Hopp til innhold

Ila (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ilatrappen sett fra Uelands gate.
Foto: Mahlum
Waldemar Thranes gate 40.
Foto: Helge Høifødt
Evald Ryghs plass.
Foto: Helge Høifødt
Iladalen park sett mot nord, med Iladalen kirke.
Foto: Helge Høifødt

Ila er et strøk i indre by i Oslo, mellom Grünerløkka/Akerselva, Sagene og St. Hanshaugen, med en befolkning på drøyt 10 000, dominert av aldersgruppen 20–39 år. Sentralt på Ila ligger Alexander Kiellands plass, der butikker og spisesteder er konsentrert. Grensen mellom østkanten og vestkanten går gjennom strøket.

Navnet skyldes en ile (et oppkomme, vannkilde) som ga navn til Iladalen. «Ihla» eller «Ilaløkken» var en løkke i bymarken, med løkkebygning nord for Colletts gate, omtrent ved krysset ved Diriks gate. Løkken strakte seg langs begge sider av dagens Colletts gate og hele Iladalen fra Klokkergata og ned til omtrent midt på Alexander Kiellands plass. Kommunen kjøpte Ilaløkken sent på 1890-tallet, og navnet brukes i dag om et større område enn løkken dekket i 1917.[1] Ila kom først i bruk som strøksnavn i mellomkrigstiden med utbyggingen av Ilaløkken.[2] Frem til cirka 1850 og sannsynligvis lenger ble strøket helt ned til Nedre Foss regnet som en del av Sagene, med unntak av skråningen mot St. Hanshaugen.[3]

Ila er bygget ut bymessig i etapper, som gjør at man her kan se mye av Oslos nyere historie:

  • murbyen (1870–1900) med enkeltstående leiegårder i rette kvartaler: slike finnes i klynger flere steder i strøket.
  • jugendstilen i årene etter 1900: tre bygårder i Fougstads gate, og store offentlige bygg rundt første verdenskrig: Ila pensjonat og Ila skole.
  • byplanlegging og kommunale boligprosjekter i mellomkrigstiden: Ilakomplekset med Ilatrappen i nyklassisistisk stil (1924–30), og Colletts gate og Uelands gate som brede, grønne hovedgater bygget for biltrafikk.
  • funksjonalismen på 1930- og 40-tallet: Iladalen med Iladalen park (1930–48) og enkeltstående gårder
  • fortetningen i indre by på 1990- og 2000-tallet: flere boligbygg.

Strøket har, tross sin tetthet, godt med grønne lunger: tre parker og grense mot Akerselva og St. Hanshaugen.

Størrelse og grenser, plassering i byen

[rediger | rediger kilde]

Ila er cirka 1 300 meter langt nord-syd og 700 meter bredt øst-vest. Den sydligste enden ligger cirka 1 300 meter fra Karl Johans gate. Fra Alexander Kiellands plass er det cirka 500 meter til St. Hanshaugen og cirka 700 meter til Birkelunden på Grünerløkka. Strøket ligger i indre by, den tettbygde ringen rundt sentrum med overvekt av boliger.

Ila er avgrenset av

Grensen mot syd og mot Maridalsveien eller Vøyensvingen vil det være ulike meninger om.

Nabostrøkene er St. Hanshaugen i vest, Gamle Aker og Vulkan-området i syd, Grünerløkka i øst, Sagene i øst og nord, og Lovisenberg i nord.

I Iladalen og langs Schultzehaugen[4] går Ilabekken (tidligere Akersbekken) i rør.

Strøkets fire deler, befolkning

[rediger | rediger kilde]

Strøket deles i fire deler av hovedgatene Waldemar Thranes gate (øst-vest) og Uelands gate (nord-syd). Uelands gate regnes som grensen mellom østkanten og vestkanten. Der de to krysser ligger Alexander Kiellands plass, som også er en park.

Den nordvestlige delen av strøket ligger i den til dels bratte bakken ned fra parken St. Hanshaugen. Her er det rolige boliggater. Ila skole er et landemerke og det er utsikt mot hele indre øst og Ekeberg fra gatene omkring. Gatene her er Bergstien, Brandts gate, Colletts gate, Diriks gate, Elias Blix' gate, Evald Ryghs gate, Fougstads gate og Herman Foss' gate. Evald Ryghs plass med park ligger midt i denne delen av strøket. Her bodde ca. 3 100 mennesker i 2013.

