Hjortedyr

Hjortedyr
	Nomenklatur
	Cervidae; Goldfuss, 1820
	Populærnavn
	hjortedyr, ; hjortefamilien, ; hjorter
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Orden	Klovdyr
Underorden	Drøvtyggere
	Økologi
Antall arter:	50+
Habitat:	terrestrisk, men fraværende i de store ørkenområdene
Utbredelse:
	Inndelt i
	andre hjortedyr; ekte hjortedyr; vannhjortedyr;

Hjortedyr eller hjortefamilien (Cervidae), av noen også kalt cervider, er en familie som består av sky og varsomme fluktdyr, som i størrelse varierer fra de minste på omkring 6–8 kg (sørlig pudu) til kjemper på mer enn 800 kg (alaskaelg). Familien deles inn i to eller tre underfamilier og består av cirka 50 nålevende arter. Hjortedyr er klovdyr (Artiodactyla) og drøvtyggere (Ruminantia).

Opprinnelse

Vannrådyret har hoggtenner, men mangler gevir, og tilhører trolig den mest basale nålevende linjen av hjortedyr

Hjortedyra dukker opp i fossile funn fra tidlig miocen i Eurasia. I overgangen miocen–pliocen for omtrent 5 millioner år siden migrerte så trolig familien til Nord-Amerika, og da Panamalandbrua oppsto i sen pliocen videre til Sør-Amerika.

Det har hersket forvirring omkring akkurat når Cervidae (hjortefamilien) oppsto. Det er nemlig enorm forskjell i alder på estimater av fossile funn og estimater gjort med moderne teknologi (mitokondrielt genom) av dagens arter. De fossile funnene peker mot en opprinnelse for omkring 20 millioner år siden (+/- 2 mya), mens moderne forskning peker mot en delingen for omkring 7,7–9,6 mya.^[1] Det var derfor et stort gap mellom de fossile bevisene og de moderne molukylære estimatene for opprinnelsen. Den fossile arten som ble benyttet som kalibreringspunkt viste seg imidlertid ikke å være nært beslektet med dagens hjortedyr. Det var en art med et solitært gevir, i motsetning til dagens hjortedyr som alle enten har ett par eller ingen gevir. Det viste seg senere at den fossile arten ikke kunne plasseres i Cervidae.^[2]

Gilbert et al. (2006) mente altså at delingen skjedde for omkring 7,7–9,6 mya.^[1] Zhang & Zhang (2012) estimerer (gjennom sin studie med fullstendig mitokondrielt genom) imidlertid at det må ha skjedd noe tidligere, for omkring 6–8 mya.^[2]

Zhang & Zhang (2012) estimerer at Cervidae delte seg i to distinkte klader (Plesiometacarpalia og Telemetacarpalia) for omkring 7,17 mya. Den ene linjen (Telemetacarpalia) førte til vannhjorter (Hydropotinae) og oppsto trolig for omkring 6,15 mya (den mest basale nålevende linjen av hjortedyr), rein (Rangifer) og mulhjorter (Odocoileus). De to sistnevnte splittet trolig lag med vannhjortene for omkring 3,91 mya. Den andre linjen (Plesiometacarpalia) førte til alle andre hjortedyr, men den separerte i to distinkte klader for omkring 6,13 mya. Den ene førte til duskhjorter (Elaphodus) for omkring 5,21 mya og muntjaker (Muntiacus) for omkring 2,48 mya, mens den andre førte til ekte hjorter (Cervus) for omkring 3,32 mya.^[2]

Utbredelse

Hjortedyr finnes i dag naturlig på alle kontinenter, unntatt Australia og Antarktis. I Afrika er bare to arter kjent fra den aller nordvestligste delen av kontinentet: den nålevende berberhjort (Cervus elaphus barbarus) og Megaceroides algericus, som døde ut for omtrent 6000 år siden. Hjortedyr mangler helt i Afrotropis, og det er heller ingen utpregede ørkenarter i familien. Noen arter har blitt introdusert til steder der de ikke lever naturlig, eller reintrodusert til områder der de har vært utdødd.

I Norge finnes rådyr, rein, hjort og elg naturlig. Viltlevende dåhjort er imidlertid et resultat av rømninger fra viltoppdrett. Arten har etablert seg med en vill bestand i Østfoldtraktene, blant annet på Hankø og øst for Glomma.^[3]

Beskrivelse

Sørlig pudu er det minste av hjortedyrene

Hjortedyr er meget hurtige dyr. En fellesnevner for alle er lange, tynne lemmer som ender i klover. Kroppen er gjerne langstrakt og dyra har store øyne som sitter på siden av hodet, slik at de lett oppfanger bevegelse og raskt kan flykte fra eventuelle fiender. Derfor kalles de også fluktdyr.

Hjortedyr har hårkledde hornstilker på hodet som kalles et gevir. Geviret felles hvert år og vokser ut på nytt. Det består av beinvev. I vekstperioden er horna dekket av et hudlag, kalt basthud. Basten har et rikt nettverk av nerveceller og blodårer som sørger for tilførsel av næringsstoffer under tilveksten. Når geviret er ferdig utvokst, tørker basten ut og hannen fjerner restene gjennom å «feie» geviret mot trær, busker og kratt. Som regel utvikler bare hannen gevir, men det finnes et par unntak. Hos rein har også hunnene gevir. De er imidlertid ikke like prangende som hos hannen. Vannrådyr (Hydropotes inermis) har ingen av kjønnene gevir, men hannen har støttenner.

Hjortedyr har firekamret mage. De jorter og har en bakterieflora som er spesielt innrettet på å fordøye plantevekster (planteetere).

Hjortedyra er stort sett å regne som flokkdyr. Flokkene består av alt fra noen få individer til mange titalls dyr, avhengig av art, kjønn, alder og årstid. Noen arter regnes også som solitære (lever ensomme). De fleste artene er polygame. Hannene sloss om retten til å pare seg og samler gjerne hunnene i såkalte haremlignende flokker. Den sterkestes rett sikrer artens framtid, gjennom at de største og sterkeste hannen som regel er de som får pare seg og føre genene videre.

Inndeling

Inndelingen under er i henhold til Hernandez-Fernandez og Vrba (2005)^[4], som forutsetter tre underfamilier. Det hersker imidlertid usikkerhet om inndelingen, også med hensyn til antallet arter. I en nyere inndeling deles familien inn i kun to underfamilier; Cervinae (egentlig Plesiometacarpalia) og Capreolinae (egentlig Telemetacarpalia).^[1]^[2]^[5] Da inngår gjerne Hydropotes (vannhjorter) under tribuset Capreolini (av og til som søstergruppen til eurasiske rådyr) i underfamilien Capreolinae, som da også inkluderer tribusene Alceini og Rangiferini.^[1]^[5] Familien trenger revidering, siden mange arter fortsatt er svært lite forsket på. Det kommer blant annet klart til uttrykk i Colin Groves (2016) studie av klovdyr i Kina.^[5] Zhang & Zhang (2012) slår imidlertid grundig fast at Cervidae er ei monofyletisk gruppe og at Hydropotes tilhører underfamilien Telemetacarpalia (også kalt Capreolinae).^[2] Derfor må videre endringer påregnes når nye studier publiseres.