesten BND Philipp Wolff ble også med i forhandlingene på dette tidspunktet.[24]
Den 21. juli ringte den amerikanske presidenten Joe Biden den slovenske statsministeren Robert Golob for å sikre den nødvendige benådningen for to russiske spioner anholdt i landet, som skulle være en del av utvekslingen.[23]
I dagene før utvekslingen ble tre russere overført fra fengsler drevet av US Bureau of Prisons til United States Marshals Service.[25]
Tyrkia fungerte som en sentral mekler for utvekslingen.[26] Den tyrkiske regjeringen, som har relativt varme forhold til begge parter, overså den fysiske utvekslingen av fanger på Ankara Esenboğa flyplass.[27]
Løslatte
[rediger | rediger kilde]Tjueseks personer, inkludert to mindreårige som antas å være barn til de to russiske spionene i Slovenia, ble løslatt.[28][29][30] Marc Fogel og Ksenia Karelina ble ikke inkludert som en del av utvekslingen.[31] Løslatte som returnerer til Russland er fra forskjellige land: USA, Tyskland, Slovenia, Polen og Norge.[32][33]
Løslatt av Russland og Belarus
[rediger | rediger kilde]Navn | Nasjonalitet | Land fengslet i | Arrestert siden | Yrke | Tiltale | Fengselsstraff |
---|---|---|---|---|---|---|
Liliya Chanysheva | Russland | Russland | 2021 | Leder i organisasjonen rundt Aleksej Navalnyj | Ekstremisme | 9,5 år |
Kseniya Fadeyeva | Russland | 2023 | Leder i organisasjonen rundt Aleksej Navalnyj | Ekstremisme | 9 år | |
Vadim Ostanin | Russland | 2021 | Leder i organisasjonen rundt Aleksej Navalnyj | Ekstremisme | 9 år | |
Evan Gershkovich | USA | 2023 | Reporter for The Wall Street Journal | Spionasje | 16 år | |
Vladimir Kara-Murza | Russland | 2022 | Opposisjonspolitiker | Forræderi | 25 år | |
Rico Krieger | Tyskland | Belarus | 2024 | Røde Kors ansatt | Terrorisme | Dødsdom |
Alsu Kurmasheva | Russland | Russland | 2023 | Journalist for Radio Free Europe/Radio Liberty | Spredning av falsk informasjon om det russiske forsvaret | 6,5 år |
Kevin Lik | Russland | 2023 | Student | Forræderi | 4 år | |
Herman Moyzhes | Russland | 2024 | Immigrasjonsadvokat | Forræderi | Ikke stilt for retten | |
Oleg Orlov | Russland | 2024 | Menneskerettighetsaktivist | Diskreditering av det russiske forsvaret | 2,5 år | |
Andrej Pivovarov | Russland | 2021 | Opposisjonspolitiker, tidligere direktør for Open Russia (politisk organisasjon) | Utførelse av aktiviteter i en uønsket organisasjon | 4 år | |
Patrick Schöbel | Tyskland | 2024 | Tysk statsborger (andre detaljer ukjent) | Narkotika smuggling | Ikke stilt for retten | |
Sasha Skochilenko | Russland | 2022 | Artist og forfatter | Spredning av falsk informasjon om det russiske forsvaret | 7 år | |
Demuri Voronin | Russland | 2021 | Politisk forsker | Forrøderi | 13 år og 3 måneder | |
Paul Whelan | USA | 2018 | Sikkerhetssjef og tidligere marinesoldat | Spionasje | 16 år | |