Iladalen i nordøst er et skålformet landskap med Iladalen park som midtpunkt. Gatene her er Claus Riis’ gate, Kingos gate, Klokkergata, Søren Jaabæks gate og Vøyensvingen. Her bodde ca. 2 650 mennesker i 2013.

Den sydvestlige delen av strøket er gatene Waldemar Thranes gate, Bjerregaards gate og Casparis gate. Terrenget skråner ned mot Uelands gate. Her er det tette kvartaler med boliger og service på gateplan, langt mer gateliv enn i den nordlige delen, og en befolkning på ca. 3 000 i 2013.

I den sydøstlige delen ligger haugen Schultzehaugen og skrånende terreng langs Akerselva. Gatene her er Maridalsveien, Hauchs gate og Darres gate. Her finnes Waldemars hage og Arkitektur- og designhøgskolen, og en befolkning på 1 650 i 2013.

Strøket vest for Uelands gate hører til bydel St. Hanshaugen, øst for Uelands gate og sør for Waldemar Thranes gate til bydel Grünerløkka, mens den nordøstlige delen av Iladalen hører til bydel Sagene.

Befolkningen var i 1991 6 841, i 2000 7 097 og i 2013 10 415, som utgjør 4 prosent økning i årene 1991–2000, og 47 prosent økning 2000–13.[5]

Befolkningen er ung med lav andel over 40 år, og få skolebarn og tenåringer, mens andelen i aldersgruppen 20–39 år er meget høy. Denne alderssammensetningen skiller seg sterkt fra gjennomsnittet for Oslo og resten av landet, med få skolebarn, tenåringer og eldre, og svært mange mellom 20 og 40 år. Liknende alderssammensetning finnes også i mange andre strøk i indre by. Av rodene i strøket er det rode 1304 (Uelands gate / Casparis gate / Waldemar Thranes gate) som i 2013 hadde høyest andel i aldersklassen 20–39, med 72,5%.

Aldersklasse Ila 2004 Ila 2013 Oslo 2013 Norge 2013
0–5 år 5,7 % 6,6 % 8,3 % 7,4 %
6–12 år 3,2 % 3,1 % 7,1 % 8,4 %
13–19 år 2,6 % 2,5 % 6,4 % 8,9 %
20–39 år 56,2 % 61,4 % 36,7 % 26,7 %
40–66 år 22,9 % 20,9 % 31,2 % 35,1 %
67 og over 9,5 % 5,4 % 10,2 % 13,3 %

Næringsliv, service, transport

[rediger | rediger kilde]

Ila har ingen store bedrifter. Store arbeidsplasser er St. Hanshaugen omsorgssenter i Colletts gate og Kingos gate bo- og rehabiliteringssenter.[6] Servicetilbudet er konsentrert rundt Kiellands plass og preget av ung befolkning med 10–15 spisesteder (mange med uteservering), like mange muligheter for hurtigmat, treningssentre, noen små spesialforretninger og to kjøpesentre. Kiellands plass er trafikknutepunkt med bussruter i fire retninger med hyppige avganger og cirka 4 800 på- og omstigende busspassasjerer per dag.

Akersbekken og strøket, 1860.
Trappen i Brandts gate der Iversløkken hoppbakke lå.
Foto: Helge Høifødt

Historie og arkitektur

[rediger | rediger kilde]

Før 1900

[rediger | rediger kilde]

Maridalsveien har siden middelalderen gått fra byen til Sagene og Maridalen. Strøket hørte til bymarken Christian IV ga byborgerne i 1629, med unntak av Schultzehaugen.

Gården Schultzehaugen hørte i middelalderen til Nonneseter kloster, og ble en gang mellom 1668 og 1767 delt i to:

  • Øvre, med hovedbygning og bestyrerbolig fra ca. 1860 bevart, i haven i Maridalsveien 33 mot elva.
  • Nedre, som lå der Arkitektur- og designhøgskolen ligger i dag. Haugen har navn etter trelasthandler Jens Schulz (død 1805), som kjøpte Nedre Schultzehaugen i 1767.

