Hopp til innhold

Harold Pinter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Harold Pinter
Født10. okt. 1930[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
London (Storbritannia)[5]
Død24. des. 2008[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
London (Storbritannia)[5][6]
BeskjeftigelseDramatiker,[7] skuespiller,[7] filmregissør, manusforfatter,[8] skribent, sceneinstruktør, lyriker,[7] romanforfatter, regissør[7][9]
Utdannet vedCentral School of Speech and Drama[10]
Royal Academy of Dramatic Art (–1949) (studieretning: skuespillerkunst)[11]
EktefelleVivien Merchant (1956–1980)[12]
Antonia Fraser (1980–2008)[12][13]
FarJack Haim Pinter[12]
MorFrances Moskowitz[12]
BarnDaniel Brand[12]
NasjonalitetStorbritannia
GravlagtKensal Green Cemetery[6]
SpråkEngelsk[14][15]
Medlem avSerbias vitenskaps- og kunstakademi
Akademie der Künste Berlin
American Academy of Arts and Sciences
American Academy of Arts and Letters
Royal Society of Literature
Utmerkelser
14 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (2005)[16][17]
Ridder av Æreslegionen
Laurence Olivier Award
Kommandør av Order of the British Empire
Hermann Kesten-prisen
Franz Kafka-prisen (2005)
America Award in Literature (1995)
Sretenjskiordenen
Companion of Honour
Fellow of the Royal Society of Literature
Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur (1973)[18]
Society of London Theatre Special Award
Critics' Circle Award for Distinguished Service to the Arts
Europe Theatre Prize (2006)
PseudonymDavid Baron
Debuterte1947
Aktive år1947–2003
Viktige verkThe Room, The Birthday Party, The Dumb Waiter, The Caretaker
Nettstedhttp://www.haroldpinter.org/
IMDbIMDb
Harold Pinter på Commons

Harold Pinter (1930–2008) var en britisk skjønnlitterær forfatter og dramatiker, regissør, skuespiller, poet og samfunnsdebattant. Han mottok nobelprisen i litteratur i 2005.

Pinter er sannsynligvis en av de mest innflytelsesrike engelskspråklige dramatikere i etterkrigstiden. Han har skrevet om lag tretti skuespill, tjue filmmanuskripter, og har vært ansvarlig for oppsetningen av ca. 30 teaterstykker. Blant de mest kjente stykkene er The Birthday Party (1957), The Homecoming (1964), Old Times (1971) og Betrayal (1978). Flere av stykkene er omarbeidet til film av forfatteren, som også har skrevet flere film- og tv-manus av andre forfatteres romaner. I tillegg regisserte han skuespill, både andre forfatteres og fra egen produksjon.

Pinters dramatikk omhandler ofte kommunikasjon, eller fravær av kommunikasjon, i mellommenneskelige relasjoner, og tematikken kretser ofte om konflikt mellom minner/glemsel, sannhet/løgn, lojalitet/svik, trussel/trygghet, taleførhet/taushet og makt/avmakt. Konfliktene i stykkene skjer dessuten ofte mellom menn og kvinner.

Pinters litterære stil

[rediger | rediger kilde]

Oversikt

[rediger | rediger kilde]

Harold Pinters mest kjente dramatiske virkemidler er bruk av pauser og stillhet. I tillegg er den dramatiske dialogen hans en slags mikstur av autentisk britisk dagligtale og kunstferdig eller poetisk stilisert språk, noe som har blitt forbundet med ham i så sterk grad at det har resultert i et eget adjektiv 'pinteresk'. Pinter regnes også som en komisk dramatiker, og komikken oppstår gjerne i spenningsfeltet mellom den stiliserte dialogen og de ofte konfliktfylte dramatiske situasjonene stykkene framstiller. Litteraturkritikere har følgelig formulert en egen sjanger for dramatikken hans, nemlig 'trusselkomedier' (comedies of menace).

Trusselkomedier

[rediger | rediger kilde]

Verker

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Harold Pinters verker

Harold Pinter har utgitt en roman, en del prosatekster og en rekke dikt. Mest kjent er han imidlertid for sine dramatiske verker. Pinter har i alt skrevet 31 lengre skuespill og 14 kortere sketsjer (heriblant stykker produsert som TV-drama eller radiohørespill), 19 filmmanus av andre forfatteres romaner, samt fire filmatiseringer av egne skuespill.

Mottakelse blant publikum og kritikere

[rediger | rediger kilde]

Pinters første skuespill, The Room (Rommet) ble produsert i 1957 på University of Bristol. Siden den gang har hans dramatikk fått plass på teater over hele den vestlige verden. Utenom nobelprisen, som han ble tildelt for 2005, er Pinter blant annet blitt tildelt Shakespeare-prisen (Hamburg), Den europeiske litteraturprisen (Wien) og Molière d’honneur (1997). I 1996 ble han utnevnt til kommandør av Order of the British Empire, og i 2002 mottok han Order of the Companions of Honour.

I Norge er Pinters skuespill blitt produsert i relativt stort omfang, blant annet på NRKs Fjernsynsteatret, på Nationaltheatret, Den Nationale Scene, Rogaland Teater og Trøndelag Teater.

Pinter er blitt gjenstand for forskning fra mange ulike perspektiver, blant annet psykoanalytisk, feministisk og maktkritisk. Martin Esslins klassiske forfatterportrett fra 1992 (Pinter the Playwright) representerer den psykoanalytiske lesningen. Et eksempel på feministisk forskning med queer-aspekt, fins i Pinter's Female Portraits (Elizabeth Sakellaridou, 1988).

Politiske synspunkter

[rediger | rediger kilde]

Pinter var aktiv i antiapartheid-bevegelsen siden 1959, og jobbet for en kunstnerisk og akademisk boikott av Sør-Afrika. Han var også engasjert i støtte til opposisjonelle i Tyrkia, blant annet gjennom forfatterorganisasjonen PEN, og han var aktiv i bevegelsen mot atomvåpen.

Harold Pinter var motstander av de amerikanske invasjonene av Afghanistan og Irak. Han kalte George W. Bush en massemorder og sammenlignet Bush-styret i USA med nazismen. Han har også kalt Tony Blair idiot og massemorder.

Nobelprisen i litteratur
2005

I sin takketale etter at han fikk nobelprisen, påpekte han at USA hadde støttet, og i mange tilfeller skapt, hvert eneste høyreorienterte diktatur siden annen verdenskrig. I den samme talen forlangte han at den britiske statsministeren ble straffeforfulgt for krigsforbrytelser.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Harold-Pinter, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000010470, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118594494, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Find a Grave, besøkt 29. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d https://cs.isabart.org/person/117968; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 117968.
  8. ^ https://id.lib.harvard.edu/alma/99157150177103941/catalog; HOLLIS; besøksdato: 18. juni 2024.
  9. ^ (på en) www.acmi.net.au, ACMI-ID creators/37289, Wikidata Q120061370, https://www.acmi.net.au/ 
  10. ^ www.cssd.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.rada.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ The Peerage person ID p12756.htm#i127551, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11919883z; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11919883z.
  15. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 7893603, Wikidata Q16744133 
  16. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ verkets språk tysk, www.kunstkultur.bka.gv.at, besøkt 8. mai 2009[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Harold_Pinter&oldid=24735603»