Hopp til innhold

Harald Zwart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Harald Zwart
FødtHarald Johan Zwart
1. juli 1965[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (59 år)
Nederland[5]
BeskjeftigelseFilmregissør, manusforfatter, filmprodusent Rediger på Wikidata
SøskenJohn-Anker Zwart
NasjonalitetNorge
Aktive år1998–
IMDbIMDb
Harald Zwart på Commons

Harald Johan Zwart (født 1965) er en norsk filmregissør og -produsent.

Han er født i Nederland og oppvokst i Fredrikstad etter at familien flyttet til Norge i 1968.[6] Han er bror av John-Anker Zwart.[7]

Zwart er utdannet fra Nederlandse Film en Televisie Academie (Det nederlandske film- og televisjonsakademi) i Amsterdam, og har produsert en rekke kortfilmer, reklamefilmer og musikkvideoer. Han har laget filmer i Sverige, USA og Norge, herunder The Karate Kid (2010) og Skyggejegerne: Demonenes by (2013). Han er en av initiativtakerne og deleierne i film- og TV-produksjonsselskapet Medieparken AS i Fredrikstad. Zwart driver også to egne produksjonsselskap, et for reklamefilm, Motion Blur, og et for spillefilm, Zwart Arbeid.

I 2004 åpnet han kaffebaren Zwart Kaffe i Gamlebyen i Fredrikstad.

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Før Hollywood

[rediger | rediger kilde]

Harald Zwart ville egentlig bli popstjerne, men fant ut at det var for vanskelig og bestemte seg i stedet for å satse på en regissørkarriere.[trenger referanse] Etter skolegang i Nederland begynte han i reklamefilmproduksjonsselskapet Moland Film. Der fikk han etter hvert ansvaret for større produksjoner, blant annet for en kampanje for merkevaren Statoil. Zwart søkte spillefilmstøtte i Norge for prosjektet 96, en film om hjemmebrent, men fikk ingen støtte. I stedet ble svenske filmfolk interessert i ham, på grunn av en rekke gode reklamefilmer. De syntes at Zwart var flink til å få lavbudsjettsfilmer til å se eksklusive ut, og gav ham jobben som regissør for filmen (og TV-serien) Hamilton.

I Hollywood

[rediger | rediger kilde]

Filmen om Hamilton ble en suksess, og filmindustrien i Hollywood fikk øynene opp for Zwart. Michael Douglas ble produsent for hans første film, One Night at McCools (2001). Filmen hadde et produksjonsbudsjett på 18 millioner dollar og et lanseringsbudsjett på rundt 13 millioner dollar. Filmen var ingen stor publikumssuksess (ifølge boxofficemojo.com gikk den med 17,5 millioner dollar i underskudd), på tross av at Michael Douglas, Matt Dillon og Liv Tyler spilte noen av de største rollene. One Night at McCools ble likevel det utenlandske gjennombruddet for Zwart som regissør, og han fikk tilbud om å lage ungdomsfilmen Agent Cody Banks (2003). Zwart takket ja, sammen med sin kone Veslemøy Zwart (som fra dette tidspunkt ble hans produsent). Agent Cody Banks hadde et produksjonsbudsjett på 28 millioner dollar, og tjente inn 58 millioner dollar da den ble vist på kino. Zwart påbegynte så oppfølgeren Agent Cody Banks 2: Oppdrag London (2004). Han trakk seg imidlertid fra prosjektet, og han uttalte til norske aviser at årsaken var at budsjettet var for lite (26 millioner dollar) og at han hadde takket nei. Produsentene på sin side sa at «Zwart var blitt erstattet».[trenger referanse]

Tilbake i Norge

[rediger | rediger kilde]

Etter dette flyttet Zwart til Fredrikstad, og har siden regissert en rekke norske og internasjonale reklamefilmer samt produsert de tre norske filmene Lange flate ballær, Lange flate ballær II og Lange flate ballær III. Lange flate ballær ble en publikumssuksess, på tross av et lavt budsjett og kort innspillingsperiode.[trenger referanse]

Zwart har også spilt inn to musikkvideoer for a-ha, blant annet Velvet som fikk mye oppmerksomhet grunnet «nekrofilt» innhold. Zwart var den første nordmann som ble medlem av Directors Guild of America.[trenger referanse]

Han avsluttet i 2007 innspillingen av Lange flate ballær II, hvor han selv hadde regien i tillegg til å være produsent. Filmen hadde premiere 14. mars 2008. Lange flate ballær III hadde premiere 1. april 2022.[trenger referanse]

Zwart har også regissert Den rosa panteren 2[8], en oppfølger til filmene om Den rosa panteren. Dette var den største Hollywood-kontrakten til en nordmann noensinne. Den rosa panteren 2 ble en fiasko; den ble nominert til to Razzies-priser og tjente inn bare 75 millioner.