Under Schultzehaugen ble det en gang før 1850 startet tre teglverker: Øvreverket, Mellomverket og Nedreverket. Gården hadde vannrett til Akerselva, og denne ble brukt til kraft til teglverkene. De tre verkene ble drevet frem til leiren tok slutt på 1890-tallet.[7]

Ila hørte til Aker herred inntil 1859. Da ble strøket innlemmet i Christiania by, sammen med hele bymarken.

De første landsrenn i hopp ble fra 1868 holdt i Premiebakken på daværende Iversløkken. Rennene regnes som den moderne konkurransehoppsportens vugge. Hoppet lå omtrent ved toppen av trappen i dagens Brandts gate.[8] Vinteren 1869 var snøfri i hovedstaden, og det ble derfor ingen skirenn i byen. Året etter fikk skiløperen Sondre Ouversen Norheim fra Telemark endelig lokket sin venn Olav Torgrimsen Reinstaul med muligheten for en pengepremie, om han slo følge de 190 km til skirennet i Iversløkken. I februar 1870 startet de hjemmefra, bare for å få vite ved ankomst at rennet var avlyst grunnet snømangel. De to fant likevel en bakke i Vestre Aker – senere kjent som Husebybakken – der det lå nok snø til at de kunne trene litt. Senere skrapte de sammen nok snø på Iversløkken til å kunne utføre «nogle rend på førstkommende søndag kl. 9 1/2 formiddag fra husene på Eugenia Stiftelses Løkke. (Egentlig kalt «Breidablik løkke».[9]) Bedste udsikt til banen fra Akers kirke. Bøsser vil blive sendt til erlæggelse af frivillig entré.»[10] Slik de fikk både publikum og penger.

I nordenden av dagens Iladalen park lå Nords isdammer, der det ble skåret isblokker for salg i byen og eksport. Martin Edvard Nord var bestyrer på Nedre Vøyen kornmølle[11] fra 1847, startet i 1859 skjæring av is i Akerselva, som ble oppbevart i en egen ismagasinbygning i Maridalsveien. Fra 1868 leiet han Iladalen og anla kunstige dammer med vann fra Akersbekken. Iskasser og isskap ble produsert i en bygning syd for dammen. Han startet også mineralvannsfabrikk i Maridalsveien 82. Midt i 1880-årene demmet Nord opp nedre del av Iladalen, nesten ned til Waldemar Thranes gate, der han anla skøytebane om vinteren, kalt «Nordishavet»,[12] med kunstig belysning om kveldene. Banen lønte seg ikke og ble lagt ned etter noen år, men isproduksjonen fortsatte til cirka 1930.[13]

Der Alexander Kiellands plass ligger, lå et steinhuggeri fra slutten av 1800-tallet, og i nedkant av plassen et teglverk. Plassen ble kalt Steinløkka.[14]

På 1890-tallet ble det bygget leiegårder i det som var regulert som tette kvartaler langs Waldemar Thranes gate, Bjerregaards gate, Darres gate og Kingos gate, men krakket i 1899 førte her, som mange andre steder i byen, til at kvartalene ble stående med ubygde tomter utover på 1900-tallet. Ila fikk derfor ikke noen fullstendig bebyggelse av det som kalles murbyen. Så sent som på 1890-tallet var området der nedre del av Uelands gate i dag går og Iladalen en eng, gul av åkersennep på forsommeren. Også i Iladalen var det hager og eng i skråningen der Vøyensvingen ligger i dag.[15]

I 1890-årene ble Waldemar Thranes gate anlagt øst for Uelands gate. Akersbekken/Ilabekken ble lagt i rør cirka 1880 fra Alexander Kiellands plass og syd til utløpet i Akerselva.

