Homotherium

Homotherium
	Rekonstruksjon av den nordamerikanske Homotherium serum
	Nomenklatur
	Homotherium; Fabrini, 1890
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Orden	Rovpattedyr
Familie	Kattedyr
Underfamilie	Sabeltannkatter
Tribus	Homotherini
	Paleontologi
	Periode:
	tidlig pliocen–sein pleistocen
	Økologi
Habitat:	varierende, men antagelig mest i åpent landskap
Utbredelse:
	Homotherium fantes mye lenger sør i Asia enn kartet viser.
	Inndelt i
	H. ischyrus; H. latidens; H. serum; H. venezuelensis;

Homotherium var ei slekt med store sabeltannkatter. De var morfologisk temmelig forskjellige fra nålevende katter og døde ut mot slutten av pleistocen.

De hadde lange, sabelformede og sagtakkede tenner. Forlemmene var kraftige, og ryggen var bakoverskrånende. Byttet var arter i den pleistocene megafaunaen. Utbredelsen strakte seg fra sørlige Afrika gjennom Eurasia og Nord-Amerika helt til nordlige Sør-Amerika. I dette enorme området fantes Homotherium i ulike habitater fra tett vegetasjon på Java til den åpne steppe-tundraen i Holarktis.^[2]^[3]

Homotherium levde sammen med og klarte å hevde seg i konkurransen med andre store katter som løve (Panthera leo), huleløve (P. spelaea), leopard (P. pardus) og den utdødde dolketannkatten Megantereon cultridens i Eurasia og Afrika, tiger (P. tigris) i Sørøst-Asia, og jaguar (P. onca), amerikaløve (P. atrox) og andre utdødde sabeltannkatter (Smilodon spp.) i Amerika. Homotherium levde sammen med flere arter av hominider som Australopithecus i Afrika i pliocen, Homo erectus i Asia, og Homo heidelbergensis, neandertalere og moderne mennesker i Europa.^[2]^[1]^[4]

Genetiske studier viser at utviklingslinja som førte fram til Homotherium, skilte lag med de nålevende kattene allerede for 22,5 millioner år siden. Genetiske signaturer kan tyde at Homotherium var dagaktiv med et velutviklet sosialt system og at den drev med utmattelsesjakt. Et annet tegn på at de var dagaktive er at synssenteret i hjernen var stort og komplisert. De fleste nålevende katter jakter derimot i skumringen eller om natta.^[2]

Det er funnet få fossiler av Homotherium, betraktelig færre enn av Panthera og Smilodon, Det genetiske mangfoldet i fossilene er likevel stort, noe som tyder på at bestandene må ha vært store. De eldste fossilene er omtrent fire millioner år gamle, altså fra tidlig pliocen, og de yngste fossilene er fra overgangen mellom pleistocen og holocen for ca. 10 000 år siden.^[2]^[5]

Alle funn av Homotherium fra sein pliocen og pleistocen i Eurasia regnes nå til arten Homotherium latidens, tidligere ofte kalt Dinobastis latidens. Mange former av denne ble før regnet som egne arter, for eksempel Homotherium crenatidens [H. sainzelli] i Europa i tidlig pleistocen. Eldre fossiler fra pliocen i Øst-Europa, blant annet fra Odesakatakombene, tilhører antagelig en egen art som ikke er vitenskapelig beskrevet. Homotherium davitasvilii fra Georgia er beskrevet på spinkelt grunnlag. De mange fossilene fra Zhoukoudian og andre steder i Kina regnes som regel til de europeiske artene, men blir av og til skilt ut som egne arter, for eksempel Homotherium ultimus.^[6]^[7]^[5]

