Interkommunalt utvalg mot akuttforurensning
Et interkommunalt utvalg mot akuttforurensning (IUA) er enheter i den norske offentlige beredskapen mot akutt forurensing på sjø og land.[1] Norske myndigheter etablerte ordningen med IUA i 1993.[2]
Per 2021 finnes det 32 UIA i Norge[3]; i 2019 var antallet 34 IUA i Norge.[1]
Lovhjemmel
[rediger | rediger kilde]Forurensningslovens kapittel 6 omhandler akuttforurensning, og i § 44, som har overskriften kommunale og interkommunale beredskapsplaner, gis det hjemmel for at overordnet myndighet kan pålegge kommunene å samarbeide om beredskap mot slik forurensning. Per 2021 lyder denne paragrafen slik:
«Forurensningsmyndigheten kan kreve å få framlagt kommunal beredskapsplan til godkjenning og kan ved forskrift eller enkeltvedtak sette nærmere krav til den kommunale beredskapen. Forurensningsmyndigheten kan ved forskrift eller enkeltvedtak pålegge kommuner å samarbeide om beredskap mot akutt forurensning og kan herunder treffe vedtak om interkommunale beredskapsplaner og om utgiftsfordelingen mellom kommunene.»[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «IUA - Interkommunale utvalg mot akutt forurensning - data.kystverket.no». data.kystverket.no. Kystverket. 3. desember 2019. Besøkt 16. august 2021. «Den kommunale beredskapen er basert på risikovurderinger av normal virksomhet i kommunen. Landets kommuner er organisert i 34 beredskapsregioner. Et Interkommunalt utvalg for akutt forurensning (IUA) i hver region ivaretar beredskaps- og aksjonsplikten. Denne interkommunale beredskapen er dimensjonert for å håndtere mindre, akutte utslipp. Forurensningshendelser som er, eller utvikler seg til å bli, av en slik størrelse at de blir for store for et IUA å håndtere, vil bli overtatt av Kystverket ("Statlig aksjon").»
- ^ Miljøverndepartementet (1. oktober 1998). «Kommunens myndighet og plikter etter forurensningsloven : En veiledning til kommunene Rundskriv | Dato: 01.10.1998 Opprinnelig utgitt av: Miljøverndepartementet Nr: T-5/98». 022001-250013 (på norsk). Besøkt 16. august 2021. «§ 44 om kommunale og interkommunale beredskapsplaner: Gjennom et interkommunalt samarbeid er det mulig å trekke på felles ressurser når aksjonen blir større enn den enkelte kommune kan mestre. SFT vektlegger derfor regionalisering av den kommunale beredskapen og kan etter § 44, 2. ledd, pålegge kommunen å etablere et interkommunalt beredskapssamarbeid med utgangspunkt i den gamle beredskapsordningen. Kommunen bør opprette eget styre (beredskapsstyre) til løsning av felles interkommunale oppgaver. Det enkelte kommunestyret bør fatte vedtak om delegering av sin myndighet til beredskapsstyret, jf. kommuneloven § 27, for effektiv gjennomføring av aksjoner. I 1993 ble det besluttet å etablere 34 regioner, såkalte Interkommunale Utvalg mot akutt forurensning (IUA), j f. SFTs brev av 18. mars 1993. Dette arbeidet er startet opp i samtlige regioner.»
- ^ «IUA - Interkommunale utvalg mot akutt forurensning - Geonorge Register». register.geonorge.no. Geonorge. 16. august 2021. Besøkt 16. august 2021. «Den kommunale beredskapen er basert på risikovurderinger av normal virksomhet i kommunen. Landets kommuner er organisert i 32 beredskapsregioner. Et Interkommunalt utvalg for akutt forurensning (IUA) i hver region ivaretar beredskaps- og aksjonsplikten. Denne interkommunale beredskapen er dimensjonert for å håndtere mindre, akutte utslipp. Forurensningshendelser som er, eller utvikler seg til å bli, av en slik størrelse at de blir for store for et IUA å håndtere, vil bli overtatt av Kystverket ("Statlig aksjon").»
- ^ «Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) - Kap. 6. Akutt forurensning. - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 16. august 2021.