Iilya Yashin | Russland | 2022 | Opposisjonspolitiker | Spredning av falsk informasjon om det russiske forsvaret | 8,5 år |
Russiske statsborgere løslatt av vestlige land
[rediger | rediger kilde]Følgende personer ble løslatt av vestlige land:
Navn | Nasjonalitet | Land fengslet i | Arrestert siden | Yrke | Tiltale | Fengselsstraff |
---|---|---|---|---|---|---|
Artem Viktorovitsj Dultsev | Russland | Slovenia | 2022 | Etterretningsagenter, SVR | Spionasje | 19 måneder |
Anna Valerevna Dultseva | ||||||
Pavel Aleksejevitsj Rubtsov | Russland | Polen | 2022 | Journalist, mistenkt GRU agent | Spionasje | Ikke stilt for retten |
Vladislav Kljusjin | Russland | USA | 2023 | Forretningsmann | Bedrageri | 9 år |
Vadim Konosjtsjenock | Russland | Estland | 2022 | Mistenkt FSB agent | Konspirasjon for å unngå sanksjoner | Ikke dømt |
Vadim Krasikov | Russland | Tyskland | 2021 | FSB agent | Drap | Livsvarig fengsel |
Mikhail Valerijevitsj Mikusjin | Norge | 2022 | Forsker, mistenkt GRU agent | Spionasje | Ikke stilt for retten | |
Roman Seleznev | Russland | Maldivene | 2014 | Hacker | 38 siktelser tilknyttet hacking | 27 år |
Reaksjoner
[rediger | rediger kilde]Norge
[rediger | rediger kilde]Statsminister Jonas Gahr Støre beskrev utvekslingen som et krevende dilemma: «Normalt vil man jo at folk som er arrestert og mistenkt for forbrytelser i våre land, skal bli etterforsket og eventuelt tatt opp til doms etter våre rettsstatsprinsipper. Så å bryte inn i det, det er en veldig alvorlig sak. Men du må gjøre den vurderingen opp mot en helhet. Og den helheten tilsa at det var riktig å gjøre det.»[34]
Utenriksminister Espen Barth Eide uttalte om spionsiktede Mikhail Mikusjin som satt fengslet i Norge, at utvekslingen var en del av et større mål der det viktig at Norge opptrer som gode allierte, og bidrar der andre land har hatt store behov og Norge har kunnet bidra.[35]
Statsadvokat Frederik Ranke uttalte at både Det nasjonale statsadvokatembete, Politiets sikkerhetstjeneste og Riksadvokaten har vært kjent med arbeidet rundt en fangeutveksling. Han la til at de var fornøyde med løsningen og at «dette er det nærmeste Russland kommer en innrømmelse om at Mikhail Mikusjin var en russisk etterretningsagent. Han kom hit med hensikt om å samle inn opplysninger til fordel for Russland, og for å skade Norge og Nato-allierte».[36]
Tyskland
[rediger | rediger kilde]Opposisjonsfigurene Andrei Pivovarov, Vladimir Kara-Murza og Ilya Yashin som var løslatt gjennom fangeutvekslingen hadde blandede følelser for avtalen:
Yashin uttalte at det var vanskelig å akseptere at han var fri "fordi en morder var fri" - en referanse til Vadim Krasikov, en russer dømt for å ha drept en tidligere tsjetsjensk militant i Berlin i 2019 og løslatt som en del av avtalen.[37]
De ble flydd til Tyskland etter å ha blitt løslatt og møtt av den tyske kansleren Olaf Scholz på Köln Bonn lufthavn.
