Hopp til innhold

Grytten kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grytten kirke
OmrådeRauma
BispedømmeMøre
ProstiInde Romsdal
FellesrådRauma
SognGrytten
Byggeår1829
Offisiell åpningsdato27. september 1829
KirkegårdJa
Arkitektur
TeknikkLafteverk
ByggematerialeTre
Grunnformoktogon
Mål225 m2
TårnKlokketårnet er av treverk og har to kirkeklokker.
SkipÅttekantet
Kirkerommet
PrekestolFra 1829
AlterAlterklede fra 1733
Plasser250
DiverseEt krusifiks er fra slutten av 1200-tallet.
Beliggenhet
Kart
Grytten kirke
62°33′10″N 7°40′24″Ø

Grytten kirke er en åttekantkirke i bygda Veblungsnes i Rauma kommune. Den er knyttet til Den norske kirke og er prostikirke i Indre Romsdal prosti i Møre bispedømme. Halvor Vreim beskrev den som en konsekvent innredet og gjennomført åttekantkirke.[1]

I katolsk tid var det tre prestejgeld i Romsdal: Grytinar (Grytten), Veøy og Aukra. Romsdal hørte til Nidaors bispedømme inntil Møre bispedømme ble etablert i 1983. Fra omkring år 1200 besto Grytten av 5 sogn: Flata (Flatmark i Romsdalen), Grytten, Hen (Isfjorden), Eid og Voll (Måndalen). Trolig hadde alle diss stavkirker.[2]

Regjeringen bestemt 5. november 1827 at kirken skulle flyttes til Setnes. Tomt og areal til kirkegård ble kjøpt med midler fra Opplysningsvesenets fond; kjøpet omfattet areal oppover langs Istra fra samløpet med Rauma. Istedet ønsket menigheten å flytte kirken ned til sjøen og tomt ble gitt som gave av en grunneier på Setnes. Våren 1828 ble den gamle korskirken på Grytten revet og den nye kirken ble tildels reist med tømmer fra den gamle. Menigheten tok selv kostnaden med flytting. Den ble innviet 27. september 1829.[2] Arkitekt H.W. Rohde og kunstner Finn Krafft ble utført i 1957.[3]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Devold var lenge det sentrale handelsstedet i indre Romsdal og der ble Romsdalsmarkedet holdt. Devold var endepunkt for veien ned Romsdalen fra de øvre bygdene på Østlandet; det var mulig å gå opp Rauma med båt til Devold. Etterhvert som elven ble fylt av sand og mudder kunne ikke store båter gå opp og markedet ble flyttet til Veblungsnes. Lesja jernverk hadde Veblungsnes som utskipingshavn. Det kom bro over Istra trolig i 1754 og over Rauma i 1819. På 1700-tallet ble Veblungsnes et lite tettsted med handel, postkontor og gjestgiveri samt militærleir på Setnesmoen.[2]

Form og konstruksjon

[rediger | rediger kilde]

Kirken ble bygd i 1829 av treverk. Den har en åttekantet form og er bygd med Sør-Fron kirke i Gudbrandsdalen som forbilde. Sør-Fron kirke er en stor steinkirke, bygd som en åttekant utstrakt i bredden. Grytten kirke er forenklet i forhold til Sør-Fron, og framstår med grunnplan som en regulær åttekant. Den har to høyder med vinduer slik at det blir mye lys på galleriet som går rundt hele skipet.[4]

Grytten kirke er den eneste med Sør-Fron som direkte forbilde. Tømmerkirken på Veblungsnes er imidlertid enklere utformet ved at åttekanten er likesidet og ikke strukket ut som i Sør-Fron, og ved at taket er uten knekk. Interiøret i Grytten kirke viser tydelig at Sør-Fron har vært forbildet.[5] Snekkere med erfaring fra Sør-Fron kirke kan ha deltatt ved innredning Grytten kirke.[2]

Bygget har 225 m2 grunnflate og et volum på 1350 m3. Fra gulv til tak er største høyde 6 meter. Tårnet er 6,5 meter. Fra dør til alterveggen er det 15,8 meter og det er 14,2 meter på tvers. Våpenhuset ble utbedret og påbygget i 1868, og er 5,8 meter langt og 3,6 meter bredt.[2] Ifølge Sigurd Muri er våpenhuset et tilbygg og ikke opprinnelig. Fire sentrale søyler i rommet understøtter taket.[3]

Tårnet har løkkuppel over firkantet hus for klokkene. Kirken har to kirkeklokker.[3] Den ene ble sendt til omstøpning i Holland i 1751, den andre kirkeklokken er eldre.

