Glogerorgelet
Glogerorgelet er et historisk barokkorgel fra 1765 i Kongsberg kirke. Det er det største bevarte barokkinstrumentet nord for Hamburg.[1] Det er laget av orgelbyggeren Gottfried Heinrich Gloger. Kontrakten ble undertegnet 19. juli 1760, i forbindelse med innvielse av kirken.
Byggekontrakten
[rediger | rediger kilde]Ifølge kontrakten skulle orgelet ha 35 stemmer, tre manualer og pedal, men planene ble endret slik at det til slutt fikk 42 stemmer. Byggingen av orgelet tok flere år enn de to år som var avtalt i kontrakten. Dette medførte også store økonomiske overskridelser. Arbeidet gikk greit fram til 1763, men så døde Glogers hustru. Etter det slet han med sykdom og sin personlige gjeld.
Gloger skulle også ifølge kontrakten ha betalt 2 200 riksdaler for orgelet, noe som var urealistisk lavt. Kontraktsforhandlingene hadde presset ham både på pris og varigheten på arbeidet. Etter orgelet endelig sto ferdig i 1765, måtte myndighetene erkjenne at verdien var betydelig høyere enn kontraktens 2 200 riksdaler. Etter hvert fikk også Gloger utbetalt 4 000 riksdaler for arbeidet.
Restaurering
[rediger | rediger kilde]I 1850 ble orgelet restaurert av en elev av orgelbyggeren Peter Adolph Albrechtsen, Paul Christian Brantzeg. Han hadde arbeidet hos de kjente orgelbyggerne Cavaillé-Coll i Paris og W. Hill og J.W. Walker i London før han slo seg ned i Norge.
På slutten av 1880-tallet fikk orgelet vannskader etter en brann på kirkeloftet. Menigheten ønsket å sette det i spillbar stand igjen, men det manglet økonomiske midler. Amerikafareren Tinius Olsen, et av Kongsbergs mer vellykkede bysbarn, ga i 1928 en større pengegave til restaureringen. I virkeligheten ble ikke orgelet restaurert, men det ble bygget inn et nytt orgel bak barokkfasaden av J. H. Jørgensens orgelfabrikk. De originale vindlader og mekanikk ble lagt på kirkeloftet, og en elektrisk spillepult ble installert på galleriet.
I 1973 kom da nyansatt kantor Reidar Hauge og fortalte at orgelet var i slett tilstand, og foreslo at det skulle restaureres tilbake til originalstand. Det vakte en viss oppsikt, da det var en allmenn oppfatning at det var originalorgelet som var i bruk etter restaurasjonen i 1932.
Det restaurerte orgelet ble stengt av menighetsrådet før jul i 1994. Grunnene var mangeler ved instrumentet og generell brannfare. En lengre innsamlingsaksjon ble iverksatt, og 18.–21. mai 1999 ble orgelet demontert og sendt til omfattende restaureringsarbeider av tyske Jürgen Ahrend. Orgelet gjeninnviet i januar 2001.
Disposisjon
[rediger | rediger kilde]Glogerorgelet har tre manualer samt pedaler. Hovedverket («HW») spilles fra 2. manual (midterste), oververket («OW») spilles fra 1. manual (nederste), brystverket («BW») spilles fra 3. (øverste) manual og pedalverket («PED.») spilles fra pedalene. Manualene har hver et omfang fra C til c3 men mangler C♯ (60 tangenter). Pedalene har et omfang fra C til d1 og mangler også C♯ (26 tangenter). Brystverket koples til hovedverket ved å skyve BW-manualet inn mot orgelet. De tre stemmene «MIXTUR» og stemmen «MIXTUR BASS» består hver av tre kor, og stemmen «RAUSPFEIF BASS» består av to kor. Til sammen er det dermed 2310 piper i orgelet.
| HW | OW | BW | PED. |
|---|---|---|---|
| Borduna 16' Principal 8' Gemshorn 8' Octava 4' Spitzflöte 4' Tertia 3.1/5' Nassat 3' Octava 2' Quinta 1.1/2' Mixtur Trompeta 16' Vox Humana 8' |
Gedact 8' Gemshorn 4' Principal 4' Flöteduce 4' Nassat 3' Rohrflöte 2' Sifflöte 1.1/2' Sedecima 1' Mixtur Trompeta 8' |
Quintadena 8' Principal 4' Flöta 4' Quinta 3' Waldflöta 2' Sifflöte 1.1/2' Mixtur Crumhorn 8' |
Subbass 16' Principalbass 8' Gedactbass 8' Quintbass 6' Octafbass 4' Bauerflödtbass 1' Rauspfeifbass Mixturbass Posaunenbass 16' Trompetbass 8' Trompetbass 4' Cornetbass 2' |
| Cimbelstern |
| Tremulant Coppel Haupt Ventil Ventil Hw Ventil Bw Ventil Ow Ventil Pedal Calcant |
Tremulanten («TREMULANT») påvirker alle verkene. Registertrekket «COPPEL» kopler oververket til hovedverket. Orgelet har en sperreventil for hvert verk samt en hovedventil. Orgelet har både elektrisk luftforsyning og manuelle belger som kan tråkkes av kalkanter. Registertrekket «CALCANT» er forbundet med en klokke i belgrommet som skal gi signal til belgtråkkerne (kalkantene) om at de skal begynne å gå belgene, slik at orgelet får luft.
Organister/kantorer
[rediger | rediger kilde]Organister/kantorer i Kongsberg kirke (bygget i 1761) gjennom historien siden kirken fikk orgel i 1765 er vist i tabellen under:[2]
| Fra | Til | Navn | Kommentar |
|---|---|---|---|
| 2009 | nå | Matthias Anger | |
| 2007 | 2009 | Colin Smith | |
| 2006 | nå | Kristin Flatland Solbu | |
| 2004 | Jan Einbu | ||
| Sigurd Hukkelberg | Opprettet som ny stilling - dvs. to kantorer fra dette året | ||
| 1973 | 2007 | Reidar Hauge | Jobbet videre i Glogerakademiet 2007-2011 |
| 1934 | 1973 | Ernst Opsahl | |
| 1907 | 1934 | Hans Kristian Hansen | |
| 1903 | 1907 | Fritz Wilhelm Pedersen | |
| 1852 | 1903 | Andreas Johan Julius Klewe | Engasjert i anskaffelse av nytt orgel pga. vannskade på orgelet i 1889 |
| 1848 | 1852 | Ingen fast ansatt, muligens pga. restaurering av orgelet | |
| 1825 | 1848 | Anders Thoresen | |
| 1781 | 1825 | Haavel Christopher Gaarder | |
| 1767 | 1781 | Johan Ludwig Schweiger | |
| 1722 | 1767 | Nicolai Clasen (Clausen) | Spilte både i den gamle kirken og i den nye |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Riksantikvaren
- ^ Komitéen for restaurering av Glogerorgelet i Kongsberg kirke (2001). GlogerOrgelet. Telemark: Forlaget Langs Lågen DA. ISBN 82-7494-035-0.