Det er ikke lenger vanlig å tilordne de fragmentariske funnene fra Afrika til bestemte arter, men de har blitt regnet til Homotherium problematicus og Homotherium hadarensis. I Nord-Amerika er det to klart definerte arter: Homotherium ischyrus fra pliocen og tidlig pleistocen, og Homotherium serum fra sein pleistocen. Enkelte forskere mener derimot at det var fem arter i verdensdelen: Homotherium idahoensis, Homotherium johnstoni, H. ischyrus, Homotherium crusafonti og H. serum. Funnene fra pleistocen i Venezuela regnes til Homotherium venezuelensis.^[5]^[3]

Inntil ganske nylig var det yngste sikre funnet av Homotherium latidens i Europa en 300 000 år gammel hjørnetann fra Steinheim an der Murr i Tyskland. I England er det gjort funn av tenner i lag fra siste istid, men de ser ut til å ha blitt importert fra kontinentet av mennesker. I 2000 ble deler av en kjeve funnet under bunntråling i Nordsjøen utenfor den nederlandske kysten. Dette funnet er datert til ca. 28 000 år BP, og derfor vet man nå sikkert at arten ennå forekom i siste istid på Doggerland mens Nordsjøen var tørrlagt. Det er ikke kjent om arten eksisterte sammenhengende i Europa gjennom sein pleistocen, eller om funnet i Nordsjøen skyldes at Homotherium hadde gjeninnvandret fra Nord-Amerika.^[6]^[8]^[9]^[4]

Galleri

Skalle av
Homotherium serum
Skalle av
Homotherium latidens
Homotherium serum
Homotherium venezuelensis

Referanser

^ ^a ^b R. Volme, Chr. Hertler og A. van der Geer (2016). «Niche overlap and competition potential among tigers (Panthera tigris), sabertoothed cats (Homotherium ultimum, Hemimachairodus zwierzyckii) and Merriam's Dog (Megacyon merriami) in the Pleistocene of Java». Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology. 441 (4): 901–911. ISSN 0031-0182. doi:10.1016/j.palaeo.2015.10.039.
^ ^a ^b ^c ^d R. Barnett m.fl. (2020). «Genomic adaptations and evolutionary history of the extinct scimitar-toothed cat, Homotherium latidens». Current Biology. 30 (24): 5018–5025. ISSN 0960-9822. PMC 7762822 . PMID 33065008. doi:10.1016/j.cub.2020.09.051.
^ ^a ^b A.D. Rincón, F.J. Prevosti og G.E. Parra (2011). «New saber-toothed cat records (Felidae: Machairodontinae) for the Pleistocene of Venezuela, and the Great American Biotic Interchange». Journal of Vertebrate Paleontology. 31 (2): 468–478. ISSN 1937-2809. doi:10.1080/02724634.2011.550366.
^ ^a ^b M. Antón, A. Galobart og A. Turner (2005). «Co-existence of scimitar-toothed cats, lions and hominins in the European Pleistocene. Implications of the post-cranial anatomy of Homotherium latidens (Owen) for comparative palaeoecology». Quaternary Science Reviews. 24 (10–11): 1287–1301. ISSN 0277-3791. doi:10.1016/j.quascirev.2004.09.008.
^ ^a ^b ^c M. Antón m.fl. (2014). «The Plio-Pleistocene scimitar-toothed felid genus Homotherium Fabrini, 1890 (Machairodontinae, Homotherini): diversity, palaeogeography and taxonomic implications». Quaternary Science Reviews. 96: 259–268. Bibcode:2014QSRv...96..259A. ISSN 0277-3791. doi:10.1016/j.quascirev.2013.11.022.
^ ^a ^b B. Kurtén (1964). Istidens djurvärld. Stockholm: Aldus/Bonniers. s. 46–49.
^ R. Barnett (2014). «An inventory of British remains of Homotherium (Mammalia, Carnivora, Felidae), with special reference to the material from Kent's Cavern». Geobios. 47 (1–2): 19–29. ISSN 1777-5728. doi:10.1016/j.geobios.2013.12.004.
^ D.A. McFarlane og J. Lundberg (2013). «On the occurrence of the scimitar-toothed cat, Homotherium latidens (Carnivora; Felidae), at Kents Cavern, England». Journal of Archaeological Science. 40 (4): 1629–1635. ISSN 1095-9238. doi:10.1016/j.jas.2012.10.032.
^ J.W.F. Reumer m.fl. (2003). «Late Pleistocene survival of the saber-toothed cat Homotherium in northwestern Europe». Journal of Vertebrate Paleontology. 23 (1): 260–262. ISSN 1937-2809. doi:10.1671/0272-4634(2003)23[260:LPSOTS]2.0.CO;2.

