Hu Jintao
| Hu Jintao | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. des. 1942[1][2] (81 år)Jiangyan | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, ingeniør | ||
| Utdannet ved | Jiangsu Taizhou High School Tsinghuauniversitetet | ||
| Ektefelle | Liu Yongqing (1970–) | ||
| Barn | Hu Haifeng Hu Haiqing | ||
| Parti | Kinas kommunistparti (1964–)[3] | ||
| Nasjonalitet | Kina | ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Storkors av Solordenen
1. klasse av Jaroslav den vises orden Nishan-e-Pakistan José Marti-ordenen Saparmurat Niàzovs orden Madrids gullnøkkel (2005)[4] Solordenen Madagaskars nasjonalorden Gjenfødelsesordenen Q126908141 (2001)[5] | ||
| Generalsekretær for Kinas kommunistpartis sentralkomité | |||
| 15. november 2002 – 15. november 2012 | |||
| Forgjenger | Jiang Zemin | ||
| Etterfølger | Xi Jinping | ||
| Folkerepublikken Kinas president | |||
| 15. mars 2003 – 14. mars 2013 | |||
| Forgjenger | Jiang Zemin | ||
| Etterfølger | Xi Jinping | ||
| Formann for Den sentrale militærkommisjon | |||
| 19. september 2004 – 15. november 2012 | |||
| Forgjenger | Jiang Zemin | ||
| Etterfølger | Xi Jinping | ||
| Signatur | |||
 | |||
Hu Jintao (forenklet kinesisk: 胡锦涛; tradisjonell kinesisk: 胡錦濤; pinyin: Hú Jǐntāo, født 21. desember 1942 i Jiangyan i Taizhou i provinsen Jiangsu i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han var generalsekretær i det kinesiske kommunistpartiet mellom november 2002 og november 2012, og var dessuten Folkerepublikken Kinas president fra den 15. mars 2003 til den 14. mars 2013. Fra 2005 til 2012 var han også leder for den sentrale militærkommisjon. Hans signaturteori var vitenskapelig syn på utvikling.
Bakgrunn, tidlig karriere
[rediger | rediger kilde]Hu Jintaos hjemstavn i Kina er fylket Jixi i provinsen Anhui.
Hu Jintao er utdannet som hydraulisk ingeniør fra det prestisjefulle Tsinghuauniversitetet i Beijing i 1964 og ble medlem av kommunistpartiet. Politisk er han moderat og forsiktig. Han tilbrakte mesteparten av sin tidligere karriere i de fattigere provinsene, og var derfor ukjent for vestlige analytikere før han uventet ble president.
Mellom 1974 og 1982 ble Hu Jintao sendt til Gansu-provinsen under kulturrevolusjonen og ble visepresident for provinsens konstruksjonskomité. I 1981–1982 gikk han på Den Sentrale Partiskolen, der han ble kjent med Deng Xiaopings datter. Fra 1982 til 1984 var han president i Kinas ungdomsføderasjon.
Partisekretær i Guizhou, så Tibet
[rediger | rediger kilde]Fra 1985 til 1988 var han partisekretær i Guizhou-provinsen. I 1987 brøt det ut studentprotester der; de håndterte han med nennsomhet.
Fra 1988 til 1992 var han partisekretær for Tibets kommunistparti. Han slo hardt ned mot demonstrasjoner og innførte unntakstilstand i 1989. Hundrevis av mennesker ble anholdt og et titalls ble drept. I 1993 ble han president for Den sentrale partiskolen.
Medlem av Politbyrået
[rediger | rediger kilde]Fra 1992 var Hu medlem av Det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite. I 1993 ble han leder for Sentralkomiteens partiskole. Samtidig arbeidet han i Politbyråets sekretariat og beskjeftiget seg dermed med organets daglige virke. Han hadde særlig med offentlighetsarbeidet å gjøre, med ansvar for hvordan presidenten ble presentert i massemediene.