1900-tallet

[rediger | rediger kilde]
Kart over Ila (dagens utstrekning), 1917. Fra Helland, 1917.
Ila pensjonat.
Foto: Helge Høifødt
Ilakomplekset sett fra Tøyenparken. Ila skole er den gule bygningen til venstre i bildet.
Foto: Helge Høifødt
Colletts gate, sett fra krysset ved Diriks gate.
Foto: Helge Høifødt
Iladalen park, sett mot syd.
Foto: Helge Høifødt

Tre jugendgårder (Waldemar Thranes gate 40, Fougstads gate 22 og 25) ble bygget de første årene av århundret. Ila skole sto ferdig i 1916, med plass til nesten 1 500 elever. Ila pensjonat, i nordisk nybarokk fra 1921, ligger ut mot Alexander Kiellands plass.

Langs Colletts gate, der St. Hanshaugen bo- og omsorgssenter ligger i dag, ble det fra 1916 bygget eldreboliger, blant annet småhus for de som trengte minst hjelp, økende til i alt mer enn 300 beboere i løpet av 1920-årene. Colletts gate 54 (langs Diriks gate), bygget som aldershjem for 80 beboere i 1921 av Jacob menighet,[16] står igjen i dag.

Ilaløkken boliganlegg (kalles i dag «Ilakomplekset» eller «Ilakvartalene» eller «Ilabyen») ble bygget i kommunal regi mellom 1923 og 1930, med til sammen 725 leiligheter i nyklassisistisk stil. Kommunen hadde kjøpt store arealer av Ihlaløkken rett før 1900. Gårdene er storkvartaler og lagt fint inn i det skrånende terrenget. Den monumentale Ilatrappen med barokke trekk forbinder Fougstads gate og Uelands gate og er godt kjent blant byens befolkning. Ilakomplekset er langt på vei intakt arkitektonisk, og byantikvaren tillegger anlegget meget høy bevaringsverdi. I 1930 åpnet Evald Ryghs plass som nabolagspark. Colletts gate ble anlagt med god bredde og gateplantninger.

Parkvesenet hadde hovedgartneri i kvartalet Colletts gate – Diriks gate – Evald Ryghs gate fra 1916 til det ble flyttet til Sogn i 1929. Fra 1931 til 2000-tallet hadde Parkvesenet sentralanlegg for maskiner m.m. i Kingos gate 17.[17]

Iladalen hviler på leire. Lyrikeren Gunvor Hofmo (1921–95) vokste opp i Iladalen, i hjørneleiligheten i øverste etasje i murgården Claus Riis' gate 7a[18] ytterst på kanten av leireskrenten.[19] Nr 7 ble på folkemunne kalt «Ilaslottet» og «Himmelspretten», «Livsfare» og «Dettanedgården» – for da huset var nybygd, raste taket og halve fjerde etasje ut. I ni år stod huset tomt fordi ingen våget å bo der.[20]

I 1927 åpnet Alexander Kiellands plass som park, i den formelle parkstilen som var samtidig med den nyklassiske i arkitekturen.[21] Samme år ble byens første bybussrute åpnet fra Alexander Kiellands plass til Kværner. I 1930-årene var det planlagt trikk midt i Uelands gate nord for Kiellands plass, derfor er gaten så bred. Noe av bredden ble brukt til forhager langs østsiden etter at planene om trikk ble skrinlagt.

Iladalen ble bygget ut i periodene 1934–40 og 1946–55, et cirka 120 mål stort, helhetlig bygningsmiljø i funksjonalistisk stil. Området rommer cirka 1 520 boliger i frittstående blokker (lamellbebyggelse). Gårdene mot Uelands gate, også nr. 61 på trekanttomten mot ring 2, er nyklassisistiske på overgangen til funksjonalisme.

I 1936 fikk arkitekt Ove Bang (1895–1942) i oppdrag av OBOS å tegne et boligbygg i Iladalen. Som assistent fikk han Jan Rejner, en ung tsjekkisk arkitekt direkte fra Le Corbusiers kontor. Bang og Rejner tegnet to smale lamellhus med et frittstående heistårn og korridorer i hver tredje etasje. De så for seg dette skulle skaffe folk «en sunn og billig bolig» med naturen like utenfor dørstokken. De to lamellene ble tegnet inn i slottsparken for å vise målestokken, og med like stor avstand imellom som når Studenterlunden skiller Stortingsgaten og Karl Johan. Men Iladalen viste seg uegnet til formålet, og prosjektet ble vraket.[22]

