Hopp til innhold

Georg Benda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Georg Benda
Født30. juni 1722[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Benátky nad Jizerou
Staré Benátky[4]
Død6. nov. 1795[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (73 år)
Bad Köstritz[5][4]
BeskjeftigelseKomponist, pianist, fiolinist Rediger på Wikidata
Embete
  • Hoffkapellmester (1750–) Rediger på Wikidata
FarHans Georg Benda
SøskenFrantz Benda
Johann Georg Benda
Joseph Benda
Anna Františka Hatašová
BarnFriedrich Ludwig Benda
Heinrich Benda
Justina Benda
Christian Hermann Benda
Carl Ernst Eberhard Benda
NasjonalitetTyskland

Georg Anton Benda (tsjekkisk Jiří Antonín Benda; døpt 30. juni 1722 i Benátky nad Jizerou, død 6. november 1795 i Bad Köstritz) var en böhmisk kapellmester, fiolinist og komponist.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

I 1741, da Benda var 19 år gammel, utnevnte kong Fredrik II av Preussen ham til andrefiolinst i sitt berlinske slottskapell. Året etter kom han til Potsdam som komponist og arrangør for sin eldre bror Franz, som selv var en dyktig komponist og fiolinist. I 1749 ble han Gottfried Heinrich Stölzels etterfølger som kapellmester hos hertug Fredrik III av Sachsen-Gotha-Altenburg. Her videreutviklet han sine ferdigheter som komponist, både innen religiøs musikk, og innen opera. Hertugen lot også Benda reise til Italia for å studere opera.

Bendas største musikalske fortjeneste var innen musikkdramatikken, særlig med melodramaet, hvor også Mozart lot seg påvirke av Benda. Ariadne auf Naxos fra 1775 regnes som Bendas fremste verk. Foruten operaene skrev han en operette for barn, kirkemusikk, vokalmusikk, om lag 30 symfonier, klaversonater, ti cembalokonserter og 11 filionkonserter.

Han døde i Bad Köstritz, 73 år gammel. Sønnen Friedrich Ludwig Benda (1752–1796), som kun overlevde sin far med et snaut år, var orkesterleder i Hamburg, Mecklenburg og Königsberg.

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]

Georg Benda har fått en viss herostratisk berømmelse i musikkhistorien, fordi han er ansvarlig for at store mengder av verkene til forgjengeren ved hoffet i Gotha ikke er bevart. Det lille som er igjen etter Stölzel viser at han var den langt mest betydningsfulle komponisten av de to, likevel skrev Benda i 1778: «... Bare de beste av min forgjengers arbeider, de som selv i dag kan brukes som kirkemusikk, er tatt vare på, siden jeg allerede for lenge siden skilte det ut fra det ubrukelige søppelet og oppbevarte det i huset mitt.»[6]

Operaer av Benda

[rediger | rediger kilde]

Referanser og noter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Česká divadelní encyklopedie, Česká divadelní encyklopedie ID 474, encyklopedie.idu.cz, besøkt 16. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, abART person-ID 37591, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 3113, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ "Nur die besten Arbeiten meines Vorgängers, von welchen man noch izt beÿ den Kirchen-Musiken einigen Gebrauch machen könnte, sind gerettet, weil ich solche schon vor langer Zeit von dem unbrauchbaren Wuste abgesondert und eigends in meinem Hause verwahrt habe."

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]