Da medlemmene for den såkalte annen ledelsesgenerasjon innen kommunistpartiet, som for eksempel Deng Xiaoping, forberedte å overlate makten til en ny generasjon, begynte man også å rådslå om hvem som kunne forberedes til den etterfølgende ledelsesetappen også. Slik ble Hu allerede i 1992 blinket ut av Deng (på forslag av Song Ping), som partilederemne. Også Hu Yaobang var for dette, og dermed ble Hu Jintaos vei til det øverste ledelsesskikt gjort jevn.
I 1998 ble Hu utnevnt til visepresident. Ettersom den daværende president Jiang Zemin ønsket at Hu skulle spille en viktigere rolle i utenrikspolitikken, ble det Hu som i 1999 uttalte seg mot den amerikanske bombingen av den kinesiske ambassade i Beograd.
Hu ble den 15. november 2002 valgt til kommunistpartiets generalsekretær.
Presidentskap
[rediger | rediger kilde]
Den 15. mars 2003 ble Hu Jintao valgt til president for Folkerepublikken Kina av Den nasjonale folkekongress. Dermed ble han ubestridt Kinas sentrale og øverste leder. I 2004 ble Hu i tillegg leder for Folkets frigjøringshærs sentrale militærkommisjon.
I 2004 beordret Hu Jintao oppføring av «Den store muren i luften», som skulle hindre kineserne i utenlandsk radiolytting. I 2006 slo han ned på demonstrasjoner i Tibet. Han beordret kontroll av liberal presse og satte 32 journalister i fengsel. En journalist ble drept av kinesisk politi. Hu Jintao ble i 2006 den første kinesiske president som besøkte India på ti år.
I en programmatisk tale i forbindelse med det kinesiske kommunistpartis 17. nasjonale partikongress den 14. oktober 2007 gikk Hu Jintao in for en mer rettferdig velstandsfordeling og en satsing innen miljøvern.
Den 15. mars 2008 ble Hu gjenvalgt til statspresident av Den 11. nasjonale folkekongress med 99,7 % av stemmene[6], som vanlig var det ingen motkandidater.[7]
I november 2010 rangerte Forbes Magazine ham som verdens mektigste person.[8]
Personlig
[rediger | rediger kilde]Hu er gift med Liu Yongqing, som han møtte på Tsinghuauniversitetet. De har to barn, Hu Haifeng og Hu Haiqing. Hu er den første topplederen for Folkerepublikken Kina som taler standardkinesisk uten særlig regional aksent. Han anses å ha fotografisk hukommelse, noe som ble lagt merke til i skoletiden.[9][10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 86365[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm2236503, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Folkets dagblad, «胡锦涛同志简历», arkiveringsdato 4. mars 2016, arkiv-URL web.archive.org, verkets språk forenklet kinesisk, utgitt november 2012[Hentet fra Wikidata]
- ^ elpais.com, besøkt 17. april 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ histoire.ec-lyon.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tages-Anzeiger: Hu und Xi an der Spitze Chinas vom 15. März 2008.
- ^ http://www.n-tv.de/934281.html?150320081031[død lenke] n-tv.de
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. november 2011. Besøkt 4. november 2010.
- ^ «Asia-Pacific | Profile: Hu Jintao». BBC News. 16. september 2004. Besøkt 13. mars 2010.
- ^ Willy Wo-Lap Lam. (2006). Chinese politics in the Hu Jintao era: new leaders, new challenges. M.E. Sharpe. p. 5.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Wu-ueh Chang and Chien-min Chao: Managing Stability in the Taiwan Strait: Non-Military Policy towards Taiwan under Hu Jintao,In:Journal of Current Chinese Affairs 3/2009, s. 99-118, ISSN 1868-1026.
- Jean-Pierre Cabestan:China´s Foreign-and Security-policy Decision-making Processes under Hu Jintao,In:Journal of Current Chinese Affairs 3/2009, s. 63-97, ISSN 1868-1026.
- Heike Holbig:Remaking the CCP´s Ideology: Determinants, Progress, and Limits under Hu Jintao, i : Journal of Current Chinese Affairs 3/2009, s. 35-61, ISSN 1868-1026.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Hu Jintao – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) 胡锦涛 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Hu Jintao på Internet Movie Database
- (en) Hu Jintao hos The Movie Database
- (en) Hu Jintao – Olympedia
- (en) Hu Jintao hos China Vitae