Tidligere kirker

[rediger | rediger kilde]
Den daværende kirken på gården Grytten. Fremstilt av Johan F. L. Dreier i 1826; utsikt sørover Isterdalen mot fjellene Kongen og Bispen.

Den første kirken kan ha stått på Veblungsnes og ble senere flyttet til prestegården Grytina. Den ble trolig reist på 1200-tallet og første gang omtalt i 1350. I 1650 var den falleferdig og nytt bygg ble reist i 1651. Den skal ha hatt tårn midt på bygget og kirkeklokkene ble betjent fra midt i kirkerommet. Den ble utvidete med sakristi i 1706. Dette bygget falt ned 9. november 1728 og inventaret flyttet til prestegården der det noen år ble holdt gudstjeneste inntil ny kirke kom opp i 1732.[2]

Bygget fra 1732 sto mellom prestegården og Brønnsletten, og var en laftet korskirke. Kongen solgte i 1723 kirken til Morten Vium i Trondheim og allmuen i Grytten fikk mot å betale 24 riksdaler skjøte på kirken i 1754.[2]

Kirken ble bygd fra restene av en eldre kirke, som opprinnelig stod mellom den gamle prestegården på «Grytina» («Gryttina») og Brønnsletta. Denne kirken måtte rives fordi den var truet av å bli begravd i sand. To dalfører møtes ved det opprinnelig kirkestedet, og sideelven Istra munner ut i Rauma nedenfor det gamle kirkestedet. Kirkestedet lå på vestsiden av elven Rauma som har gravd seg ned i terrenget slik at elvebredden er høy og bratt opp mot det gamle kirkestedet.[6] Fra 1600-tallet var det, trolig på grunn av uthogging av skog, stor sandflukt som dekket til kirkestedet og terrenget rundt med høye sanddyner.[6] I 1828 ble bygget fra 1732 revet fordi sanddynene gjorde den ubrukelig; sanden skal ha nådd et stykke opp på vinduene. Sandflukten ble nevnt som grunn til flytting fra 1780 og Veblungsnes fremsto som tettsted og sentrum i området. Ved befaring 15. juli 1824 lå sanden 9 alen (omtrent 5 meter) høy på nordre side, bygget hadde store skader og bare en tredjedel av kirkegården var fri for sand.[2]

Arkeologiske undersøkelser i 1983 avdekket ruinene av kirken oppført i 1728 og murene av eldre tredje kirke på Grytina. Trekonstruksjonene funnet på stedet gir inntrykk av jordgravde vegger, selv om funnene er usikre. Da Gryttenveien (fylkesvei 174) ble utbedret, ble det avdekket et stort gravfelt fra jernalder. Dette gravfeltet ligger nær og med synskontakt fra kirkestedet. Nær det gamle kirkstedet på Grytten gård ble det også påvist en mulig båtgrav.[6]

Kirken er nevnt første gang i 1364 som sognekirke. Grytina eller Grytten gård kan i middelalderen ha vært en naturlig samlingsplass, gården Devold som var vertskap for Romsdalsmarkedet ligger på andre siden av elven. Den var ikke bro og folk ble fraktet over elven med båt. Har trolig vært tre kirker på Grytina, dagens kirke på Veblungsnes er den fjerde.[6]

Interiør

[rediger | rediger kilde]

Kirken har prekestolalter:[4] Alteret med prekestolen er satt rett på hovedgulvet uten noen forhøyning med benkene tett inntil. Åttekanten brukt på denne måten samler prest og menighet tett sammen.[1] Dette er gjort med Sør-Fron kirke som forbilde, men noe forenklet. En del elementer er slavisk kopiert. Der Sør-Fron kirke over altertavlen har innsatt to tiloversblevne voluttkonsoller fra den gamle prekestolen, har Grytten kirke fått nylaget slike konsoller ved byggingen. Sør-Fron kirke har øverst på alterveggen en oval strålekrans hvori er skrevet Guds navn på hebraisk - Jahve. De som bygde Grytten kirke må ha misoppfattet dette til å være et årstall, for i Grytten kirke er det årstallet for kirkens bygging som er omgitt av de guddommelige stråler.