Iladalen ble bygget ut etter en plan basert på Harald Hals’ Fra Christiania til Stor-Oslo. Et forslag til generalplan for Oslo, 1929. Hals’ skisser innebar at Kingos gate skulle ha gjennomgangstrafikk og en langt mindre park enn den som ble anlagt. Hals så for seg at aksen fra sydenden av parken skulle være langt mer fremtredende, og fortsettes med trappene til en obelisk ved ring 2 og videre til Vøyenvolden. Etter diskusjon midt i 1930-årene ble det planlagte parkarealet utvidet, og arkitekt Ragnar Nilsen fikk gjennomslag for sitt grep mot parkens østside med høye blokker som vender kortenden mot parken.

Bebyggelsen i Iladalen er et vellykket eksempel på mellomkrigstidens kommunale boligbygg og står på byantikvarens gule liste som bevaringsverdig (spesialområde bevaring etter plan- og bygningsloven § 25 i 2005).[23] De tre blokkene med adresse Kingos gate 14, 16 og 18, bygget kort etter 1950, ble brukt som deltakerlandsby under vinter-OL i 1952[24] og senere trygdeboliger.

Iladalen park på 26 mål ligger som en trafikkstille kjerne i bebyggelsen i Iladalen, og er byens best bevarte park i funksjonalistisk stil. Parken sto ferdig i 1948. I parkens nordende ligger Iladalen kirke. På 1940-tallet ble Akerselva langs strøket (området ved Åmodt bru) opparbeidet som park.

I løpet av 1930-årene ble det bygget flere gårder i funksjonalistisk stil langs Waldemar Thranes gate og Bjerregaards gate.

2000-tallet

[rediger | rediger kilde]

Den foryngelsen av befolkningen og boligutviklingen som startet på Grünerløkka og andre sentrumsstrøk på 1980-tallet, kom senere til Ila. På 2000-tallet er det bygget mange nye boliger i strøket:

  • i Bjerregaards gate ble St. Hanshaugen studentby med 230 leiligheter ferdigstilt i 2006.[25]
  • nord i Kingos gate er det bygget cirka 120 leiligheter, innflyttet 2004–05.
  • langs østsiden av Alexander Kiellands plass ble Schultzehaugen med drøyt 200 leiligheter ferdigstilt i 2004–05.[26]
  • en tidligere trafostasjon i Fougstads gate 2 ble bygget om til et mindre antall små leiligheter, innflyttet cirka 2005.
  • Kiellands Hus mellom Kingos gate og Uelands gate med kjøpesenter og cirka 100 leiligheter ble ferdigstilt i 2006–07. Tomten hadde vært brukt til bensinstasjon siden rundt 1960.
  • Waldemars hage, trinn 1 med cirka 230 leiligheter og seks høye tårn, ble ferdigstilt cirka 2006, trinn 2 med 250 leiligheter hadde byggestart i 2007 og planlagt innflytting fra 2010.[27]

Mulig bevaring av en stor del av strøket

[rediger | rediger kilde]

I Kommunedelplan for byutvikling og bevaring i indre Oslo 2005–20[28] foreslås at området Bislett/St.Hanshaugen/Ila/Iladalen blir ett av fire bevaringsområder med vekt på områdekvaliteter og bebyggelse med høy verneverdi. Om Ila sies i planen:

Murgårdsområdet omkring Bjerregaards gate er autentisk og opplevelsesrikt, og det hører til de eldste bevarte murbyområdene, med bebyggelse delvis oppført i 1870-årene...Ila-området fra 1920-årene er kanskje det flotteste helhetlige boligområdet fra 1920-tallets boligreisning i Oslo. Området fremstår med byplanmessige trekk og et helhetsgrep på høyde med Torshov, men betydelig mer intakt og godt bevart enn dette. Sonen omkring Ilatrappen er unik, men området har også andre sterke sekvenser av historiske byrom. Mot øst fremstår området med en slående bysilhuett dominert av de lange, horisontale takflatene, kun brutt av enkelte monumentale elementer (tårnene på Ila skole)...Området Iladalen ble regulert av Harald Hals (1929) og tegnet av ark. Ragnar Nilsen i 1934 og 1941. Området er et velkomponert funksjonalistisk lamellområde som fremhever seg med god bruk av terrengets myke egenskaper ved et indre og et ytre fellesområde. Iladalen kirke (ark. Nilsen) ligger som et stilistisk integrert monument eksponert mot det ytre fellesområde.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Amund Helland: Topografisk-statstisk beskrivelse over Kristiania. Oslo, Aschehoug, 1917, bind I, s. 159
  2. ^ Knut Kjeldstadli: Den delte byen. Oslo bys historie, bind 4. Oslo, Cappelen 1990, s. 28
  3. ^ Jan Eivind Myhre: «Industristedet Sagene – en historisk skisse». I St. Hallvard 4/1978 s. 149
  4. ^ «Schultzehaugen», Oslo byleksikon
  5. ^ Statistikk om folkemengden i Oslo 2013, se TAB:02:05. Oslo kommune, Utviklings- og kompetanseetaten. Disse rodene er tatt med: bydel Sagene: rodene 1404 og 1405, bydel St. Hanshaugen: rode 1303, 1304, 1401, 1402 og 1403, bydel Grünerløkka: rode 1305 (i tillegg kommer studenter som er folkeregistrert i andre kommuner) (besøkt 3. februar 2014)
  6. ^ Oslosykehjemmene. Sykehjemsetatens hjemmeside (besøkt 20. juni 2011)
  7. ^ Hallgrim Thoresen: En rundtur ved Sagene. Oslo, Selskabet for Oslo Byes Vel, 1962, s. 12.
  8. ^ Aftenposten 7. februar 2007, og Jakob Vaage og Tom Kristensen: Holmenkollen : historien og resultatene. De Norske Bokklubbene, 1992
  9. ^ «Breidablik», Oslo byleksikon
  10. ^ Ronny Ramberg: «Skirennene på Iversløkken 1866–71»
  11. ^ Nedre Vøyen
  12. ^ «Nords isdammer», Oslo byleksikon
  13. ^ St. Hallvard, 4/1978 s. 161
  14. ^ «Alexander Kiellands plass», Oslo byleksikon
  15. ^ Hallgrim Thoresen. En rundtur på Sagene. Oslo, Oslo Byes Vel, 1962, side 12 og 24
  16. ^ Trond Gjerdi: «Jacob menighet og kirke». I: Byminner, 4/1995, s. 48
  17. ^ Marius Røhne: Oslo kommunale parker og grønnanlegg 1810–1948. Oslo, Myhres papirindustri, 1967, ss. 40, 57, 60
  18. ^ Claus Riis' gate 7a, Google maps
  19. ^ [1] Gro Røde: «Iladalens lyriker Gunvor Hofmo», Vårt Oslo 23. desember 2022
  20. ^ Jan Erik Vold (2000). Mørkets sangerske. Oslo: Gyldendal. s. 423. ISBN 82-05-25419-2. 
  21. ^ Utsikt over Alexander Kiellands plass, 1930-årene. Ukjent fotograf. Foto eiet av Oslo Bymuseum Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine. (lest 16. april 2008)
  22. ^ «Et radikalt prosjekt», Byggekunst nr 4/1979 (s. 278)
  23. ^ Byantikvarens Gule liste (lest 16. april 2008), se også reguleringsplan 2004 under «Litteratur»
  24. ^ Jorunn Sanstøl: ««I verste fall Moss eller Lillestrøm». Innkvartering under de olympiske vinterleker i Oslo 1952.» I Byminner 3-2002, s. 24–25 og 28
  25. ^ St. Hanshaugen studentby Arkivert 18. juni 2008 hos Wayback Machine. (lest 16. april 2008)
  26. ^ Schultzehaugen vel, hjemmeside Arkivert 5. november 2010 hos Wayback Machine. (lest 16. april 2008)
  27. ^ Waldemars hage, hjemmeside for byggetrinn 2 Arkivert 16. april 2008 hos Wayback Machine. (lest 16. april 2008) og Omtale av Waldemars hage, Dark arkitekters hjemmeside[død lenke] (lest 16. april 2008)
  28. ^ Plan- og bygningsetaten 2005, hovedrapport side 77

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ila_(Oslo)&oldid=24827446»