Hermann Josef Abs
| Hermann Josef Abs | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Hermann Josef Abs 15. okt. 1901[1][2][3][4]  Bonn[5] | ||
| Død | 5. feb. 1994[1][2][3][4] (92 år) Bad Soden am Taunus | ||
| Beskjeftigelse | Bankier (1938–1945), kunstsamler, styreleder, styremedlem (IG Farben), investor | ||
| Utdannet ved | Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität | ||
| Far | Josef Abs | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | St. Gertrud[6] | ||
| Medlem av | Bonner Heimat- und Geschichtsverein[7] Real Academia de Ciencias Económicas y Financieras[8] | ||
| Utmerkelser | 9 oppføringer
Den bayerske fortjenstorden
Hessens fortjenstorden (1990) Görresselskapets æresring (1982) Storkors av Sankt Gregor den stores orden Staatspreis des Landes Nordrhein-Westfalen (1992) Æresborger av Frankfurt am Main Bernhard Harms Prize (1968)[9] Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1988) Jabach-Medaille (1967) | ||
Hermann Josef Abs (1901–1994) var en tysk bankdirektør. Han hadde fra 1938 til 1945, og deretter fra 1957 til 1976, tillitsverv i Deutsche Bank AG. Hermann Abs var en av Konrad Adenauers fremste rådgivere, og ledet etter andre verdenskrig, Tysklands forhandlinger om landets utenlandsgjeld. Han ble av Rockefeller kalt verdens ledende finansmann, blant sine samtidige.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn og utdannelse
[rediger | rediger kilde]Hermann Abs var sønn av en advokat. Han gikk først på skole, og deretter fra 1919 i banklære, i Bonn. Fra 1921 til 1929 hadde han stillinger i flere banker i inn- og utland. Han var fra 1929 ansatt og fra 1935 deleier i banken Delbrück Schickler & Co. I 1938 ble han medlem av styret (Vorstand) i Deutsche Bank,som den gang hadde hovedkontor i Berlin. Abs var i Deutsche Bank ansvarlig for utenlandsavdelingen.[10][11]
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Abs sto under andre verdenskrig nær Kreisau-kretsen, og han informerte dem om Bretton Woods-avtalen, som han kjente til. Han hadde aldri noe med nazistene å gjøre, selv om DDR-propagandaen søkte å skape et inntrykk av det.[12] Etter avslutningen av andre verdenskrig ble han likevel i en periode, utelukket fra å delta i større økonomiske virksomheter. Det er i ettertid stilt spørsmål ved hans rolle under krigen, og noen har også hevdet at han deltok i den såkalte arifiseringen av tyske virksomheter. Dette innebar blant annet beslagleggelse av jødisk eiendom.[13][14]
De første etterkrigsårene
[rediger | rediger kilde]Allerede i 1948 var han igjen aktiv ved opprettelsen av Bank deutscher Länder, (banken for de tyske delstater), som fra 1957 ble til Deutsche Bundesbank. I november 1948 gikk han inn i ledelsen (stellvertretender Verwaltungsratsvorsitzender) i den nyetablerte Kreditanstalt für Wiederaufbau (KfW), som forvaltet midlene fra Marshall-hjelpen. Hermann Abs medvirket til å beholde det alminnelige tyske banksystemet etter andre verdenskrig, og dessuten til å gjenopprette storbankene.[10][13]
Abs var de første årene etter etableringen av Forbundsrepublikken Tyskland i 1949, en av forbundskansler Konrad Adenauers viktigste rådgivere i internasjonale gjelds- og valutaspørsmål. Abs ble kalt nesten-utenriksminister, i en periode da Tyskland ikke hadde et slikt verv. Han ledet den tyske delegasjonen i forhandlingene i London om Tysklands før- og etterkrigsgjeld. Han lykkes i Londonavtalen om tysk utenlandsgjeld å få 65 stater med krav mot Tyskland, til å redusere sine krav ned til det halve. Han deltok også parallelt i forhandlingene med Israel om Luxembourg-avtalen. David Rockefeller kalte ham verdens ledende finansmann.[13][15]
Hermann Abs delte fra sin store formue til en rekke kunstformål.[15]
-
Abs som leder for Kreditanstalt für Wiederaufbau i 1949 -
Abs undertegner Londonavtalen om tysk utenlandsgjeld i 1953. -
Abs med Konrad Adenauer og Jawaharlal Nehru i 1956.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Hermann J. Abs, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hermann-J-Abs, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Frankfurter Personenlexikon, oppført som Hermann J. Abs, frankfurter-personenlexikon.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Hermann Abs, Munzinger IBA 00000004898, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ knerger.de, besøkt 25. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bonner Geschichtsblätter, side(r) 167, bind 32[Hentet fra Wikidata]
- ^ racef.es[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ifw-kiel.de, besøkt 23. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Bildung, Bundeszentrale für politische. «Bankier | bpb». www.bpb.de (på tysk). Besøkt 19. september 2017.
- ^ «Hermann Josef Abs - Biografie WHO'S WHO». www.whoswho.de. Besøkt 20. september 2017.
- ^ Köhler, Henning (1994). Adenauer. Propyläen. ISBN 3549054440. «Über die neue Weltwährungsordnung, die während des Krieges auf alliierter Seite ausgearbeitet wurde und zu den Abkommen von Bretton Woods führte, hatte er im Krieg Mitglieder des Kreisauer Kreises, dem er nahestand, informiert. Mit den Nazis hatter er nie etwas im Sinn gehabt, obwohl später die DDR-Propaganda ihn in diese Ecke zu schieben suchte.»
- ^ a b c «Abs, Hermann J. | Frankfurter Personenlexikon». frankfurter-personenlexikon.de. Besøkt 19. september 2017.
- ^ Bank, Deutsche. «Deutsche Bank – A». www.bankgeschichte.de. Arkivert fra originalen 19. september 2017. Besøkt 20. september 2017.
- ^ a b «NACHRUF Hermann Josef Abs». Der Spiegel. Besøkt 20. september 2017. «Den "führenden Bankier der Welt" hatte ihn David Rockefeller, selbst eine Legende des Geldgewerbes, einst genannt. Abs war Finanzdiplomat, beinahe Adenauers Außenminister, zigfacher Aufsichtsrat von Industriekonzernen, dessen Ämterfülle per Gesetz begrenzt wurde, und ein einflußreicher Kunstmäzen.»