Hopp til innhold

Grønnkremle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grønnkremle
Nomenklatur
Russula aeruginea
Lindblad Ex. Fr.
Populærnavn
Grønnkremle
Klassifikasjon
RikeSopper
DivisjonStilksporesopper
UnderdivisjonHymeniesopper
KlasseEkte hymeniesopper
OrdenKremleordenen
FamilieRussulaceae
SlektKremler
Økologi
Habitat: Under bjørk
Utbredelse: Nordlige halvkule

Grønnkremle (russula aeruginea) er en kremle. Både det norske og det vitenskapelige navnet er forbundet med hattens grønnfarge og artsepitetet aeruginea kommer fra det latinske ordet aerugo som betyr «irr».[1] Grønnkremle regnes som en god matsopp, men kan forveksles med grønn fluesopp av utrente.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Grønnkremle er funnet under bjørk, dvergbjørk i fjellet, og i granskog,[2][3] men så godt som alltid under bjørk.[4] Den danner ektomykorrhiza med arter i bjørkeslekten og trives på sur, sandholdig jord eller torvjord. Noe sjeldnere kan den opptre på mer næringsrik skogbunn, hvor den muligens kan være knyttet til bartrær.[4]

Den er registrert som hjemmehørende i Østerrike, Belgia, Bulgaria, Canada, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Tyskland, Island, Irland, Italia, Japan, Korea, Nord-Korea, Luxemburg, Nederland, Norge, Polen, Russland, Slovakia, Spania, Sverige, Storbritannia og USA.[4]

I Norge finnes den over hele landet, også høyt oppe i fjellet.[5] De fleste funn er registrert i august måned, men den er funnet i hele perioden fra juni–oktober.[5]

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Selv om kremler har skiver under hatten tilhører de en annen orden enn skivesoppordenen. Sammen med risker skiller de seg ut ved at de har sprøtt kjøtt som ikke trevler på langs.[6] Skivene er også porøse, og smuldrer lett ved berøring.[7] Dette har gitt kremlene navnet brittlegills på engelsk, et uttrykk som betyr «skjøre skiver».

Forvekslingsarter

[rediger | rediger kilde]

Denne viktige forskjellen fra andre skivesopper må soppsankere kjenne til, for å skille grønnkremle fra den dødelig giftige grønn fluesopp.[8] Denne giftige forvekslingsarten har dessuten ring på stilken og slire ved stilkens basis. Fluesopper har skiver som er frie fra stilken, mens grønnkremle har tilvokste skiver. Grønnkremle har til å begynne med hvite til blekt fløtefargede skiver, som gradvis farges kremgule av sporepulveret. Fluesoppenes skiver er helt hvite. Grønn fluesopp smaker mildt i likhet med spiselige kremler.

Andre forvekslingsarter er den rødlistede kopperkremle som vokser under eik og hassel,[n 1][9][1] og den rødlistede rutekremle, foruten broket kremle, gaffelkremle og sildekremler som er grønnaktige i hattfargen.[3][10]

Form og størrelse

[rediger | rediger kilde]

Størrelsen på fruktlegeme oppgis normalt til 4–10 cm bred over hattens diameter,[10][3] men den kan også bli bredere.[11] Stilkens strekker seg mellom 4–10 cm høy,[3] og vokser seg inntil 2,5 cm tykk.[12] Formen på hatten utvikler seg typisk fra halvkuleformet til hvelvet og videre til å bli hvelvet og noe nedsunket i midtpartiet.[10] Stilkens form er gjerne sylindrisk, eller litt tilspisset ved basis. Skivene er tette, noe gaffeldelte, nesten frie,[12] men likevel tilvokst til stilken.[3]

Farger

[rediger | rediger kilde]

Kremlene er kjent for å ha stor variasjon i farger på hatthuden. Selv enkeltarter kan variere mye. Det henger blant annet sammen med at fargestoffet i hatthuden er vannløselig og kan vaskes ut av regnvann. I samsvar med både det norske populærnavnet og det vitenskapelige artsepitetet, er varierer hatthuden hos grønnkremle i grønne fargenyanser. Men grønnfargen kan være iblandet blå,[1] grå,[2] svart og beige.[1][2] Spesielt midtpartiet er gjerne mørkere mot svart- eller blågrønn.[3]