«Det var ikke lett for noen å ta denne avgjørelsen om å deportere en morder dømt til livsvarig fengsel etter bare noen få år i fengsel», sa Scholz på flyplassen. Han la til at «vi har en forpliktelse til å beskytte tyske statsborgere, samt solidaritet med USA».[38]
Russland
[rediger | rediger kilde]Kremls pressekontor uttalte at «beslutningen om å signere [benådings]dekret ble tatt med mål om å returnere russiske borgere som var pågrepet og fengslet i utenlandske land.» Det ble bemerket at den russiske siden er takknemlig for ledelsen i alle land som hjalp til med å forberede utvekslingen, og er også takknemlig overfor Aleksandr Lukasjenko for å ha benådet Rico Krieger, som var dømt til døden i Belarus.[39]
Ifølge Meduza fikk statlige og pro-regjeringsmedier anbefalinger fra Kreml om hvordan utvekslingen skulle dekkes. Når politiske fanger ble nevnt, skulle spesifikke dommer mottatt av utvekslingsdeltakerne refereres. Russiske politiske fanger skulle omtales som «bråkmakere og forrædere», «vestlige agenter», og at «ingenting alvorlig skjedde – vi kvittet oss med de unødvendige.» De russiske personene i utvekslingen skulle omtales som de som «arbeidet for fedrelandet»; for eksempel, i rapporter om Vadim Krasikov, skulle det angis at han «eliminerte en feltkommandør, en fiende.»[40]
Novaya Gazeta bemerket at russiske pro-regjeringsmedier generelt dekket temaet om fangeutvekslingen på en tilbakeholden måte, stort sett i nyhetsformat: Russere ble byttet mot «en gruppe mennesker som handlet i utenlandske staters interesser og utførte undergravende aktiviteter».[41] I dette formatet kommenterte Dmitrij Medvedev utvekslingen, og uttalte at det var nødvendig å «dra ut våre egne» i bytte mot forrædere.[40]
USA
[rediger | rediger kilde]I USA berømmet representanten Michael McCaul, utvekslingen og uttalte at Vladimir Putin hadde en strategi om å arrestere enkeltpersoner for forhandlinger.[42]
Donald Trump kalte utvekslingen «en seier for Putin» og sa at den «setter en veldig dårlig presedens». Han stilte også spørsmål om penger var involvert i avtalen.[43][44] J.D. Vance kalte imidlertid utvekslingen for «gode nyheter» og sa at Trump fortjente æren for det. Han hevdet at Putin ble motivert til å «rydde opp» av frykt for et fremtidig Trump-presidentskap.[45]
Nyheten om utvekslingen ble først rapportert av Bloomberg News før flyet landet i Tyrkia; dette ble kritisert av andre medier da informasjonen gitt av Det hvite hus til journalister hadde sperrefrist inntil personene var løslatt.[46]
Organisasjoner
[rediger | rediger kilde]NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg skrev på X 1. august at han «ønsker dagens løslatelser av uskyldig dømte allierte borgere og russiske politiske fanger velkommen.» Videre skrev han at «Nært samarbeid mellom Nato-allierte gjorde denne bragden mulig. Retten til fredelig opposisjon og mediefrihet er livsviktig for ethvert fungerende samfunn.»[47]
Reportere uten grenser uttalte at Gershkovich «aldri burde ha tilbrakt en eneste dag i et russisk fengsel». Kampanjedirektør Rebecca Vincent skrev at arrestasjonen hans var "opprørende". Det europeiske senteret for presse- og mediefrihet feiret hans forventede løslatelse. [48] Jodie Ginsberg, administrerende direktør for Committee to Protect Journalists, ba om løslatelse av alle internerte journalister i Russland.[49]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Things to know about the largest US-Russia prisoner swap in post-Soviet history». AP News. 1. august 2024. Arkivert fra originalen 2. august 2024. Besøkt 2. august 2024.
- ^ «Two years, secret talks, high stakes: The long road to prisoners deal». BBC. Arkivert fra originalen 3. august 2024. Besøkt 2. august 2024.
- ^ Haram, Ola; Strøm, Ole Kristian; Røset, Hanna Haug; Loe, Isak Løve Pilskog; Sandblad (foto), Mattis (1. august 2024). «Spionsiktet russer i Norge del av storstilt fangeutveksling». VG (på norsk). Besøkt 1. august 2024.
- ^ Farhi, Arden; Gazis, Olivia; Schick, Camilla (1. august 2024). «U.S., Russia prisoner swap secures release of Evan Gershkovich, Paul Whelan, and others». CBS News. Arkivert fra originalen 2. august 2024. Besøkt 2. august 2024.
- ^ «US and Russia tout prisoner swap as a victory. But perceptions of the deal show stark differences». AP News (på engelsk). 3. august 2024. Besøkt 5. august 2024.