Det er galleri rundt hele rommet. Det er tre malerier av prester fra den forrige kirken. Antependium for alteret har årstallet 1733. På galleriet henger et gammelt krusifiks[3] som trolig er fra slutten av 1200-tallet.

Altertavlen kan skrive seg fra den forrige kirken, men er i så fall omarbeidet. Prekestolen fra den forrige kirken ble solgt til Stavanger museum. Opprinnelig hadde hver gård sine faste plasser i kirkebenkene, slik skikken var.[2] Veggene er umalt laft og interiør er ellers for en stor blåmalt.[3]

Hen kirke i nabobygda ble reist i mur omtrent samtidig og innviet i 1831. Trolig var en del av de samme fagfolkene involvert blant er det tydelige likheter i tårn med løkkuppel og prekestolsalter.[7]

Bilder

[rediger | rediger kilde]
  • Foto 1869 (fra Edward Backhouses reise i 1869)
    Foto 1869 (fra Edward Backhouses reise i 1869)
  • Romsdalen og Veblungsnes med kirken (fra Edward Backhouses reise i 1869)
    Romsdalen og Veblungsnes med kirken (fra Edward Backhouses reise i 1869)
  • Grytten kirke er synlig i det fjerne på Johan Fredrik Eckersbergs maleri fra 1865
    Grytten kirke er synlig i det fjerne på Johan Fredrik Eckersbergs maleri fra 1865
  • Kirken med Veblungsnes omkring 1890. Foto: Axel Lindahl
    Kirken med Veblungsnes omkring 1890.
    Foto: Axel Lindahl
  • Prekestolen over alteret
    Prekestolen over alteret
  • Midtgangen med fire søyler som bærer taket. Krusifiks på galleriet til venstre.
    Midtgangen med fire søyler som bærer taket. Krusifiks på galleriet til venstre.
  • Søyler og gallerier sett fra nordlig galleri.
    Søyler og gallerier sett fra nordlig galleri.
  • Det tidligere kirkestedet er på gården Grytten omtrent midt på dette fotoet tatt mot Isterdalen. Elven Rauma kommer fra venstre og gjør en stor slyng som har gravd seg inn i den høye bakken ved Grytten omtrent midt i bildet. Nederst til høyre flyter Istra ut i Rauma.]]
    Det tidligere kirkestedet er på gården Grytten omtrent midt på dette fotoet tatt mot Isterdalen. Elven Rauma kommer fra venstre og gjør en stor slyng som har gravd seg inn i den høye bakken ved Grytten omtrent midt i bildet. Nederst til høyre flyter Istra ut i Rauma.]]

Veikirke

[rediger | rediger kilde]

Kirken er åpen som veikirke om sommeren.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Vreim, Halvor (1939). Norsk trearkitektur. Oslo: Gyldendal. s. 129. 
  2. ^ a b c d e f g h i Grytten kirke 175 år. Åndalsnes: Grytten menighetsråd. 2004. ISBN 8279550593. 
  3. ^ a b c d e Muri, Sigurd (1971). Norske kyrkjer. Oslo: Samlaget. ISBN 8252117260. 
  4. ^ a b Bjørn M. Siem: Kirkeliv og kirker. Møre og Romsdal. Oslo: Gyldendal, 1977.
  5. ^ Hosar, Kåre (1992). Sør-Fron kyrkje. Sør-Fron: Sør-Fron sokneråd. ISBN 8272750643. 
  6. ^ a b c d Hansen, Margareth (2014). Fire kirkesteder i Romsdal. Bergen: Universitetet i Bergen. 
  7. ^ Hen kirke. [Isfjorden]: [Hen menighetsråd]. 2006. 

Kilder

[rediger | rediger kilde]
  • Thaule, John Ove; Ubostad, Ingar; Pedersen, Bjørn. 1990. Kyrkjene våre i Ei bok om Rauma, Rauma Kommune. s 207-210
  • Grytten kirke 175 år. Åndalsnes: Grytten menighetsråd. 2004. ISBN 8279550593. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Grytten_kirke&oldid=24703848»