Stilken og skivene er hvite.[12] Hvitfargen er varm, mot kremgul, gjerne farget av det kremfargede sporepulveret og av den rustbrune anløpingsfargen. Den er ofte markspist, og blir gjerne brunflekkete, særlig på skivene og ved basis av stilken.[12][12]

Struktur og smak

[rediger | rediger kilde]

Når hatthuden er tørr er den glatt,[10] nesten glinsende.[3] I fuktig vær blir den klebrig.[1] Som andre kremler er kjøttet sprøtt, og kjøttet i både stilken og i hatten er fast, noe hardere i stilken enn hattkjøttet.[3] Smaken er mild, men spesielt skivene kjennes litt skarpe på tungespissen.[2] Denne skarpheten blir borte ved tilberedning.[1]

Bildegalleri

[rediger | rediger kilde]
  • Tette hvite skiver, tilvokst til stilken.
    Tette hvite skiver, tilvokst til stilken.
  • Rustbrune flekker på skiver og stilk.
    Rustbrune flekker på skiver og stilk.
  • Utbredt og nedsunket midte.
    Utbredt og nedsunket midte.
  • Halvkuleformet til hvelvet.
    Halvkuleformet til hvelvet.
  • Klebring når fuktig
    Klebring når fuktig
  • Ulike fargenyanser på hatten.
    Ulike fargenyanser på hatten.
  • Sylindrisk eller noe tilspisset mot stilkens basis.
    Sylindrisk eller noe tilspisset mot stilkens basis.

Bruksområder

[rediger | rediger kilde]

Grønnkremle oppgis som «spiselig» på normlisten for norske soppkontrollører, utgitt av fagmykologisk råd på vegne av Norges sopp- og nyttevekstforbund. Som rå kan den gi magebesvær, og en systematisk gjennomgang av tilgjengelige rapporter tyder på at noen kan reagere på den slik at den er vurdert til spiselig med forbehold.[13]

Noter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Kopperkremle (R. cuprea) er det taksonet den norske Artsdatabanken foretrekker framfor synonymet (R. urens).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f Mossberg, Bo (2000). Cappelens soppbok. Cappelen. s. 278. ISBN 8202195802. 
  2. ^ a b c d Eggen, Bror Ivar (1996). Kremler. B.I. Eggen. s. 19. ISBN 8299413311. 
  3. ^ a b c d e f g h Egeland, Inger Lagset (1999). Norske sopper. Gyldendal fakta. s. 223. ISBN 8205255903. 
  4. ^ a b c IUCN. 2022. The IUCN Red List of Threatened Species. Versjon 2022-2. Tilgjengelig på: www.iucnredlist.org. (Besøkt: 8. desember 2022).
  5. ^ a b Funndata i artskart Arkivert 21. februar 2022 hos Wayback Machine. på Artsdatabanken.no. Besøkt 2. januar 2023.
  6. ^ Thomas Læssøe, Anna Del Conte (2014). Soppboka. Oslo: Cappelen Damm Faktum. s. 180, 184. 
  7. ^ Buczacki, Stefan (2012). London: Harper Collins. s. 296, 298. 
  8. ^ Kurs for utdannelse av soppsakkyndige. Oslo: Norges sopp- og nyttevekstforbund. 2017. s. 31. 
  9. ^ Russula urens Romell i Myhre Pedersen T (2022). Artsnavnebasen. Versjon 1.123. The Norwegian Biodiversity Information Centre (NBIC). Checklist dataset besøkt på GBIF.org den 2. januar 2023.
  10. ^ a b c d Marstad, Per (1999). Sopp. Landbruksforlaget. s. 84. ISBN 8252924077. 
  11. ^ Side 312, George Barron: Mushrooms of Northeast North America - Midwest to New England, Lone Pine Publishing, Edmonton, Canada, 1999
  12. ^ a b c d e Læssøe, Thomas (2000). Sopp. Teknologisk forlag. s. 125. ISBN 8251205638. 
  13. ^ Li, H, Tian, Y, Menolli, N; m.fl. (2021). «Reviewing the world's edible mushroom species: A new evidence-based classification system». Comprehensive Reviews in Food Science and Food Safety. 20 (2): 1982–2014. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Grønnkremle&oldid=23620148»