Karate Kid

[rediger | rediger kilde]

Etter Pink Panther 2 dro Zwart og familien hans til Kina for å lage kampsportfilmen The Karate Kid. Med stjernene Jackie Chan og Jaden Smith ble filmen en kritiker- og publikumsuksess som spilte inn over 176 millioner dollar i USA.[9]

The Mortal Instruments

[rediger | rediger kilde]

I 2013 kom fantasyfilmen Skyggejegerne: Demonenes by, med Zwart som regissør. Filmen er basert på boken Demonenes by, den første i bokserien Skyggejegerne. Rollelisten omfatter Lily Collins, Jamie Campbell Bower, Robert Sheehan, Lena Headey, Jonathan Rhys Meyers og Jared Harris. Filmen hadde premiere 23. august 2013, og det var på forhånd knyttet forventninger til at filmen kunne gjøre det bra økonomisk, siden bøkene var svært populære.[10]

Allerede i mai 2013, tre måneder før premieren, ble det bestemt at det skulle lages en oppfølger, The Mortal Instruments: City of Ashes, basert på Den tause byen, som er den andre boken i The Mortal Instruments-serien. Zwart skulle regissere også denne oppfølgeren, og både Lily Collins og Jamie Campbell Bower sa seg villige til å delta i den nye filmen.[11] Da den første filmen viste seg å bli en fiasko, ble imidlertid planene om en oppfølger skrinlagt.[12] Det ble deretter laget en TV-serie (Shadowhunters) basert på bøkene, som Zwart ikke var involvert i.[12]

Trivia

[rediger | rediger kilde]
  • Zwart vant i 2007 sølv i Gullblyanten og Sølvfisken for en reklamefilm for sjokoladen Smash, om en ung mann som synes det er bedre å miste hendene enn sjokoladen sin.
  • Hans faste samarbeidspartner og kamerat er Tom Gulbrandsen.

Filmografi

[rediger | rediger kilde]
Kortfilmer
Filmer
TV

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 123511704, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Harald_Zwart[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 083a3eef4d0d41d3ac4a720ec2366528, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6nw0dpm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 17. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Iversen, Gunnar (18. juni 2024). «Harald Zwart». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 10. november 2024. 
  7. ^ Johansson, Jens M. (13. oktober 2017). «– Gi dem frysninger. Få dem til å gråte. All seriøs film inneholder magi (+)». www.dn.no (på norsk). Besøkt 10. november 2024. 
  8. ^ Hillestad, Helene (26. mai 2007). «Harald Zwart lager Pink Panther 2». NRK. Besøkt 19. mai 2022. 
  9. ^ «The Karate Kid» (på engelsk). Box Office Mojo. Besøkt 25. desember 2017. 
  10. ^ «Harald og Veslemøy Zwart: - Dette er som å gifte seg!». www.vg.no. 13. august 2013. Besøkt 19. mai 2022. 
  11. ^ Kemp, Stuart (8. mai 2013). «Cannes: Lily Collins, Jamie Campbell Bower Set for ‘Mortal Instruments’ Sequel». The Hollywood Reporter (på engelsk). Besøkt 19. mai 2022. 
  12. ^ a b «'The Mortal Instruments' will live on, but not on the big screen». Los Angeles Times (på engelsk). 13. oktober 2014. Besøkt 19. mai 2022. «After the disappointing box-office performance of “The Mortal Instruments: City of Bones,” the film adaptation of the first novel in Clare’s bestselling six-book series, the would-be movie franchise is being rebooted as a television show, German production company Constantin Film has announced.» 
  13. ^ «Fansen jubler for «norsk» fantasytrailer». dagbladet.no (på norsk). 15. november 2012. Besøkt 19. mai 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Harald_Zwart&oldid=24788749»