- ^ dhojnacki (2. august 2024). «Turkey's linchpin role in the Russia prisoner swap offers a lesson». Atlantic Council (på engelsk). Besøkt 5. august 2024.
- ^ Osborn, Andrew; Lebedev, Filipp; Papachristou, Lucy (1. august 2024). «Americans Gershkovich and Whelan included in a big prisoner swap, Turkey says». Reuters. Besøkt 1. august 2024.
- ^ Yee, Vivian; Timur, Safak (1. august 2024). «Turkey Revels in the Role It Played in Prisoner Swap». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331.
- ^ «US and Russia tout prisoner swap as a victory. But perceptions of the deal show stark differences». AP News (på engelsk). 3. august 2024. Besøkt 5. august 2024.
- ^ Yilek, Caitlin (1. august 2024). «U.S., Russia prisoner swap is the latest in a long history of exchanges between the world powers». CBS New York. Arkivert fra originalen 2. august 2024. Besøkt 2. august 2024.
- ^ «Things to know about the largest US-Russia prisoner swap in post-Soviet history». AP News. 1. august 2024. Arkivert fra originalen 2. august 2024. Besøkt 2. august 2024.
- ^ Utenriksdepartementet (27. juli 2022). «EU-erklæring om tiårsdagen for loven om». Regjeringen.no. Besøkt 5. august 2024.
- ^ «Russia's State Duma unanimously votes to bar 'foreign agents' from running for office». Novaya Gazeta Europe. 6. mai 2024.
- ^ Cooley, Alexander (30. juni 2017). «Whose Rules, Whose Sphere? Russian Governance and Influence in Post-Soviet States». Carnegie Endowment for International Peace.
- ^ «The post-soviet space as the sphere of influence of Russia: 'Compelling to friendship' mission». Geopolitica.info. 25. februar 2016.
- ^ Hopkins, Valerie (22. juni 2023). «Belarus Is Fast Becoming a 'Vassal State' of Russia». The New York Times. ISSN 0362-4331.
- ^ «Belarus, exile country for Wagner mercenaries and Russia's satellite». 28. juni 2023.
- ^ Eisenberg, Jeff (6. mars 2022). «Former Pentagon official: Russia could use WNBA star Brittney Griner as 'high-profile hostage'». Yahoo! News.
- ^ «Fears grow Russia could use US basketball star Brittney Griner as 'hostage'». The Guardian. 6. mars 2022.
- ^ «Russia Jails Anti-War Journalist 6 Years for 'Fake News'». The Moscow Times. 15. februar 2023.
- ^ Weir, Fred (5. desember 2022). «In Russia, critiquing the Ukraine war could land you in prison». CSMonitor.com.
- ^ Hudson, John (1. august 2024). «Harris urged German, Slovenian leaders to help secure prisoner swap». The Washington Post. Besøkt 1. august 2024.
- ^ a b Hinshaw, Drew; Parkinson, Joe; Viswanatha, Aruna (1. august 2024). «WSJ Reporter Evan Gershkovich Is Free». The Wall Street Journal. Besøkt 1. august 2024.
- ^ a b «Россия обменяла политзаключенных на шпионов. Среди освобожденных: Кара-Мурза, Гершкович, Яшин, Курмашева, Скочиленко, Чанышева и другие». The Insider (theins.ru) (på russisk). 1. august 2024.
- ^ Perez, Evan. «3 Russians serving sentences for federal crimes were transferred to US Marshals». CNN. Besøkt 1. august 2024.
- ^ Tuysuz, Gul. «Turkey says it played mediator role in prisoner swap involving people from 7 countries». CNN. Besøkt 1. august 2024.
- ^ dhojnacki (2. august 2024). «Turkey's linchpin role in the Russia prisoner swap offers a lesson». Atlantic Council. Arkivert fra originalen 5. august 2024. Besøkt 5. august 2024.
- ^ «Who has been released in the massive prisoner exchange». CNN. 1. august 2024. Besøkt 1. august 2024.
