Global Trade Item Number
Global Trade Item Number (GTIN) er det nummeret som gir unik identifikasjon av et produkt, og danner grunnlaget for strekkoden på produktet. Denne ble tidligere kalt EAN (European Article Number). EAN var en organisasjon som ble stiftet i 1977 av handels- og industribedrifter i tolv europeiske land. EAN vokste seg ut av Europa, og endret først navn til EAN International. Etter å ha blitt slått sammen med amerikanske UCC (Uniform Code Council) og den tilsvarende kanadiske organisasjonen ble navnet endret til GS1. Standarden for merking av varer endret samtidig navn fra EAN til GTIN (Global Trade Item Number).
GS1 har over 800 000 medlemmer på verdensbasis, er representert i over 100 land og organisasjonen regulerer produktnumrene som benyttes i GTIN-strekkodesystemene.
Merking av varer
[rediger | rediger kilde]Strekkoden er varenes personnummer og opplysninger om varens opprinnelse i form av en tallkode. Denne koden identifiserer varen uansett hvor i verden den blir sendt. Det finnes over 200 forskjellige strekkodesystemer, men mest utbredt er det vi kjenner fra varene i hyllene i butikkene, den såkalte GS1-koden. Det er varemerkeeiers (leverandørens) oppgave å GTIN-merke produktene.
Varenummerets 13 (eller 8) sifre består av prefiks (landskoden), GS1 leverandørnummer, artikkelnummer og et kontrollsiffer. Landskoden besto opprinnelig av to sifre, men består nå av to eller tre sifre. Landskoden forteller hvilket medlemsland produsenten av varen hører til (men ikke nødvendigvis produksjonsland). Leverandørnummeret forteller hvem leverandøren er. Artikkelnummeret tildeler man selv, da helst i stigende nummerorden. Kontrollsifferet beregnes ut fra de foregående sifrene i henhold til en gitt formel. Ut fra nummeret slår datamaskinen varen opp i forretningens database og utstyrer den med den prisen og det varenavnet som gjelder i vedkommende butikk.
GS1 Norway (tidligere EAN Norge), som tidligere hadde landskode 70, har nå numre i området 700 – 709. Danmark, Færøyene og Grønland har kodene 570 – 579, mens Sverige har kodene 730 – 739.[trenger referanse]
Serialisert GTIN
[rediger | rediger kilde]Serialisert GTIN, SGTIN, er en utvidelse av GTIN hvor identifikasjonen er ned på enhetsnivå. Varen får et serienummer i tillegg til varenummeret. Med merking av en melkekartong med GTIN, blir den EN melkekartong. Med merking med SGTIN blir det DEN melkekartongen (entall bestemt form).
SGTIN krever flere siffer siden hver enkelt vare identifiseres unikt. Vanlig endimensjonal strekkode er sjelden nok til dette. Ofte benyttes enten en todimensjonal strekkode som Datamatrix eller QR-kode for dette. Det blir også mer og mer vanlig å benytte RFID eller EPC som informasjonsbærer for individuell merking av varer. Sporings er ofte årsaken til merking med SGTIN, men man kan også benytte den for tilbaketrekking av enheter, autentisering av ekthet og mye annet.
SGTIN får man enkelt fra en GTIN ved å legge til et serienummer. En flaske Coca-Cola Zero 1,5l som har GTIN=544900013428 (54=land, 49000=firma (Coca-Cola) og 13428=varenummer) blir for eksempel til SGTIN=5449000.13428.12121413 (ofte uttrykt: urn:epc:id:sgtin:5449000.13428.12121413) for den spesifikke flasken med serienummer 12121413. SGTIN trenger ikke alltid å identifisere spesifikke enheter, men brukes også av noen til å identifisere unike produksjonsbatcher.
Referanser
[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- GS1 Norway (tidligere EAN Norge)
- Produktsøk etter GTIN
- Barcodes 1D, 2D Encoder/Decoder Arkivert 24. juli 2008 hos Wayback Machine.
- EAN Database
- OpenEANDB Arkivert 20. august 2014 hos Wayback Machine.
- SGTIN of flere standarder