Immanuels kirke

Immanuels kirke
Foto: Siri Johannessen
Område		Halden
Bispedømme		Borg bispedømme
Byggeår		1833
Endringer		Restaurert i 1950
Kirkegård		Gammel kirkegård ved kirken Ny kirkegård på Os (1 km)
Arkitektur
Arkitekt		Christian Heinrich Grosch
Teknikk		Mur
Byggemateriale		Teglstein
Kirkerommet
Prekestol		Prekestol i tre av C.H. Grosch
Døpefont		Døpefont i støpejern av C.H. Grosch
Alter		Kristusfigur fra 1833 av Johan Niclas Byström
Plasser		900
Beliggenhet
Immanuels kirke 59°07′16″N 11°23′28″Ø
Immanuels kirke på Commons

Immanuels kirke er en korskirke fra 1833 i Halden kommune i Østfold. Kirken ligger sentralt i Haldens bysentrum; syd for elven Tista, innunder Fredriksten festning og like øst for byens jernbanestasjon. Den er menighetskirke for Halden menighet og tilhører Søndre Borgesyssel prosti.

Byggingen ble påbegynt i 1828, etter tegninger av Christian H. Grosch. Byggverket er i tegl og har 900 plasser.

Den er bygget i hva som kalles sen empirestil. Daværende riksantikvar Nils Marstein kalte i en aviskronikk Immanuelskirken i Halden for det viktigste enkeltmonumentet blant Grosch' mange kirkebygg, og videre omtalte han kirken som «empirens sakrale hovedverk i Norge».

Alterpartiet i Immanuelskirken.

Foto: Hans Olav Lien

Historie og utforming

Den første kirken på stedet ble kalt «Christi Krybbe» og skal ha ligget like nordvest for den nåværende kirken. Den ble oppført rundt 1630 og ble revet da byen ble angrepet av svenskene i 1660. Året etter ble «Christi Herberg» oppført, også den i tømmer, men noe større enn forgjengeren. Den var en korskirke med vesttårn, og den er kjent fra flere avbildninger. Denne kirken brant ned i 1716, da innbyggerne satte fyr på byen under svenskenes beleiring. Byggingen av Immanuels kirke begynte i 1723, og den ble den 6. juli 1729. Ansvarlig for arbeidet var murmester Georg Christopher Diderick Dyhring. Også denne kirken brant, nærmere bestemt i 1826, så bare murene stod igjen.

Oppdraget med å oppføre en ny kirke gitt til bysbarnet Christian H. Grosch i 1827, som var blitt ferdig arkitekt i København 1824 og bl.a. hadde studert under C.F. Hansen. Inspirert av Hansen tegnet Grosch den nye kirken i streng empire stil, hvor konkrete forbilder bl.a. var Hørsholm kirke og Mariekirken i Husum. Byggingen ble ledet av arkitekt Ole Peter Høegh og senere ingeniørmajor Balthazar Nicolai Garben som holdt brevkontakt med arkitekten.

Ved oppføringen gjorde man bruk av teglstensmur fra den nedbrente kirken i korsstil. Muren ble pusset og pilastrene ved hjørnene fjernet. Vindus- og døråpningene ble stort sett beholdt som i den gamle kirken, men i tråd med den sene empirestilen ble veggene forhøyet og vinduene plassert lavere. Ved hovedinngangen ble det plassert et høyt murstenstårn med kuppel og kobberdekket forgylt kors.

Innvendig hadde hovedaksen opprinnelig stenbenker uten rygg. I tverskipene var benkene lukket med dører. Benkene ble byttet ut i 1860 og har nå alle rygger og er malt i grått. Gulvet har røde og hvite diagonalmønstrete stenfliser. Kirkerommet er preget av søyler som holder oppe galleriet. Veggene i kirken er tilbakeført til den opprinnelige rosa fargen.

Alteret domineres av en Kristusfigur fra 1833 som er en gipskopi av statuen i Linköping domkirke av Johan Niclas Byström. Prekestolen er i tre og er tegnet av arkitekten. Også døpefonten er av Grosch, denne er utført i støpejern.

Det er fem lysekroner i kirken, alle fra 1837. Kirken har en del eldre kirkesølv, blant annet en vinkanne fra 1707 og en kalk med disk og lokk fra 1739.

Litteratur

• Alf Henry Rasmussen, red. (1993). «Eidskog kirke». Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 683. ISBN 82-75-27022-7. 

Eksterne lenker

• Norges kirker: Immanuels kirken i Halden
• (no) «Immanuels kirke». Kirkesøk. Den norske kirke. 
• arc!s side om Immanuels kirke
• (no) «Immanuels kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.