- ^ Litvinova, Dasha. «Who's in the massive prisoner swap between Russia and the West?». Besøkt 1. august 2024.
- ^ Walker, Shaun (1. august 2024). «Russia frees Evan Gershkovich and others in biggest prisoner swap since cold war». The Guardian. Besøkt 1. august 2024.
- ^ Mackinnon, Amy. «U.S. and Russia Conduct Largest Prisoner Swap Since Cold War». Besøkt 1. august 2024.
- ^ «Russia prisoner swap | Ilya Yashin: Prominent Russian opposition leader and Kremlin critic released». Besøkt 1. august 2024.
- ^ Kurseth, Hedda (1. august 2024). «Dette er fangane som tek del i den historiske fangeutvekslinga». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 6. august 2024.
- ^ AS, TV 2 (2. august 2024). «Hemmelig møte i Oslo». TV 2. Besøkt 6. august 2024.
- ^ Rostad, Ida Louise (1. august 2024). «Spionsiktet gjesteforsker ved UiT del av fangeutveksling». NRK. Besøkt 1. august 2024.
- ^ Årtun, Martin Biuso, Amalie Bernhus (1. august 2024). «Historisk fangeutveksling: Norge bidro». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 3. august 2024.
- ^ «Prisoner swap: Russian dissidents conflicted over release – DW – 08/02/2024». dw.com (på engelsk). Besøkt 3. august 2024.
- ^ «Why Germany was key to prisoner swap deal with Russia – DW – 08/02/2024». dw.com (på engelsk). Besøkt 3. august 2024.
- ^ «Что мировые лидеры говорили про обмен заключенными». РБК (på russisk). 2. august 2024. Besøkt 6. august 2024.
- ^ a b «Пропагандистам уже выдали рекомендации по поводу того, как освещать обмен заключенными Они будут рассказывать, что Россия «избавилась от лишних» — и вернула домой тех, кто «работал на Родину»». Meduza (på russisk). Besøkt 6. august 2024.
- ^ ««Хочется, конечно, чтобы предатели России сгнили в застенке или сдохли в тюрьме». Как российские политики и пропагандисты реагировали на обмен». Новая газета Европа. 2. august 2024. Besøkt 6. august 2024.
- ^ Edmondson, Catie. «Representative Michael McCaul, Republican of Texas and the chairman of the Foreign Affairs Committee, said in a statement: "If these reports are true, I am thrilled Evan, Paul, Alsu, Vladimir, and many others who have been illegally held by Putin's regime are finally coming home to their families."». Besøkt 1. august 2024.
- ^ Troianovski, Anton; Mazzetti, Mark (1. august 2024). «Prisoners Are Back on U.S. Soil After Release by Russians». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 3. august 2024.
- ^ Pereira, Ivan (2. august 2024). «Trump lashes out at Biden over historic prisoner exchange that freed Paul Whelan, Evan Gershkovich». ABC News. Arkivert fra originalen 2. august 2024. Besøkt 3. august 2024.
- ^ Fortinsky, Sarah (1. august 2024). «JD Vance: Prisoners coming home 'a testament to Trump's strength'». The Hill. Arkivert fra originalen 2. august 2024. Besøkt 3. august 2024.
- ^ Klein, Charlotte (2. august 2024). «Everybody Is Mad at Bloomberg for Its Embargo-Breaking Gershkovich Scoop». Intelligencer. Arkivert fra originalen 2. august 2024. Besøkt 2. august 2024.
- ^ NTB; Nymoen, Marthe (1. august 2024). «Stoltenberg ønsker fangeutveksling velkommen». TV 2 (på norsk). Besøkt 6. august 2024.
- ^ Radford, Antoninette. «"Press freedom is a fundamental right": Media non-profits celebrate Gershkovich's expected release». CNN. Besøkt 1. august 2024.
- ^ Robertson, Katie. «Jodie Ginsberg, the chief executive of the Committee to Protect Journalists, called on Russia to release all jailed journalists and end its harassment of those in exile.». Besøkt 1. august 2024.