Eksterne lenker

(en) Homotherium i Encyclopedia of Life
(en) Homotherium i Global Biodiversity Information Facility
(en) Homotherium hos Fossilworks
(en) Homotherium hos NCBI
(en) Kategori:Homotherium – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Homotherium – detaljert informasjon på Wikispecies

Autoritetsdata

[volme16-1] R. Volme, Chr. Hertler og A. van der Geer (2016). «Niche overlap and competition potential among tigers (Panthera tigris), sabertoothed cats (Homotherium ultimum, Hemimachairodus zwierzyckii) and Merriam's Dog (Megacyon merriami) in the Pleistocene of Java». Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology. 441 (4): 901–911. ISSN 0031-0182. doi:10.1016/j.palaeo.2015.10.039.

[barnett20-2] R. Barnett m.fl. (2020). «Genomic adaptations and evolutionary history of the extinct scimitar-toothed cat, Homotherium latidens». Current Biology. 30 (24): 5018–5025. ISSN 0960-9822. PMC 7762822 . PMID 33065008. doi:10.1016/j.cub.2020.09.051.

[rincon11-3] A.D. Rincón, F.J. Prevosti og G.E. Parra (2011). «New saber-toothed cat records (Felidae: Machairodontinae) for the Pleistocene of Venezuela, and the Great American Biotic Interchange». Journal of Vertebrate Paleontology. 31 (2): 468–478. ISSN 1937-2809. doi:10.1080/02724634.2011.550366.

[anton05-4] M. Antón, A. Galobart og A. Turner (2005). «Co-existence of scimitar-toothed cats, lions and hominins in the European Pleistocene. Implications of the post-cranial anatomy of Homotherium latidens (Owen) for comparative palaeoecology». Quaternary Science Reviews. 24 (10–11): 1287–1301. ISSN 0277-3791. doi:10.1016/j.quascirev.2004.09.008.

[anton14-5] M. Antón m.fl. (2014). «The Plio-Pleistocene scimitar-toothed felid genus Homotherium Fabrini, 1890 (Machairodontinae, Homotherini): diversity, palaeogeography and taxonomic implications». Quaternary Science Reviews. 96: 259–268. Bibcode:2014QSRv...96..259A. ISSN 0277-3791. doi:10.1016/j.quascirev.2013.11.022.

[kurt64-6] B. Kurtén (1964). Istidens djurvärld. Stockholm: Aldus/Bonniers. s. 46–49.

[7] R. Barnett (2014). «An inventory of British remains of Homotherium (Mammalia, Carnivora, Felidae), with special reference to the material from Kent's Cavern». Geobios. 47 (1–2): 19–29. ISSN 1777-5728. doi:10.1016/j.geobios.2013.12.004.

[8] D.A. McFarlane og J. Lundberg (2013). «On the occurrence of the scimitar-toothed cat, Homotherium latidens (Carnivora; Felidae), at Kents Cavern, England». Journal of Archaeological Science. 40 (4): 1629–1635. ISSN 1095-9238. doi:10.1016/j.jas.2012.10.032.

[9] J.W.F. Reumer m.fl. (2003). «Late Pleistocene survival of the saber-toothed cat Homotherium in northwestern Europe». Journal of Vertebrate Paleontology. 23 (1): 260–262. ISSN 1937-2809. doi:10.1671/0272-4634(2003)23[260:LPSOTS]2.0.CO;2.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]